Her kommer da et lite bilderas av skjønne Matheo. Babyer rundt syv-åtte måneder er så morsomme å fotografere! De holder seg omtrent på samme plass, de gir meg oppmerksomhet og smiler og ler av det meste. Det gjør jo ting så lett! Kjempemorsomt! Men nå skal jeg jobbe ferdig, deretter ta en dusj. Så er det helg snart igjen. (Og mandagen nærmer seg med stormskritt! Iiiik!) Hugs.
Nettby. Er det noen som husker Nettby? Jeg gjør. Faktisk så har jeg en konto der som jeg er innom i blant også. Ikke for å finne verken venner, elskere eller ny kjæreste, men for å markedsføre bloggen litt. Og det funker. Tror jeg. Men anyways, det var ikke poenget. På nettbysida mi lokker jeg selvfølgelig med mange sexy bilder av meg selv med ihjelskviste pupper og… okei, den der trodde vel ingen av dere på. Pupper er ikke helt min greie (jeg har jo verdens minste pupper!), og den slags prostitusjon holder jeg meg unna. Men jo, jeg har postet noen bilder av meg selv som jeg syns er fine, for jeg vet jo at skjønnhet selger. Ekte, uekte – who cares? Skjønnhet selger. Det medfølger en del nettbybrev fra ensomme menn i midtlivskrisa, og det er jo litt underholdende i seg selv. Men hey, det blir faktisk mer underholdende enn som så! Ingenting er så morsomt som å få brev hvor avsenderen leser hele deg og livet ditt ut fra utseendet ditt.
Dette er et lite utdrag fra et brev jeg fikk forleden: «Jeg skjønner att du er en jente som er vant til å få mye oppmerksomhet. Du er også vant til å få det som du vil. Har du sittet endel alene pga dette? Falske venninner og slik kan du vel også ha vært borti. Gutter som bare vil 1 ting. Du har hatt det ganske tøft de siste årene?»
Eller dette. (Som til avsenders forsvar var ment noe mer humoristisk enn overnevnte avsender.)
Avsender: Hest eller hamster?
Meg: Hest eller hamster? Hm. Hamster!
Avsender: Hamsterjenter er søte. Jeg tipper du liker Love Actually og Jane Austen bedre enn fotballkamper og Harry Potter.
Jeg er som kjent Unitedfan, digger Harry Potter, måtte google Jane Austen for å plassere henne, men liker jo i grunn Love Actually også. Med andre ord; kanskje jeg er full pakke? I got the whole package liksom. Umulig å plassere, umulig å lese. Hemmelighetsfull og mystisk, men allikevel åpen og ærlig. Så perfekt som overhodet mulig? Det må være det. Det må være det. Eller som en av deltakerne på Jakten på den sjette sans antagelig ville ha sagt; «du stenger for. Du vil ikke slippe noen inn, du blokkerer dine egne energier. Du har blitt såret i løpet av livet ditt, du har vært gjennom et stort tap og sliter med det. Du vil ikke røpe hvem du er i frykten for å bli såret igjen.» Åja. Sier du det. Takk for at du satte ting på plass for meg, takk for at du reddet meg fra min egen udugelighet og alt det der. Oj, se der! Der kommer Jesus på besøk også!
Okei. Nå ble jeg i overkant bitter, noe som selvfølgelig tyder på at vi var innom et ømt punkt. Hahaha. (Men igjen; hvem kan ikke kjenne seg igjen i noe så generelt?) Okei. Nå skal jeg stoppe. Jeg har glemt hvilke poeng jeg skulle brilljere med, så derfor dropper jeg en fin avslutning med viktige poenger pakket inn i humoristisk dilldall. Oppsummering: jeg kan ikke leses utifra utseendet mitt, og det er det vel få som egentlig kan. Jeg kan til tider høres litt bitter ut, men er det absolutt ikke. Aldri. Jeg har humor på sært nivå, spesielt når midnatt nærmer seg og… that’s it.
Guess what? For et par dager siden ringte en hyggelig dame fra NRK meg, og hun lurte på om jeg kanskje kunne tenkt meg å være med på et pgrogram som heter Førkveld på nrk1 på mandag. Hvorfor? For å prate litt om meg, rett og slett. Høhø. Om blogging og fotografering, kanskje spesielt med tanke på at jeg er selvlært og er fra ei lita øy i Trøndelagskysten. Jeg takket selvfølgelig ja, så på mandag klokka 18.00 er jeg altså i Store Studio i Bergen. Gøy! Og vet du hva det første jeg tenkte var? Anyone? Om du tippet at det første jeg tenkte var «what to wear?!» så kjenner du meg godt. Hva skal jeg ha på meg? Hjeeeeeelp! Jeg skal jo på tv for god’s sake! Programmet har intet mindre enn 200 000 seere i snitt (Red.anm. ifølge Kaj), så det betyr jo litt for meg å ta meg godt ut. Man vil jo se bra ut! Jeg finner helt sikkert noe jeg kan si meg fornøyd med. Eventually, men som kjent så tar ting litt tid med meg. Anyways, jeg gleder meg kjempemasse! Det blir spennende. Og bittelitt skummelt. Skal du se på?
