Unge jenter – dagens menn? Del 2.

Jeg har tidligere skrevet om positive sider med dagens tøffe, sterke jenter, men som med alt annet har jo også dette minst to sider. I dag kommer det derfor et innlegg om ulempene jeg ser med at jenter er dagens menn. Jeg nevnte likestillingskamp så vidt i forrige innlegg, og det er egentlig der jeg vil plukke opp tråden nå også. Ofte føler jeg noen jenter har et litt for stort behov for å vise verden at jenter nå kan gjøre akkurat som de vil. Akkurat som mannfolk har gjort i evigheter. Nå er det vi jenter som skal pule som menn. Nå er det vi jenter som skal være følelsesløse sexmaskiner som kan dra ut på byen og lete etter en one night stand både på fredag og lørdag, hver uke, uten å få stygge blikk, dårlig rykte eller dårlig selvfølelse. Derimot skal vi bli sett opp til. Hun der har draget. Hun får hvem hun vil. Og vi skal føle oss som menn. Som konger. Som dronninger. Som de tøffeste. De kuleste. De mest sexy. De mest spennende. Vi skal rett og slett føle oss som Samantha Jones i Sex and the City.

Så var det dette med one night stands, da. Jeg har alltid sett på det som noe helt greit. Har man lyst, har man lov. Allikevel har jeg ikke følt meg så veldig høy i hatten de få gangene jeg har rotet meg bort i en sånn situasjon, og har egentlig veldig sjelden fått noe godt ut av det. Det slo meg plutselig hvorfor. Tenk litt over det. En optimal one night stand er jo rett og slett middelmådig sex. Det er det beste utfallet av en one night stand. Om den ikke fører til gjentagelse da, men da er det jo ingen one night stand lenger. You see? La oss dele opp seansen med tre forskjellige utfall (selv om mellomting av disse tre selvfølgelig også hender – i blant). 1. Sexen er så skremmende dårlig at man heller har lyst til å løpe naken nedover Nordre gate midt på lyse dagen enn å befinne seg hvor man for øyeblikket befinner seg, og man løper vekk derfra så fort man får sjansen. Dessuten så skjemmes man i mange år etterpå. 2. Sexen er ekstremt bra. Så bra at man ikke klarer å tenke på annet, og så bra at man gjerne vil gjenta hele seansen. (Som igjen fører til a) gjentagelse eller b) stor skuffelse). Eller 3. Middelmådig sex. Helt greit. Intet mer, intet mindre. It is what it is. En one night stand. Man ser seg verken fremover eller bakover. Man bare… fortsetter. Som før.

Da kan man jo spørre seg selv – er det verdt det? Det er kanskje ingen big deal, men… Er det verdt det? Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg har ikke så veldig lyst til å skjemmes over antall sexpartnere jeg har hatt. Og hadde antallet vært høyt, så hadde jeg skjemtes. Ikke for at det er feil eller nedverdigende å ha mange sexpartnere altså, eller for at jeg ser ned på mennesker (verken kvinner eller menn) som har det, men for at det antagelig hadde betydd at jeg har gått i samme «fella» gang på gang på gang – enten det er dritbra sex jeg bare får en gang, grisedårlig sex som er så dårlig at jeg får fysisk vondt bare av å tenke på det, eller at jeg faktisk har sagt meg fornøyd med helt grei, middelmådig sex.

It´s all about chemistry. Jeg sier for all del ikke at man skal måtte være i et forhold med noen for å pule altså. Jeg sier ikke at jeg får følelser med en gang jeg har sex med en, og jeg sier ikke at jeg kun kan ha det med noen jeg tror jeg kan få følelser for heller. Jeg sier bare at det kan være greit å vite at det er litt kjemi der før man hopper til sengs og tester det ut ved første møte. (Og da tenker jeg kun på seksuell kjemi. Ikke… generell kjemi. Det kan jo bare komme som en bonus, om det faller seg sånn.) Om man venter litt, så kan man heller finne ut om det kanskje er muligheter for noe bedre enn ei natt med middelmådig sex der. Og med det mener jeg som sagt ikke nødvendigvis ekteskap og fire-fem barn, altså. Det finnes faktisk en mellomting. Det finnes noe mellom det å være en bekjent/venn og det å være en kjæreste. Så lenge man er enige om hvor man står.

Dette innlegget ble noget rotete, og jeg er sikker på at mamma river seg i håret og tenker: «dattera mi har skrevet om sex på bloggen sin! Og ikke nok med det, hun nevnte sitt EGET sexliv også! IIIIHK!» Men det får bare være. Det jeg prøver å si er vel at jeg er litt lei av at vi jenter alltid skal bevise både for oss selv og for menn at vi også kan ha sex uten følelser, at vi kan ha one night stands uten å blunke, at vi kan være tøffe i trynet og aldri føle oss teite. Jeg er dessuten lei av at vi jenter er veldig flinke til å generalisere menn, og jeg er også lei av at med en gang man hinter til at man ønsker gjentagelse av noe så betyr det at man drømmer om forelskelse, forhold, giftemål og kids. Jeg er rett og slett litt lei av at alt skal bli sett så svart/hvitt på. Som om det ikke finnes noen mellomting. Som om det alltid er nødt til å være en sterk og en svak part i… alt. Om du skjønner hva jeg mener. Overhodet. Jeg skal ikke skyte deg om du ikke gjør det altså. Jeg bare babler – igjen.