Sosiale mediers forbannelse.

Det gikk opp for meg da jeg stod i dusjen og tenkte over forespørsler og tilbud jeg har fått på facebook i det siste. Etter at jeg ble singel, that is, om jeg kan si det sånn uten å høres jævla innbilsk og kvalm ut. Det slo meg; hvor har det blitt av flørtinga og sjekkinga? Nå er det ikke lenger sånn det er. Neida, man slenger heller ut en hotellnattinvite på facebook. Eller poker hverandre. Det er slutt på å treffes tilfeldig mens man venter på bussen, på kafé eller på biblioteket, gi hverandre blikk og prate. På ordentlig. Man legger til noen man mener har godt utseende som venn på Facebook, poker et par ganger frem og tilbake, sender et brev, og ikke mange brevene senere så slenger man ut en invitasjon til å ta et glass vin eller to. Ut i fra et bilde på facebook. Hva forventer man da? Hvorfor utsette seg for pinlige stillheter, småprat man kan prate om uten å egentlig høre på hva den andre sier, samtidig som man ser etter nærmeste rømningsvei?

Jeg tror også at folk snakker om for mye på facebook. Eller kanskje generelt. Man snakker seg liksom litt ferdig. I dagens moderne samfunn tilrettelegges alt for mest mulig sosial kontakt med omverdenen, så når man møtes har man ikke annet enn været eller tirsdagens episoden av Grey´s Anatomy å prate om. Syns vi seriøst det er rart at skillsmissestatistikken er som den er? Vi er tilgjengelige 24/7, og det folk brukte ti år på å utvikle (i forhold) før i tiden, bruker man knapt ett år på nå. Det vil med andre ord si at om man er så heldig å finne noen man kan leve med i tre hele år, så bør man egentlig feire tredveårsjubileum på dagen. Men istedet for å forberede seg på å dø sammen, så ender man forholdet og lever videre i jakten på en ny (og større) kjærleik.

Photobucket

Det sies at man gifter seg for tidlig i dag. Men hey, de giftet seg tidlig før i tiden også. Problemet er verken at man gifter for tidlig eller med feil person. Problemet ligger rett og slett i at man tilbringer for mye tid sammen i dag. Man prater for mye og for ofte om… alt. Alt moderniseres, inkludert oss mennesker. Vi er som maskiner som hele tiden «forbedres» med tanke på fart og styrke. Vi arbeider raskere enn noensinne, og går derfor tom for arbeid før vi rekker å bli så gamle at vi pensjonerer oss og tar til takke med det vi har. Vi gjør ferdig jobben, og ser derfor, naturlig nok, etter noe nytt å holde på med. Nye oppgaver som gir ny mening i livet. Ting har ikke forandret seg så veldig mye fra før i tiden. Kun effektiviteten.

Så er jo det store spørsmålet hva vi skal gjøre med dette? Slette oss på facebook, kaste iPhonen på havet og sverge til kassettspillere, hustelefon og nabobesøk? Reise tilbake i tid for å få tiden til å gå saktere? Mer stillhet og lengre arbeidsdager? Eller bare godta at ting er som de har blitt, og tenke positivt på det – hey, nå kan man jo faktisk leve tre liv på tiden av ett! Ta tre – betal for en. Livet er på salg! Det er jo… fantastisk!

Del

16 Kommentarer

  1. juli 31, 2011 / 11:19

    Etter jeg sletta facebook for rundt et halvt år siden, har jeg merka hvor vanskelig det er å «følge med». I tillegg glemmer folk deg litt, spesielt hvis det skal skje noe og de skal sende «invite». Reaksjonen til jevngamle er hakaslep når jeg sier at «hei, jeg har faktisk ikke facebook, kan du gi beskjed et annet sted» (eksempelvis). Det slår meg at facebook har blitt en så stor del av hverdagen og verden at det i mine øyne er drøyt. Jeg har det bedre uten facebook, derfor akter jeg å klare meg uten, og har aldri hatt et problem med det.
    Dessuten er jeg enig med deg. Jeg går heller for å bli kjent med folk irl. Det er tryggere og du slipper spesielt store overraskelser.