Nå er det jo evigheter siden sist jeg postet litt jobbgreier, så nå hadde jeg i grunn litt lyst til å komme med en liten bildeoverdose. Men det gjør jeg altså ikke. I stedet deler jeg opp bildene av disse to fine guttene i to innlegg istedet. I neste innlegg kommer det litt fler bilder av bare Matheo. Anyways, Marcus og Matheo var i studio hos meg i forrige uke, og da tok jeg altså både søskenbilder og bilder av bare Matheo, den yngste av dem. Kjempemorsomt! Kjempefine gutter. Nå: frokost!
Jeg tenkte jeg skulle tipse dere om et nytt nettmagasin som flinke Reidun Beate har startet opp. Femelle er et veldig stilig nettmagasin med interessante artikler, gode bloggtips og til og med en egen pingtjeneste – altså en tjeneste hvor du kan pinge blogginnleggene dine for å få mer trafikk til din side. Hvor flott er ikke det? Jeg må si jeg er stolt av Reidun Beate. Check it out, det er kuuuult! Ciao.
Her viser bolla hvor stor hun er.
Jeg tenkte kanskje det var på tide å fortelle litt om Vilja igjen, jeg. For ting skjer jo selvfølgelig hele tiden. Nå har hun lært seg å si «nei», så nå løper hun rundt omkring og roper NEI! til alle døgnets tider. Okei, det var en overdrivelse, hun løper absolutt ikke rundt på natta, så jeg aner ikke hvorfor jeg brukte det uttrykket der. Anyways, hun stikker rumpa ut, hodet frem, tar god fart, løper litt, roper litt, rister på hodet, ler og løper videre. Så ser hun katten, og da «mjauer» hun. (Les: hun hyler så skingrende at man skulle tro hun etterligner en katt som blir overkjørt.) Hun er blitt (eller har vel alltid vært) så glad i mat at hun rister og skjelver av glede hver gang vi nevner noe som kan forbindes med mat, og løper mot kjøkkenet. Spør vi henne om hun skal bade så løper hun mot trappa. Det samme gjør hun om vi spør om vi skal skifte bleie. Ber vi henne hente den lille bamsen så finner hun frem den lille bamsen, ber vi henne hente den store bamsen så henter hun den store bamsen. «Kanin» (en kosekanin som heter Kanin, hvor originalt er ikke det?) er yndlingsleken, og må ligge i senga når hun skal sove. Ber vi henne om å hente skoene sine før vi skal på tur, så henter hun skoene sine. Hun kan til og med å gå på tå om vi sier «gå på tå»! Med andre ord; hun vet hva alt er og betyr. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig at hun forstår så mye. Barn på femten måneder er ikke så dumme, de. Vilja er smart!
Det ble ikke noe av Williamfotograferingen i dag, så derfor poster jeg heller ett til fra i går. Nå holder jeg på å gjøre meg klar til konfirmasjonsfotografering, og det blir nok gøy tenker jeg! Derfor må jeg bare stikke. Litt greit å ha lyset i orden og slikt før man setter i gang, da blir resultatet så mye bedre! Det betyr mindre jobbing i photoshop, og det er alltid positivt. Later!
Tusen takk til Brynjulf som laget så fin seng! TAKK!
To bilder av mitt nydelige tantebarn, William! Han er helskjønn, og jeg er superstolt tante. Dagens shoot varte dessverre ikke så veldig lenge, så vi får prøve litt igjen i morgen. Jeg har jo mange søte luer han må prøve! Og kanskje litt fargerike tepper også. Eller noe. Åh, det er så gøy! Jeg prøvde selvfølgelig den poseringen jeg aldri får til i dag også, men det gikk ikke denne gangen heller. Gud, hvordan gjøres det? Det er så vanskelig! Det ser jo så lett ut når man ser det på bilder… Sukk.
Nå venter det mat (jeg har jo bare spist en ostebaguett i hele dag! Jeg glemmer å spise når jeg er opptatt…) og Gossip Girl. Litt avslapping, så får jeg prøve å jobbe litt igjen resten av kvelden. Ciao!
Kjole fra B-Young, sko fra Nelly, Blazer fra Ellos, smykker og ringer fra Ebay og Glitter, veske fra Bianco.
Åjada, mer meg, rett og slett for at jeg ikke har så mye annet å komme med for øyeblikket. I løpet av dagen eller morgendagen skal jeg ta bilder av lille William, så snart skal dere få se mitt kjære tantebarn! Men her er altså lørdagens antrekk. Omtrent femten centimeter hæler, og vips! Jeg er plutselig nærmere en meter og nitti centimeter høy. Haha. Nei, nå får jeg ordne meg litt sen frokost. Jeg glemte å spise før jeg og Vilja tok turen ut for å trille litt med Gina og William, og nå skriker magen etter mat. Hugs!
Etter en lang periode med få bilder av meg selv på bloggen har jeg plutselig ikke postet annet, det er akkurat som en egoboble har sprukket og sølt bilder av meg selv uttover den. Meg, meg, meg. På grunn av fyllesyke er det alt dere får i dag også. Det ble en liten tur ut i gårkveld (hvem prøver jeg å lure, det blir aldri bare en liten tur når jeg fyker på fest), og i dag føler jeg som alltid at jeg mye heller burde holdt meg hjemme. Men, men. Nå skal jeg rote litt i fryseren for å se om jeg finner kjøtt. Jeg trenger kjøtt på slike dager. And lots of it! Deretter skal jeg legge meg. Sove. Søvn er rett og slett priceless. God natt!