These days.

I går. Karianne.  Rocky Schenck. Jobb i garderoben på Familien. Men tilbake til Rocky Schenck. Ikke hørt om han, sier du? Vel. Det har jeg. Han er blant annet mannen bak musikkvideoene Where the wild roses grow (av Nick Cave og Kylie Minogue), Henry Lee (av Nick Cave og PJ Harvey) og Hometown Glory (av Adele). Og selvfølgelig mye annet utrolig bra. Han er fotograf og musikkvideoprodusent, og i går var jeg på foredrag med ham på Fotofagskolen. En kjempeinspirerende, morsom, dyktig og hyggelig fyr han der. Og dessuten litt gal. Bare se på denne videoen for eksempel. Sykeste jeg har sett på lenge. Jeg liker og hater det på samme tid. Det er nesten så jeg føler meg litt brydd og fisefin. Og det… er jo en ny følelse. Derfor liker jeg det. Ikke for at jeg liker å være brydd eller fisefin, eller vil være det, men for at det alltid er et godt tegn for kunsten sin del at jeg føler noe jeg vanligvis ikke gjør. Regner med Rocky ville ha sagt «mission accomplished» på den der.

Jeg har dessuten tenkt litt på dette med fotografi. Altså, det å lære å bli en god fotograf. Man kan bli god av å lære alt teknisk og sjit og greier, men jeg har bestemt meg for at det ikke holder. Enten så har man det, eller så har man det ikke. Enkelt og greit. God kan man selvfølgelig bli om man ikke har det også, men… Ikke topp. Og da er det ikke tekniske kunnskaper som teller. Det er følelsen. Hva man klarer å se. Hva man klarer å tolke. Hva man klarer å formidle. Formidlingsevne kan sikkert læres til en hvis grad det også, men… Det er ikke alt man kan lære å skjønne. Og for å formidle (godt) så må man jo skjønne! Skjønner..? Jaja, uansett. Jeg skal jobbe meg ferdig nå, så jeg kan sove etterpå. Trøtt. Og jobb på Familien i natt også. Hugs!

Ett til av Karianne, bare for at hun er så fin når hun smiler.