  2. Randi
    juli 31, 2011 / 12:01

    Virkelig sant! Har faktisk aldri tenkt over det på den måten før.. Du skriver så bra, Andrea.. Skriv mer!!!

  3. juli 31, 2011 / 13:11

    Indeed! Jeg er veldig enig! Jeg tror det suger oss veldig fast, alt som har med internett å gjøre. Jeg liker ikke å stadig være tilgjengelig. Jeg liker ikke at hvem som helst skal kunne få tak i meg på en-to-tre. Og dersom noen ikke får svar på første ring så klikker de jo vinkel :P

  4. juli 31, 2011 / 14:20

    Haha, fantastisk skrevet. Liker hvordan du klarer å sette ord på de tingene jeg selv ikke klarer å formulere i hodet, men som likevel ligger og ulmer. Du er flink du!

  5. juli 31, 2011 / 16:17

    Veldig bra skrevet, skjønner poenget ditt utrolig godt! Syns det er helt sykt hvordan du klarer å sette ord på ting, skulle ønske jeg hadde den egenskapen :)

  6. Kine
    juli 31, 2011 / 21:40

    Så utrolig godt skrevet! Jeg har akkurat samme mening om akkurat dette med forholdene. Er det rart ting ikke fungerer i praksis over lengre tid, når folk omtrent BLIR sammen PÅ facebook før de har møtt hverandre? Du har et meget godt poeng!

  7. A.
    juli 31, 2011 / 22:02

    Hmm, jeg vet ikke om jeg er helt enig med deg. Eller, jeg får ikke helt tak i poenget ditt..
    Å møte noen på nettet, om det er på match.com eller på et hundeforum, synes jeg er kjempeflott! Du får en annen kontakt med en person på den måten. Jeg snakker av erfaring. Å tekste til hverandre over facebook, msn, whatever er en fin måte å bli kjent på. Hvorfor er det «sosiale mediers forbannelse»? Og det med at vi bruker for mye tid sammen, skjønner jeg ikke helt. Man har vel fortsatt et privat liv selv om man er gift, samboer eller kjæreste.

  8. juli 31, 2011 / 23:21

    Min sambo skulle bare prøve facebook i ett år, før han skulle slette det. Det er 5 år siden… :) Nå hender det faktisk at vi sitter i samme sofa og chater… TRAGISK! Heldigvis møtte jeg min sambo tilfeldig i mitt eget bursdagselskap, og vi utvekselet i alle fall telefonnr med engang… Vi hoppet derfor over facebook-flørten. Men fort gikk det alikevel..! 5 år etter har vi to barn…

  9. Christina
    juli 31, 2011 / 23:42

    Åh,tenkt så deilig det hadde vært med hustelefon! At man faktisk måtte gå UT for å møte folk. Gå ut uten å «check in» her og der på facebook på mobilen!

  10. danåke
    august 1, 2011 / 09:54

    Nettopp!

  11. august 1, 2011 / 16:30

    Så utrolig sant! Enda en ulempe i alle fall jeg legger merke til, er at det stort sett går i bare tomprat mye av tiden på facebook osv. Hva man har gjort om dagen, feks. Det skal, i alle fall slik jeg ser det, en god del til før man kommer igang med en ordentlig samtale på facebook og meldinger. I det virkelige liv eller når man ringes en gang i blant, er det man virkelig kommer litt innpå hverandre, og merker om man har tonen eller ikke. Kroppsspråk og stemmeleie kan de aller fleste av oss tolke, men hvordan tolke et smilefjes? plutselig en blunkesmiley fra en gammel kompis?

  12. august 1, 2011 / 19:42

    Herregud, ja… Utviklingen er grusom!

Legg igjen en kommentar til danåke Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.