Unødvendig irritasjonsmoment

Nå skal jeg uttrykke min irritasjon over ting jeg ikke kan noe om. Idag; Sykling. Som sport. Du vet, Tour de France og sånn skit. Ikke bare er det kjedelig å se på (annet enn det siste minuttet på hver etappe), men det er også en helt latterlig sport hvor det er greit nok å være tapere! Ikke tro at jeg er en av de fotballmødrene som står på sidelinjen og roper at de beste spillerne skal få spille mest, altså. Men dette er faktisk snakk om en sport for voksne mennesker som lever av det. Hvordan i all verden kan det da være greit å bare bli en hjelperytter!? Er ikke det litt… kjipt?

Også har vi den regelen da – at man kun får en pengebot om man sykler bak en følgebil, og får fordelene det hører med ved det. Du vet, luftmotstand og sånt som jeg heller ikke kan noe om. Desto rikere man er, desto mer juks kan man tillate seg med andre ord! Er ikke det også ganske latterlig?

Nå har jeg altså skrevet masse irriterende med sykkelsporten, og enda ikke nevnt doping. Og det gidder jeg ikke si så mye om heller, for det er allmennkunnskap. Det finnes vel ingen sport som er like neddopa som sykkelsporten. Og til slutt vil jeg bare si, nok en gang, hvor grusomt kjedelig det er å se på dette på tv, helt til det siste minuttet. Hvorfor sykkelsporten er populær, skjønner jeg ingenting av. Og sånn. Nå har jeg fått ut masse unødvendig irritasjon om ting jeg ikke kan noe som helst om. (Så rett meg gjerne om jeg har bæsja på leggen noen steder her.) So long. Hugs.

Share:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.