He´s just not that into you.

Det er egentlig litt morsomt å tenke på hvor lite logisk hjernen (og hjertet) fungerer i blant. Jeg vet ikke om det er på grunn av vårt ønske om å aldri bli såra eller om det rett og slett bare er i god tro, men vi er flinke til å utsette smerten så lenge som mulig. At det er en dårlig forsvarsmekanisme er det ingen tvil om, men allikevel er det som om den dukker opp med ett varseltrekantene lyser rødere enn nesa til Rudolf. For du vet – av og til så vet man på forhånd hvor dårlige forutsetninger ting har. Innerst inne så vet man at dette bare er gøy for the moment, og at det er best å holde både følelser og tanker på trygg avstand, men det er som om denne formen for selvinnsikt forsvinner på de mest upassende tidspunkt. Og det er selvfølgelig da forsvarsmekanismen begynner å jobbe på spreng i helt motsatt retning. Vi fyller hodene våre med falske forhåpninger, falske følelser og drømmer som bare går i oppfyllelse i romantiske komedier med Julia Roberts i hovedrollen. Vi ignorerer alle tegn som tyder på at han faktisk ikke er interessert, at han vil noe annet enn det vi vil, at han ikke ser på oss som vi ser på ham, på tross av hvor innlysende det egentlig er. For alle andre.

Så vi ringer venninna vår, bare for å få bekrefta at tegnene vi har plukket opp (som vi egentlig ikke vil innrømme at er så innlysende som vi egentlig vet at de er) bare er bullshit, og at det finnes en god forklaring på det meste. At det er mange logiske grunner til at det er du som har tatt kontakt med ham de siste ti gangene, at han har svart kort og rart eller at han ikke har hatt mulighet til å møte deg på en stund. Venninnen vår sier “han har sikkert vært veldig travel på jobben i det siste!” eller “han vil sikkert bare at du skal jage ham litt, han prøver bare å være litt hard to get! Go for it, go get him!” Well, guess what? Bare kaaaaanskje er han faktisk ikke så veldig interessert? Bare kaaaaanskje er han dritlei av at du poker ham på facebook til alle døgnets tider, at du på merkelig vis dukker opp med et scary stalkerglis på alle festene han er på, at du tekster han konstant? Bare – kanskje?

En forsvarsmekanisme skal jobbe mot trusler. Mot ting vi helst vil unngå. Mot sårede følelser. Det er derfor det er litt komisk at vi til stadighet lurer oss selv, på tross av at vi egentlig kunne ha sluppet så utrolig mye billigere unna! Med ett man får en liten magefølelse på at ting ikke er som man ønsker så bør man stole på det. Stole på den lille følelsen, selv om den kanskje bare dukker opp i et lite millisekund og forsvinner like raskt igjen. Du vet hva de sier – ingen røyk uten ild. Men igjen; kanskje er dette bare nok et eksempel på daglig, følelsesmessig masochisme. Det man tror man ikke kan få virker alltid litt mer fristende enn hva det nødvendigvis er, og jeg lever i troen om at det er akkurat derfor det gjør så vondt også. Vi tror vi går glipp av den o´store kjærleik, mens sannheten er, mine venner… Sannheten er at om vi hadde fått det, så hadde det ikke vært så big allikevel. Det er nederlaget som gjør vondest. At man faktisk aldri får vite hva ting kunne ha blitt. Om ting kunne ha blitt så bra som vi har sett for oss, fantasert og drømt om. Det gjør rett og slett vondest at vi aldri får komme langt nok i forholdet til å vite at ting ikke hadde blitt så fantastisk som vi har sett for oss. Med andre ord; det er troen på det vi går glipp av som sårer oss mest – og ikke det vi går glipp av i virkeligheten.

Og siden noen trodde jeg var trist og lei nå; hahahaha. Ikke misforstå sånn, da. Jeg er kjempeglad og tar livet som det faller seg. Ting jeg skriver om handler ikke alltid om meg selv. Av og til er det bare generelle observasjoner. Dessuten – sånne ting interesserer meg. Hvorfor folk gjør hva de gjør er spennende!

Del

17 Kommentarer

  1. mai 31, 2011 / 20:49

    AMEN! haha:) Som om jeg skulle sagt det selv.. Der klarte du virkelig å treffe spikeren! Morro å lese:)

  2. mai 31, 2011 / 20:56

    Herlig innlegg Drea, du har så rett så rett. Og jeg kjenner meg fryktelig igjen i det og da, haha ;)

  3. Drea
    mai 31, 2011 / 20:59

    Mira: jeg tror ALLE jenter (og selvfølgelig også gutter) kan kjenne seg igjen i dette; og det er det ingen skam i! Det er akkurat derfor jeg skreiv det. ^^

  4. Marte
    mai 31, 2011 / 22:41

    Wow! Nå hva det akkurat som du leste tankene mine! Det er akkurat slik jeg har det nå… Betatt av en som egentlig er en stor drittsekk og som jeg ALDRI i livet trodde jeg skule falle for, men det skjedde gitt!

