Vilja og jeg på bytur. Hotell, lekeplass, godteri, barne-tv, shopping, onkel Jørgen, gøy.
Jeg vet alle sier det. Jeg vet alle babler i vei – ustanselig – om hvor fine, smarte og supre barn de har. Hvor mye mer mening livet får når de blir foreldre. Hvor godt det er når fireåringen legger armene rundt halsen ens og sier «mamma, jeg elsker deg og du er den beste mammaen i hele verden». Jeg vet alle bare pøser ut om alt det der, og jeg vet hvor irriterende det er. Men allikevel er jeg bare nødt til å slenge meg på. For all del – jeg skal ikke male alt rosenrødt. Jeg er helgemamma. Annenhver helg får jeg være sammen med fireåringen min. Det er absolutt ikke nok, og hver dag er jeg redd for at hun, litt etter litt, skal miste den viktige, gode kontakten med meg. At hun, litt etter litt, skal glemme å sette pris på meg. Men nå skal jeg ikke gå mer innpå akkurat det der, for det er ikke poenget nå. Poenget er… Sånne dager som i dag. Det er poenget. Når Vilja først spør meg om jeg er glad, og deretter forteller meg at jeg er den beste mammaen i hverden. Sånne dager som i dag gjør livet faktisk mye mer meningsfullt. Dager som i dag setter ting i perspektiv. Det skyver vekk enhver bekymring om at jeg skal bli glemt som mamma. Dager som i dag gjør meg rosa innvendig og ut. Og da pøser jeg ut med det så mye jeg vil. For dager som i dag – det er ekstremt gode dagaer. Og gode dager jo intet mindre enn meninga med livet.
Jeg er ikke mamma selv, og kan ikke sette meg inn i de tankene du har om å være helgemamma og å se Vilja mindre enn du ønsker, men gjennom den teksten der satt jeg med gåsehud. Hun blir jo bare eldre og eldre, og får bedre og bedre hukommelse, så jeg tror ikke du skal bekymre deg for at hun glemmer deg. Har fulgt bloggen din siden litt etter Vilja ble født, og har fått inntrykk av at du er en veldig god mamma for henne, og at Vilja ikke har noen grunn til å skulle glemme deg.
:)
Synes dette var bare fint, jeg : ) (altså, ikke irriterende på noen som helst måte)
Kvalitet går foran kvantitet ❤