Outside

Sånn så min gårdag ut.

Hos mamma i går. De har bygget hytte med flere etasjer i trærne. Opp den første trappa finner man en stamp, og videre opp er det ei koselig, lita hytte. Utrolig stilig. Gizmo er fremdeles korthåra, men nå ligner han i det minste på et lite lam. Så det vokser da ut, og han er så myk, så myk. Vilja leker med dukke og vogn, som den jentejenta hun er. Jeg var jo så guttejente at det halve egentlig hadde holdt i massevis til både meg og resten av jentene i barnehagen/på skolen (ja, for det ga seg ikke før jeg ble fjortis!), så her om dagen spurte jeg Vilja om hun ikke hadde lyst til å begynne på fotball. Eller håndball, da. Eller kanskje vi skulle leke litt med biler. Svaret var kort, men lengre enn «ja». Svaret var «nei». På flekken. Så da får jeg vel kanskje heller foreslå ballettdans og barbieborg. Men hey. jeg klager ikke. Drømmen er jo å få ei jentejente som elsker rosa kjoler når man først får høre at man skal bli mor til ei lita jente. Det har alltid vært gøy, og Vilja er søtest i verden. Og jeg vet allerede nå at hun kommer til å bli verdens beste mamma når den tid kommer (om cirka hundre år). Dukkene lider ingen nød, for å si det sånn. Hun imponerer meg. Ja, jeg er også så heldig – som så mange andre foreldre – at jeg har verdens beste vidunderbarn.