La menn være menn

Jeg ler mye. Ikke bare av morsomme ting, men også av menn. In a bad way. Det er kanskje ingen hemmelighet for de som kjenner meg at jeg liker… Vel. Ikke gutter. Jeg liker menn. Mainnemainnj, på godt trøndersk. Det er egentlig ganske frustrerende, siden antallet menn… Nei, stryk menn. Jeg mener: Siden antallet gutter med hvit v-utringa t-skjorte nesten ned til navlen, med hipsterskjegg og sidecutsveis vokser som klamydia i Tromsø. Nappa øyenbryn, ekslusiv håndkrem og toalettmappe på størrelse med en liten koffert er tre ting jeg gjerne vil ha for meg selv – og ikke dele med kjæresten.

Det snakkes mye om jenter og jenters ønske om idealkropp, om trender og om press om det ene og det andre. Men det prates for lite om menn, partysvensker og hipsterskjegg. Nå ser alle menn like ut. Alle har det der lange, kjipe skjegget, går i trange jeans og en rockete t-skjorte, som er omtrent like ekte rock som Hello Kitty. Eller som t-skjortene fjortenår gamle jenter kjøper på H&M; The Hives ser kult ut. Er det en norsk gruppe, eller…?

Nå må vi ikke misforstå, heller. Jeg er ikke ute etter en mannemann om brøler høyt og som ikke kan vise følelser overhodet – i frykt for å bli sett på som svak eller homofil. En mannemann er ikke redd for å være seg selv, fullt ut. Med følelser og hele pakka. Det er vel akkurat det som er greia. Jeg syns det er så enormt kjedelig når alle menn går i trendfella, og alle ser ut som a brother from another mother, lissom. Hva skjedde med særpreg? Hva skjedde med mangfold? Og hvorfor skal alle menn slanke seg mer enn missejenter før Miss Universe!? Hvor ble det av menn som er store nok til at de kan slenge armene rundt jenta si og få henne til å føle seg trygg? Det er ikke meningen å høres veldig antifeministisk ut her altså – jeg bare syns det er sykt digg å kunne føle seg litt liten og jentete i store bamsearmer. Det må vel være lov…

Vel, nok om det. Jeg har jo lært at man ikke skal kaste stein i glasshus, så derfor har jeg for anledningen til dette blogginnlegget virkelig tatt meg sammen selv og, og både ryddet leiligheten og bakt ferske rundstykker – på morsdagen og alt! Jeg kan jo ikke kjefte på at menn flest ikke er som jeg ønsker, om jeg sitter i en leilighet som er så rotete at det ikke er mulig å finne to reine sokker en gang. Det er ikke særlig sexy, vel? Så her kommer et bevis på at det faktisk finnes en husmor i meg og! Litt kvinneskills, lissom! Ikke bare fotball, øl, poker og styrketrening, haha! Og siden jeg høyst sannsynlig blir nedrent av friere nå; Jeg har funnet en mannemann, jeg. Frierbrev not needed. Ble du nysgjerrig…? Muhaha. Hugs!

rundstykker

Del

5 Kommentarer

  1. februar 8, 2015 / 14:41

    Ååååh haha nå ler jeg så tårene triller! Jeg er såååå enig i det du skriver altså – Jeg vil også ha en mainnemainnj!! :D

    Og ja, nå ble jeg veeeldig nysgjerrig på denne mannen du teaser oss med altså! ;) Er du lykkelig!?!? :D Yeey! :D

  2. Bjørg
    februar 9, 2015 / 00:46

    Mainnemainnj? På godt trøndersk?
    Da har du misforstått. Eller? Da jeg vokste opp (altså i min barndom), var en «mainn-mainn» det samme som en homse ;.)

    • Drea
      februar 9, 2015 / 08:27

      Ja, jeg fikk høre det! Haha! Men mainnemainnj er ikke homse nå lenger, i alle fall… :b Det høres ut som mission impossible!

  3. Bjørg
    februar 10, 2015 / 01:09

    Du vet det er noen år siden jeg «vokste opp»… Ordet homo eller homse eksisterte ikke da. (Nesten) ingen som VAR det heller, trodde vi. I dag kjenner jeg heldigvis flere :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.