The new jacket.>

Vel, helt ny er den nok ikke, men jeg har ikke brukt den før nå. Den er skikkelig blå, og er kjøpt på Gina Tricot. Syns den er rimelig kul! Jeg elsker jakker, jeg. Det er nesten gøyere å kjøpe jakker enn å kjøpe sko. Sko, ja. Jeg har ikke kjøpt sko på lenge nå. Jeg trenger nye sko. (Vel, trenger og trenger. Definisjonssak. Ønsker passer vel bedre.) Aaanyways.

Nå skal jeg kose med Vilja i femti minutter, og etter det begynner eksamensuka mi. Ja, jeg har eksamen. Jeg utsatte den fra i desember i fjor til nå, og i går kom jeg plutselig på å sjekke hvilken dato det var. Det viste seg at det var i dag, så nå er jeg rimelig glad for at jeg sjekka. Flaks. Da har jeg altså ei uke med hjemmeeksamen fremover. Huff, så teit. Krysser fingrene for en god og lett oppgave! Wish me luck. Hugs.

>

Cake with strawberries dipped in chocolate.>

I dag har vi spist brownieskake, og anledningen var at Vilja er fire måneder i dag. Om jeg skal være helt ærlig, og det bruker jeg jo å være, så må jeg nok innrømme at vi antagelig hadde spist kake uansett. Men det er jo greit å ha noe å feire også, når man først skal spise kake mener jeg. I dag har vi, bortsett fra å spise brownies og tenke på hvor fort fire måneder har gått, gjort svært lite. Så jeg kommer ikke på noe interessant å skrive om.

Nei, vent! I dag fant jeg faktisk ut at jeg har lyst til å dra til Paris ei helg i sommer, men det er nok bare dagdrømming enn så lenge. Kanskje vi skal dra? Kaj? Da kan jeg prøve meg på litt fransk også. Alle som har hørt meg snakke fransk vet jo at det ikke kan gå bra. Jeg har nevnt det før, men jeg nevner det igjen; jeg snakker like dårlig fransk som Joey. Eller verre, om det er overhodet mulig. (Hvorfor sier vi overhodet? Over hodet? Jeg skjønner egentlig ikke sammenhengen. Kan noen fortelle meg det? Fill me in, please.) Tut e la fruit! Volle bolle vokko sesjoa! Nei, huff. Det går bare ikke. Og fransk som er så fint.

Å lære fransk står (også) på listen min over ting jeg skal lære, men som jeg aldri kommer til å lære allikevel. Ikke nødvendigvis for at jeg ikke ville ha klart det, men for at det bare er sånt man sier. «En dag skal jeg lære meg fransk. En dag skal jeg lære å spille gitar. En dag skal jeg ta baklengs salto fra en knaust på Mount Everest.» It's not gonna happen. It's just not gonna happen. Derfor skal jeg slutte å si sånt. Jeg skal aldri lære meg fransk.

>

Måneden mai.>


Mai startet med at jeg fikk mange sløyfer i posten…

… som var skikkelig fine å ha i håret.

Det ble tatt masse bilder av vakre Vilja…

… og jeg kjøpte meg en portfolio til å ha dem i.

Jeg terget på meg en haug med røykere da jeg sa mine meninger om dritten.

Vi kjørte frem og tilbake til Trondheim flere ganger, og vi tok turen helt til Steinkjer også.

Der var Vilja pyntet i fin Hello Kitty-kjole.

Jeg og Kaj hadde toårsjubileum.

Jeg var på min første fest på evigheter med blant annet disse jentene. (Tina og Andrea.)

… og sist, men ikke minst; vi har kost oss masse med jordbær og herlig sommervær.

>

Ebay treasure hunt.>

Jeg er nok ikke den eneste som liker Gossip Girl, og jeg tenkte derfor at jeg kunne tipse om denne auksjonen på Ebay. Det som er så smart er at kjolen blir sydd etter dine egne mål, så du vet at den passer! Selve kjolen er ikke så dyr heller, men frakten var ikke akkurat billig. Derfor blir summen for kjolen med frakt rundt fem hundre kroner. Ikke så altfor ille det heller, spesielt ikke når kjolen er så fin. Anyways, bare et tips! Hugs.

>

I just can’t help myself…>


I just can't help myself. Jeg MÅ poste fler bilder av Vilja.

To bilder av Vilja i sin fine solhatt. Hun koste seg ute i solen i går, og det var deilig å se henne le uten stopp. Det ble selvfølgelig filmet, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer en film med diverse klipp av Vilja i nærmeste fremtid. Jeg tror seriøst det ikke finnes noe bedre enn å høre babyen sin le altså. Ingenting er så nydelig som det. Det er skikkelig klisjè, og jeg hater egentlig klisjeer (for hvem vil vel være som alle andre, hvem vil vel si noe tusentalls har sagt før?), men det bare er sånn. Det er sant. Gleden sprer seg med ett rundt omkring i hele kroppen, og jeg føler på meg at jeg har verdens største tannkjøttglis. Det er ikke mulig å la være. Men nå er det badetid. Hejdå!

