Unge jenter – dagens menn? Del 1.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Grensen mellom genialt og cheesy er hårfin. Jeg krysser grensa til cheesy til de grader. Ofte. Og det er greit. En eller annen kloking sa engang noe som at «den som ikke våger å gå for langt, kommer aldri til å nå langt.» Eller noe i den duren. Jeg husker jo verken hvem som sa det eller hvordan han sa det, men poenget er da med allikevel. Og cheesy er definitivt å gå for langt. Det er der man havner på de sene nattetimer, når man sitter helt alene i sofaen i ei mørk og kald stue med kun fin og melankolsk musikk som varmeapparat. Triste, melodramatiske låter som pøser på med den ene klisjeen etter den andre, men som allikevel – på merksnodig vis – til og med klarer å treffe noe i en kyniker som meg selv. Det eneste som mangler er ei halvtom flaske vin og et vindu i femte etasje med utsikt uttover en tilsynelatende stille by. Og kanskje ei gammel skrivemaskin, litt hjertesorg og iskrem. Masse iskrem.

Forrige helg fikk jeg høre at jeg var for mann når det kommer til følelser. (For jeg tar meg den friheten til å tro at det var det denne noen-og-tredve-år-gamle mannen siktet til, og ikke utseendet mitt.) Når en som ikke kjenner deg sier at du er kald og følelsesmessig litt for mann – er det da man skal bli kjempefornærma, presse frem noen skikkelig jentetårer og legge ut om en skadet sjel og tillitsproblemer, eller skal man smile, takke for komplimentet og klappe seg selv på skuldra? Og samtidig tenke at vedkommende er ekstremt pompøs, og kanskje til og med litt sjåvinistisk som velger å komme med en kortfattet, men direkte analyse av en fremmed? For hey, om man allerede har blitt dømt selv, så bør det vel være lov å dømme litt tilbake. Uten at noen skal bli fornærmet av den grunn.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på utsagn som er ment negativt, men som jeg egentlig bare ser positivt på. Å få høre at man er litt for mann av en som tilsynelatende virker sjåvinistisk er jo absolutt et kompliment i min verden. Jeg oversetter det til å bety at jeg ikke kun er ment til å stå på kjøkkenet og lage mat, om du skjønner hvor jeg vil hen. At jeg har bein i nesa, tåler litt og kan klare å holde følelser på avstand om det trengs. Som ikke tyr til tårer hver gang jeg møter motgang. Du vet – at jeg ikke lett tyr til ting en sjåvinist vil se på som svakhetstegn. At jeg er litt mann der. At jeg vet hva jeg vil og tør å gå for det. At jeg tør å reise meg selvsikkert opp og si det jeg mener. At jeg rett og slett er… selvsikker. 

Kanskje beviser det faktum at jeg velger å ta noe som var ment som en fornærmelse fra det motsatte kjønn som et kompliment, at det faktisk ligger noe i det. At om vi hadde levd i et mannestyrt femtitall, så ja, da hadde jeg nok vært litt mann. Unge, sterke og flinke jenter er dette århundrets menn, og det er godt å vite at noen menn der ute ser på meg som en av dem. Og ikke minst; det er godt å vite at de til og med ser på det som litt truende. For det er konklusjonen min, nemlig. Noen menn syns jenter med bein i nesa er truende, hvis ikke hadde det vel aldri blitt sagt som en fornærmelse. Man kan si mye om feministprat, brente bh´er og likestillingskamp, men en ting er sikkert; jentemenn er kommet for å bli.

Del

13 Kommentarer

  1. november 10, 2011 / 12:00

    Du skriver så bra. Trur jeg er enig i alt.

  2. november 10, 2011 / 12:42

    Jeg er kynisk og veldig tja, jeg har ikke så mye følelser selv. Jeg har ingen problemer med å stå opp og si det jeg mener og generelt gjøre akkurat det jeg vil. Skål for oss jentemenn!

  3. november 10, 2011 / 12:48

    Jeg er enig i konklusjonen din, noen menn ser på sterke kvinner som en trussel og gjør det meste for å holde dem nede. Men jeg velger å kalle meg sterk person, hvorfor skal kjønn avgjøre hvordan vi oppfører oss, og hvorfor skal hvordan vi oppfører oss si noe om kjønnet vårt?

  4. november 11, 2011 / 02:04

    Dette innlegget er på forsiden av Femelle.no. :)

  5. Anita
    november 11, 2011 / 22:56

    Du skriver veldig bra, Andrea!
    Men jeg hadde nok ikke tatt det som et kompliment om jeg ble kalt «for mann». Er noe med det jeg føler rett og slett er ufint sagt. Nå vet ikke jeg helt settingen du fikk høre dette i, men det skal nok mye til før JEG ikke oppfatter det frekt..hehe:p

  6. november 12, 2011 / 14:12

    Dette innlegget simpelthen elsket jeg! AMEN.

  7. november 12, 2011 / 14:20

    AMEN!
    Det handler ikke bare om følelser, men bare simple saker som det å game, musikksmak, elske fotballkamper og gå på boksing blir av enkelte gutter (jeg sier gutter, siden jeg er såppas ung enda), sett på som negativt fordi vi blir for like dem. Mens andre gutter igjen fort faller for sånne jenter.
    GO likestilling og til H med gamle normer. Jeg skal skifte bildekka mine selv.

  8. november 12, 2011 / 16:25

    Hei søta, fikk vite at vi skal treffes om ikke mange ukene. Bilder til nettbutikken. Gleder meg masse til det og til å treffe deg. Du er så flink og fin og jeg ble kjempeglad da reidun fortalte at du skulle ta bilder! :D

    Mange klemmer! <3

  9. november 12, 2011 / 23:31

    Du er skikkelig flink å skrive!

Legg igjen en kommentar til Sigrid Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.