PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Forrige søndag hadde vi besøk av mormor og mosse, og etter at vi hadde vært på lekeplassen og lekt ei stund så gikk vi til bensinstasjonen for å kjøpe boller og brus. Og litt «sjokke» eller «sjokoage», som Vilja veklser mellom å si, som selvfølgelig er sjokolade. Brus og sjokolade slo an like bra som alltid for godtegrisen, og det gjorde selvfølgelig også besteforeldrebesøk. Vilja elsker å ha folk på besøk, og blir alltid like lei seg når folk må dra. Da kommer surleppa og tårene frem, og hun nekter å gi ha det-klem. Jeg forstår henne godt. Det er alltid mye morsommere å si «hei» enn «ha det». Jeg husker godt hvor trist jeg ble da jeg og Jørgen (tvillingbror) tok tog alene, og mamma og pappa stod igjen på perrongen og vinket. Det var jo rett og slett hjerteskjærende, men gikk heldigvis over så fort vi kom frem til farmor og farfar på Steinkjer. Så ble det trist å vinke ha det til dem også, da det var på tide å dra hjem igjen. Er det ikke typisk? «Ha det» er alltid mye verre. «Hei» er bedre.

Photobucket
God morgen! Som en bra start på dagen så gir jeg dere noen av de sangene som spilles mest på min Spotify for tiden. Bare for at jeg liker dem så godt, og for at jeg elsker å få musikktips selv også. Kanskje noen av dere også setter pris på det like mye som jeg gjør! Så. Gi meg gjerne sangtips i retur, om du mistenker at du har nogenlunde samme musikksmak som meg. Nå skal jeg straks ta buss (med musikk på ørene, selvfølgelig) til skolen, og når jeg er ferdig der er det rett på jobb på Fame til klokka åtte ikveld. Lang dag, as usual! Ha en fin dag, alle. Hugs!

Mumford & Sons – White blank page

Mutemath – No Response

Kråkesølv – Nordavind mot varme kinn

Departure – Gravity

Ane Brun – These days

Amish 82 – Crocodile

Sixx: A.M. – Skin

Incubus – If not now, when?

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

I dag tok jeg tattis! Ovenfor ser dere bilder fra prossessen, og de er det flinke og snille Elin Iversen som tok for meg. Jeg er kjempefornøyd med hvordan den ble! Jeg mener… jeg er virkelig superhappy. Den ble såååå fin! Det var Stoyan på Trondheim Ta2 som tok den, og han kan jeg absolutt anbefale om noen av dere også skulle ha lyst til å ta en tatovering. Trykk «liker» på Facebookpagen deres, så får du se masse fine tatoveringer som kan friste deg til å ta en selv også.

PhotobucketPhotobucket Here it is! Med litt plastikk og sånn på, da. Oppdatert! Nytt bilde uten plastikk også nå! Fine bilder (tatt med kameraet og ikke webcam) kommer så fort den har fått gro! Så… Hva syns dere?

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går var jeg faktisk foran kamera, og ikke bak for en gangs skyld. Karianne Kaas går på Norsk Fotofagskole og hun tok bilder av meg, og om du trykker på navnet hennes kan du se fler av bildene. Jeg hadde det gøy foran kamera også, jeg! Og Vilja sneik seg selvfølgelig med på noen bilder hun også, linselus som hun er. Skulle tro hun var lei av å bli fotografert, men neida. Hun stilte seg opp rett foran meg, hun. Center of attention! Tihi. Men nå må jeg fikse meg klar til skolen. Ciao!

Photobucket
Her kommer en liten sniktitt fra gårsdagens bryllupsfotografering. Gratulerer så mye til Hilde og Daniel! Back to work. Hugs!

Photobucket

CC Cowboys @Byscenen, 2011. 