    Var utrolig fint å lese dette, det ga meg masse og satte ord på ting jeg ikke selv klarer å formulere.
    Så tusen takk for det! Du skriver nydelig!

  5. mai 31, 2011 / 23:34

    Huska når Miranda sa det i SATC, da gikk det skikkelig opp for meg kor mykje vi klamra oss fast til det minste halmstrået av håp av og til. Uansett så har eg fortsatt ikkje “lært”, og kjem nok aldri til å gjøre det heller :)

  6. mai 31, 2011 / 23:39

    Utrolig godt og velskrevet innlegg! Jeg må innrømme at jeg skyr facebook-chaten og flørte-sms som pesten. Jeg vil ikke virke desperat og gjennomsiktig, men heller være kostbar i stedet for å vise stalkertendener. Jeg foretrekker å snakke med crushen ansikt til ansikt, fordi jeg liker ikke å bli tatt kontakt med av en som kanskje liker meg på facebook, så hvorfor skulle andre like det? Haha, jeg er kanskje ulogisk og sånn, men det får bare være ;p

  7. juni 1, 2011 / 08:22

    Bra skrevet, Drea. Jeg har motsatt problem da, jeg har slått meg til ro med at jeg ikke er kjærestemateriale, så hver gang jeg merker et snev av følelser for en gutt begynner jeg å reservere meg (til og med uten tegnene)og bryter meg selv ned med “herregud, han vil aldri ha DEG, psykisk sett er du uinteressant” og vel.. jeg blir ikke såra da, men så var spørsmålet om man får et sunt forhold til følelser på den måten? I think not..

  8. Drea
    juni 1, 2011 / 09:58

    I am not a fish: haha, ser den. Lett skal det ikke være! ;) Jeg har en litt annen holdning til hele greia igjen. Jeg tenker jeg tar ting som de kommer, og stresser ikke med noe. Og om jeg blir såra; ja, okei. Det skjer. Jeg overlever! Synd for ham, i så fall. Your loss liksom. Høhø. Viktig å tenke høyt om seg selv! :D

  9. juni 1, 2011 / 13:58

    Veldig bra innlegg! Du skriver så man kjenner seg igjen ;-)

  10. Ingvild
    juni 1, 2011 / 15:41

    Dette var utrolig bra skrevet!

  11. Oda
    juni 1, 2011 / 17:17

    Bra skrevet! Jeg er veldig flink å ignorere magefølelsen, når jeg egentlig VET at han ikke er så interessert…

  12. juni 2, 2011 / 13:27

    Du kan å ta ting helt på kornet, Drea! :o) Jeg kjenner meg veldig igjen, og har utallige eksempler fra eget liv. Noen så latterlig innlysende at det er flaut ennå! Og det værste med hele greia er som regel det at du vil i alle fall ikke være “den stalker-jenta” som “alle ler av” bak ryggen din. Og jo mer man ikke vil være den jenta, jo lengere inn i de falske forhåpningene graver man seg! :o) Sannheten er den at, da jeg møtte han jeg snart har to barn med, så var alt helt naturlig, ting gikk på skinner, jeg rakk nesten ikke å tenke over saken før vi var samboere. Det tror jeg kanskje heller er tegnene på at noe kommer til å bli noe :) Jeg har vært veldig bevisst disse tingene og prøver å ikke gi slike falske forhåpninger til mine nærmeste når de egentlig vil ha dem, noe jeg i ettertid har fått positiv respons på.

  13. juni 2, 2011 / 14:43

    HALLELUJA

    kunne ikke sagt det bedre selv

  14. KT
    juni 3, 2011 / 10:43

    Wow, snakk om å treffe midt i blinken! Det der trengte jeg å lese akkurat nå, for det var jo nesten som om du beskrev meg og min situasjon. Tusen takk! Superherlig blogg, forresten – bildene dine er nydelige :)

  15. juni 4, 2011 / 13:34

    Okei, det e skjeldent æ kommenteri innleggan din, men det her va sjukt bra skrevvi!
    – and.. oh, so true!

  16. hei
    juni 4, 2011 / 23:27

    SINNSSYKT bra skreve. æ e helt satt ut. du eie, og du har kontroll. det her e så sant som man kan få det, og det gir mæ en liten oppvekker i tankan mine. det e så true.

    hilsen umoden fjortis som egentlig skjønne ganske my, og som digge bloggen din

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.