>

Mingelbilder fra i går.>


Meg. (Med nye silikonlepper!)

Eirik og June.

Tina.

Første Carlsbergen på lenge.

Åge og Nora.

Litt bilder fra i går. Jeg hadde det kjempegøy på vorspiel hos Andrea og Richard (som dessverre ikke er avbildet ovenfor), og kjente virkning etter en halv halvliter. Det sier kanskje litt om hvor lenge det er siden jeg har rørt alkohol. Vel, uansett. Hadde det som sagt utrolig koselig, og fikk snakket masse med venner jeg ikke har sett på en stund. Vi dro derfra i tolvtiden, og jeg var hjemme klokka ett. Det var med andre ord ikke særlig gøy «ute på byen». Jeg dro hjem til Kaj og Vilja, og i veska hadde jeg tre øl. Det ble bare tre halvlitere og en halv drink på meg, og glad er jeg for det. Nå er formen finfin, Vilja har fått mat på den ordentlige måten og jeg har energi nok til å være mamma i dag også. ♥

>

Another brick in the wall.>


Jeans fra Gina Tricot, svart singlet fra H&M, hvit topp fra Bik Bok, sko fra Skopunkten. Foto: Kaj.

Dagens, selv om jeansen ble byttet ut med ei oppbretta joggebukse etterhvert. Men nå skal jeg bytte klær igjen, for vet dere hva? Jeg skal på fest i kveld! Det blir nok verken senkveld eller store mengder alkohol på meg, men allikevel. Jeg skal ut. Jeg grugleder meg. Det skal bli godt å ta noen øl med venner, men det blir fælt å ikke være hos Vilja når hun skal legge seg for natten. Men Kaj skal jo være hjemme, så jeg vet jo at hun har det veldig bra. Ingenting å bekymre seg for.

Nå må jeg rote rundt i klesskapet mitt for å se om jeg finner noe jeg kan ha på meg i kveld. Alltid like lett… Hvorfor blir man aldri fornøyd med klærne sine når man skal på fest? Og på en skala fra en til ti; hvor irriterende er det ikke at posten stengte klokka ett i stedet for to i dag, noe som resulterte i at pakken min fra Forever21 fremdeles ligger der? Kremt. Too bad for me. Ciao.

>

Strawberry girl.>

I dag er det tjueto grader i skyggen, lett bris og stekende sol. Det er også jordbær, vannmelon, solkrem, grillmat og trilletur. For en herlig lørdag, dere! Vilja var også med ut på verandaen en liten tur i dag, før hun ble trøtt og sint og lei. Nå ligger hun og slapper av i armene mine, og jeg benytter sjansen til å blogge et av mange planlagte innlegg for dagen. For ja, jeg har mer. Jeg tror bloggemotivasjonen kom sammen med det fine været, jeg! Og det er herlig. Av og til kan jo blogging bli mer stress enn gøy, men nå er det virkelig gøy igjen. Hurra for det, hurra for fint vær og hurra for Viljanusk som er så god. Og Kaj selvfølgelig, som er så flink til å bygge platting. Later!

>

Et innlegg om inspirerende bloggere.>

Jeg fikk plutselig en trang til å skrive litt om andre bloggere, jeg. Det som er så gøy med blogging er at man kan se hvor mange fantastiske mennesker det er der ute, og hvor mange sterke mennesker som åpent forteller hva de sliter med. Ja, for sterke mennesker kan også slite. Det er vel kanskje slik at de som sliter litt blir sterkest? Det forundrer meg av og til hvor… jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Hvor… fantastiske og utrolige unge mennesker kan være. Hvor inspirerende de kan være. Ta Sofsen som et eksempel. Ei herlig jente som forteller åpent om hvordan det er å leve med diagnosene ADHD og tourettes, og dessuten det å ha to mammaer. (Selv om det er viktig å understreke at hun også har en far, hihi.) Ei sterk jente som forteller og deler, slik at vi kanskje kan komme oss forbi alle fordommer og meninger vi måtte ha i utgangspunktet.

Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.

Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt «ei jævla PR-kåt krefthore» sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? «Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?» Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?

Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?>

Fashion Against Aids 09.>

Disse to plaggene har jeg lyst å sikre meg i årets Fashion Against Aids. Jeg liker dem, spesielt skjorten som Moby har designet. Den var jo kulest av alt der inne. Føler nesten jeg kan kjøpe disse to med god samvittighet, så støtter jeg den gode saken også. Så… tror jeg bestiller disse,  jeg. Jeg har lite t-skjorter, så det trenger jeg uansett. Ro, ro til fiskeskjær… Fant du noe du likte i årets Fashion Against Aids?

>