Flott å høre at dere liker min nye look! Jeg digger det selv også – føler meg tusen ganger freshere enn jeg har gjort de siste månedene. Jippi! Dog, akkurat for øyeblikket føler jeg meg ikke spesielt fresh. I dag var det halvdagsbryllupsfotografering fra 09-16, deretter dro jeg til søstersen og var supermamma/tante. Laget mat, badet to barn, herjet og var morsom (de lo! Jeg lover) og brukte opp de aller siste kreftene jeg hadde igjen virker det som. Jeg og Vilja kom oss hjem til litt over åtte, og da var det bare for Vilja å hoppe rett i seng. Og nå sitter jeg her – rimelig sliten og ikke lenger så fresh, verken på håret eller ellers. Jeg tror faktisk jeg kan lukte min egen tåfis… Æsj. Så nå skal jeg endelig komme meg i dusjen (etter å ha vært som en paralysert zombie i sofaen helt siden halv ni), og deretter blir det funlightgele (jeg er avhengig) og en eller annen tv-serie. Og høyst sannsynlig en kopp med grønn te også. For det er jeg også avhengig av. Og Ane Brun – These Days. (Finnes her.) Fint.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketI dag gikk jeg på butikken, som ganske så vanlig er, handlet mat og litt helgegodteri til Vilja, og da jeg gikk forbi hyllene med hårfarge så tenkte jeg plutselig… «Ja, shit. Hvorfor ikke?» Så kjøpte jeg en farge, dro hjem og klasket det oppi håret før jeg rakk å tenke meg om. Og her er resultatet. Ganske så overdrevet før og etter-bilder, selvfølgelig. Sånn som det skal være. Du vet – null sminke, skittent hår, stygg posering og trøtt tryne på før-bildet, og et litt mer fresht etterbilde. Så nå er jeg altså litt kobberrød brunette. Eller noe i den duren! Hva syns dere? Jeg liker det. Forandring fryder – spesielt når man både ser ut og føler seg som en dass fra før!

Vilja på Idolaudition 2011!

Jepp, så kom det en liten video plutselig da. Kunne jo selvfølgelig gjort dette til et stort og flott prosjekt, men det har jeg høyst sannsynlig ikke tid til før i totusenogførti, så da ble det gjort på ti minutter istedet. Og resultatet er selvfølgelig deretter også, but that´s not the point. Litt gøy var det da allikevel… Sant? Ehe. Enjoy!

Photobucket

Modell: Susanna Grønbæk     Hår & Make Up: Monica Damli Arntzen

Faen, jeg vil så ekstremt! Jeg skal ikke engang prøve å forklare følelsen jeg aldri gir slipp på. Følelsen som alltid ligger i nærheten, alltid klar til å motivere, presse og utfordre meg. Den er alltid der, og selv hvor godt jeg kjenner den er det umulig å fortelle med ord hvor viktig og fantastisk den er. Du vet, følelsen man får av å holde på med noe man liker så godt at man glemmer alt annet. Man glemmer tid og sted. Man glemmer om man ikke føler seg helt bra eller har vondt, eller om man har dårlig tid og mye annet å gjøre eller om man ikke har spist på mange timer. Man glemmer virkelig alt annet, og er så fokusert at man antageligvis ikke hadde lagt merke til en galopperende elefant engang. Eller ti.

Jeg setter på vannkokeren, finner frem tekoppen, åpner et bilde i photoshop og vips! jeg er der. I flytsonen. Trestolen jeg sitter på foran iMacen som står på spisebordet er hard og vond, men det merkes ikke. Jeg ser på klokka. Snart tjueen. Musikken er på. Jeg ser… Nei, jeg stirrer på hver eneste piksel, på hver eneste strek, på hvert eneste korn. Et par tekopper senere er klokka plutselig blitt midt på natta, uten at jeg i det hele tatt har vært i nærheten av så lite som et gjesp engang. Tid – glemt. Det er sånn jeg vil ha det. Hver dag. Være så oppslukt at jeg ikke klarer å dra meg selv vekk fra det jeg holder på med før jeg er ferdig. At jeg våkner av meg selv lenge før alarmen går på morran, på tross av at jeg omtrent nettopp kom meg i seng, og allikevel hopper lettsindig opp av senga med et smil om munnen for at jeg vet jeg snart flyter igjen. Min egen vei, mot dit jeg vil. Mot dit jeg skal, uansett hva andre måtte tro eller mene. Uansett hvor vanskelig eller umulig det er. Uansett hva eller hvem som måtte komme i veien. Jeg bare smiler for at jeg veit at jeg snart får flyte videre, med tekoppen i den ene hånda og drømmekarrieren i den andre. Det er fin flyt, det. Det er fin flyt.
Photobucket