Teach me

fixedrea

Jeg bobler over av motivasjon og inspirasjon og lyst rundt foto for tiden. Motivasjon og lyst til å bli best! For om man sikter seg inn på å bli best, så kommer man – med mye jobbing – uansett langt på vei mot å faktisk bli det. Og på god vei til å bli best = ganske så god! Så da er det kanskje ikke så farlig om man ikke blir aller, aller, aller best og rikest og mest famous, så lenge man blir dritgod allikevel!

Jeg er dessuten veldig glad for at jeg ikke gikk på skolen da jeg egentlig skulle. Jeg søkte i 2010, og kom inn da og. Da var jeg ung, dum og med et ego og en selvtillit som fungerte som skylapper. Jeg var best, jeg visste best og jeg skulle bli famous. Ferdigsnakka. Jeg så ingen feil med bildene jeg tok som jeg likte. Hadde jeg fått kritikk på den tiden, hadde jeg aldri klart å bruke den konstruktivt som jeg klarer i dag. Nå gleder jeg meg til å få kritikk! Kritikk er det beste hjelpemiddelet for å bli bedre i det man driver med, og selv om jeg ikke er like blind på mine egne feil og mangler nå lenger, så er det ikke alltid like lett å sette fingeren på akkurat hva som er feil eller hva som kan forbedres. At noen kan hjelpe meg med den delen ser jeg på som den største fordelen med å i det hele tatt gå skole.

Jeg fikk skryt her om dagen, og da kom spørsmålet hvordan blir det når du får kritikk da? Det ble visstnok sagt med litt spøk i stemmen, men jeg svarte seriøst; Jeg gleder meg til å få ordentlig kritikk, for da skal jeg først bli litt forbanna på meg selv, så skal jeg løpe ut og ta nye, bedre bilder med en eneste gang – som jeg selvfølgelig skal klaske i bordet og samtidig si SÅNN DA! Og klarer jeg det ikke da heller, så repeteres den runden der helt til jeg får en stor tommel opp. Jeg vil bli så god som det overhodet er mulig at jeg blir, og jeg er villig til å jobbe veldig hardt for å komme dit. Jeg tror aldri jeg har satt så stor pris opp-og nedturer, og den livserfaringa det har ført med seg, som nå. Å få kritikk på bildene mine av dyktige mennesker som vet hva de prater om og som har holdt på med foto i mange, mange år, er absolutt ingen sak å takle satt i kontrast til alt annet jeg har av utfordringer. Dette er dessuten selvvalgt. Dette er bare gøy. Kritikk er ingen utfordring – det er det beste læringsverktøyet jeg vet om.

Del

5 Kommentarer

  1. oktober 4, 2015 / 10:00

    Yepp. Keep it comming!!! ?

  2. oktober 4, 2015 / 10:02

    Og så er det jo stor forskjell på konstruktiv kritikk som dette her er, og at folk bare kritiserer deg sånn uten videre liksom. Det er ikke like gøy

    • oktober 4, 2015 / 10:06

      Sant. Men jeg har egentlig lært å ikke bry meg så hardt om det heller, sånn jevnt over. Mennesker er mennesker, og the human race er en rimelig begredelig art. Haha!

      • oktober 5, 2015 / 19:09

        God innstilling!

  3. oktober 4, 2015 / 15:40

    Det er en mening på alt. Og det virker som du har de rette tinga rundt deg og det som passer for deg nå! Lykke til videre =)

Legg igjen en kommentar til Tine Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.