(For lat til å retusjere brilleglasset.)
Det finnes utallige datingnettsider der ute. Jeg mener… Det kryr av dem. Og selv om jeg personlig ikke hadde tatt turen innom noen av dem om jeg så hadde fått penger for det, så er det allikevel sosialt godkjent. I alle fall mer enn tidligere. Om man som et par sier at man møttes på Match.com, Sukker.no, Deiligst.no eller hva det nå er alt heter, så er det ikke mange som får skrekkslagne øyne og hakeslep lenger. Det har blitt normalt. Det har blitt et kjent fenomen. Det sjokkerer ikke lenger. Det er ikke lavstatus. Man dømmes ikke lenger som person av den grunn. Det har blitt sosialt godkjent. Men, det komiske med det hele er at om man switcher bittelitt på settinga, så forandrer alt seg. Om noe så mye som minner om en kontaktannonse etter vennskap så hagler latterbrølene veggimellom før man i det hele tatt rekker å si «hei». Pang! og man er stemplet som «ensom taper» lenge før forsvarsmekanismen rekker å slå inn. En venneløs, ensom taper. Tre ord som antagelig er nok til at både du og jeg skaper oss et visuelt bilde av hvordan vedkommende ser ut. Hvordan vedkommende er. Jeg spør meg selv; siden når ble det å være ensom synonymt med å være en venneløs taper? Og kanskje enda viktigere; har såkalte «tapere» et lettgjenkjennelig utseende og en spesifikk måte å være på, siden vi kun trenger tre ord for å se for oss et helt menneskeliv..? Bare en tanke.
Knallbra innlegg! Det er nok veldig mange flere enn man tror som er ensomme i dagens samfunn.
Det er jo blitt veldig normalt! Selv om jeg heller skulle truffet drømmekaren på Rema 1000, siden han jobber der og jeg er litt betatt :P
Enig med deg, altså. Jeg er selv medlem på aktivitetsvenner.no (ikke sånn superkativ akkurat for øyeblikket…), og har blitt kjent med en av mine aller beste venner der!
Jeg er en av dem som har mistet kontakt med nesten alle fra ungdomsskolen og barndommen, og jeg TRENGER nye venner som er mer lik meg selv. Men, sær og snodig som jeg er, er ikke det den letteste sak i verden. Merker også at folk ser litt rart på meg når jeg forteller dem at jeg blir kjent med venner på nett, og det er litt… ekkelt. Man føler seg jo som en ensom taper innimellom. Men jeg har nok alltid blitt sett på som litt utenfor og annerledes, så begynner å bli vant med det ;-)
Likevel hadde det vært greit å møte noen som var litt mer…meg.
Tror aldri jeg har kommentert noen blogger før, men klarte ikke å la være nå..
Er kanskje i det triste og ensomme hjørnet nå, men pytt pytt.. Det er nok flere enn man tror som er ensom nå til dags. Jeg merker også at vennskap, eller rettere sagt mangel på vennskap er noe som er litt tabu å snakke om. Jeg har ca 250 overfladiske venner på facebook, men kan ikke med hånden på hjertet si at noen av de er eller har vært en god venn av meg. Jeg har i alle år gitt masse av meg selv til de jeg har trodd (eller kanskje håpet) var mine venner. Men har aldri hatt en skikkelig god venninne å dele sorger og gleder med. Jeg ser nå at jeg alltid har blitt utnyttet, om jeg kan bruke det ordet. Mine «venninner» har brukt meg til å komme seg videre i livet, og når de har klart det, så har de «dumpet» meg, og jeg står der nok en gang ensom igjen med skjegget i postkassen. Jeg er ofte veldig god å ha når det gjelder ting som skal fikses, tjenester osv. Jeg er for dårlig til å si nei rett og slett. Jeg blir ikke hørt, jeg blir ikke sett for den jeg er. Jeg er alt i alt bare veldig trist. Er nå blitt voksen, og ser selv at jeg blir brukt om og om igjen i venninne-situasjoner, men er i grunnen bare blitt likegyldig til det. Har innfunnet meg med at jeg aldri kommer til å finne en ekte venninne. Har i grunnen ofte tenkt tanken om en kontaktannonse for å finne en venn/venninne, en til å stole på, en som har tid til å lytte til meg og ikke bare til seg selv, men er for feig til å tørre det..
Takk for en fin blogg Drea, har hengt med ganske lenge nå. Du skriver reflektert og flott, er flink til å engasjere :)
Mine: huff, så fælt å høre! Det er jo ikke sånn det skal være. Og jeg syns så absolutt ikke du skal gi opp! Det er nok som du sier – det å være ensom er et tabulagt tema, og jeg tror mange fler sliter med det enn vi kanskje tror! Og du – ikke gi opp å finne en god venninne eller to altså. De vokser helt klart ikke på trær, men DE ER DER. :) Og de kan være uendelig gode å ha! :)
Takk for omtanke :) Jeg skal ikke gi opp. Og jeg tror ikke «tapere» har et lett gjenkjennelig utseende. Jeg tror rett og slett at mange har en for travel hverdag til å ta seg tid til andre. Det fungerer for noen, mens det ikke fungerer for andre.
Meg og deg, da? ;)
Veldig, veldig bra skrevet! Det er nok flere ensomme enn vi tror der ute.
På ingen måte. Jeg brukte nettby masse, ikke fordi jeg var venneløs (hadde tross alt to venner), men det krydde ikke akkurat av dem. Jeg ler ikke av tanken, jeg synes den var fin. Jeg har møtt mange jeg ser på som gode venner over internett. Jeg er ikke så flink med dem nå lenger, men det er bare fordi jeg har fått mange flere fysiske venner i de senere årene. I dag skal jeg feire bursdagen min og får rundt 25 stykker på besøk (de er alle gode venner), så jeg føler vennekretsen har økt litt.
..greia var at jeg bor på et øde sted, og da jeg gikk på barne-og ungdomsskolen var det bestemt at jeg ikke skulle snakkes med. Fryktelig dumt, men realitet. Det var også de to vennene mine. Å da komme i kontakt med mennesker som ikke «vet» at du ikke skal snakkes til, var fantastisk! Så.. tanken min er bare at det er en god ide! (:
Wauw, fantastic photo!!Beautifully done.
Aktivitetsvenner.no burde jo vært omtalt mer i en artikkel om vennskap.. Hvorfor bare nevne date-sider?