DK
Bildegalleri

Bleikfis kan du være sjæl!


Bleikfis.

Tre grillbilder fra i går. Grillmat, en kjekk kjæreste, en sovende Vilja, hjetesolbriller og en stor og varm Kaizersgenser. Slikt kan man ikke klage på. I dag har jeg og Vilja vært på trilletur, og det gjorde godt for oss begge. Har jeg forresten nevnt at jeg for et par dager siden tok den første turen på rollerblades siden oktober? Det var slitsomt, det. Hvor er det blitt av kondisjon og muskler i rumpe og lår? Borte i alle fall. Helt b-o-r-t-e. Jeg fikk blodsmak i munnen før jeg var kommet til Mega, og det er ikke langt til Mega altså. Det var godt. Vondt og slitsomt, men godt. Godt på en slags sær, selvpinende måte. Ciao!

>

Bildegalleri

Faded.


Meg med mitt kjære Canon 40D og det nye objektivet.

God kveld. Bare et par bilder av meg og mitt kjære kamera. Jeg tester mange ulike redigeringsmåter for tiden, og syns denne ble ganske så fin. Dus, lett og… sommerlig. Forresten. Jeg vet at det er sommer, fint vær, festivaler og alt det der, men hvorfor har alle nesten sluttet å blogge? I alle fall de bloggene jeg leser. Trist. Jeg må jo ha noe å lese på. Jeg tror faktisk jeg er litt avhengig av å lese blogger, jeg. Blogg folkens! Neida, ikke hør på maset mitt. Det sikkert bare jeg som har altfor lite å gjøre. Ciao.

>

Life of Drea

Glemte minner bortgjemt i esker.


Dansende ballerina. Smykkeskrinet til Gina.

Skattekommoden min med gamle «brev».

Når man bestemmer seg for å lete etter en spesifikk ting på loftet blant alle bortgjemte, nedstøvede esker, finner man alltid mye annet enn det man faktisk leter etter. I dag håpte jeg å finne et armbånd som jeg vet ligger blant alt rotet oppe på loftet et sted, men i stedet fant jeg minner. Minner pakket ned og gjemt i en veldig liten kommode. Minner i form av små brev som «skjult» ble sendt rundt i klasserommet, fra elev til elev helt til den kom frem til rett person. Han. Jeg var tydeligvis veldig forelsket, for i brevet jeg hadde skrevet stod det «Jeg elsker deg» med store bokstaver. Utallige hjerter kranset rundt ordene, antagelig bare for å visualisere at jeg visste hva ordet «elsker» betydde, selv om sannheten var at jeg ikke hadde peiling. Jeg var jo bare ti.

Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp – igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.>

Life of Drea

Can you tell me the time?

Jeg har så fryktelig lyst på ei klokke. Jeg har ikke hatt klokke siden jeg var… tja, ti kanskje. Og jeg trenger egentlig ei også, for jeg har aldri med meg mobilen rundt omkring. Den glemmer jeg støtt på enten soverommet, badet eller en eller annen idiotisk plass som gjør det umulig å finne den. Ring den da, tenker du vel. Det kan jeg godt gjøre, men det er liten vits når det alltid står på lydløs. Anyways. En av disse hadde ikke vært så dumme. Finfine klokker av merket Tritoni fra Nelly.com. Koster rundt tusenlappen per stykk. Ciao!

>

Bildegalleri

Pappakos.


Kaj og Vilja før Vilja skal lalle.

Klokka har passert midnatt, Vilja sover, jeg redigerer bilder og Kaj spiller playstation. Det er så varmt på soverommet at Vilja bare sover i bleien i natt, og jeg måtte derfor ta litt «bleiebilder» av henne før hun skulle lalle. Det finnes ikke noe bedre enn Vilja i bare bleie. Hun er så god. Bolla mi. Dagen i dag har jeg brukt på å bli bedre kjent med det nye objektivet mitt, og jeg merker at det tar litt tid å bli vant til det. Vi blir nok gode venner i løpet av helga tenker jeg. Men nå må jeg sove. Jon Blund har banket på døra rimelig lenge nå, så om jeg ikke slipper ham inn grenser jeg til å være uhøflig, rett og slett. Det kan vi jo ikke ha noe av. God natt alle sammen!

>

Outfits

Outfitbilde tatt med nytt objektiv.


Vest og jeans fra Gina Tricot, kjole (her brukt som topp) fra Koola Anna, hårbånd fra Nelly, sko fra Skopunkten. Foto: Kaj.

Hurra! I dag fikk jeg nytt objektiv i posten. Jeg fikk Canon 50mm f/1.4, og det kjøpte jeg brukt. Ser at jeg må ha litt mindre blenderåpning enn det jeg hadde på disse bildene, for her ble jo trynet mitt ganske uklart også, men dette var jo i grunn bare prøvebilder. Jeg ville se hvor uklar bakgrunnen kunne bli, og det fikk jeg svar på. Den blir perfekt uklar. Akkurat som jeg vil ha den. Neste gang skal jeg få ansiktet mitt klart også. Det blir bra. I neste uke skal jeg ta bilder av Nora, og det blir skikkelig gøy. Jeg er så glad! Hejdå!

>

Life of Drea

It was just a dream.

I natt drømte jeg mange rare ting. Jeg drømte blant annet at Jørgen, tvillingbroren min, spilte Wanderlust av Nightwish på ei handlevogn! Ja, han brukte handlevogna som instrument, og det lød fantastisk. Jeg aner ikke hvordan han fikk det til, men hele butikken klappet da han var ferdig. Det var helt utrolig. Tenk så kult det hadde vært om han hadde klart det der på ordentlig også, og ikke bare i drømmen min.
Jeg drømte også at jeg stod på en busstopp. Etterhvert kom Atle Antonsen gående langs gangfeltet, stilte seg ved siden av meg på busstoppet og spurte om jeg hadde fyr. Han viftet med røyken, og jeg fant frem lighteren jeg mot all formodning hadde i lomma. Jeg tente siggen hans, men før han rakk å ta et drag tok jeg den rolig ut av munnen hans, kastet den på bakken og trampet hardt på den. Ikke hysterisk, bare veldig rolig og behersket. Med et smil kan man vel si. Ikke med et glis, for jeg var ikke selvtilfreds der jeg stod. Jeg var bare rolig og behersket.

«Hvorfor gjorde du det?» fikk Herr Antonsen frem etterhvert.
«Det er ikke sunt å røyke, men det er jo ikke mitt problem. Den egentlige grunnen? Jeg stod her først.»
«Du stod her først?»
«Ja.»
«Vet du ikke hvem jeg er?»
«Hva har det med saken å gjøre?»
Stillhet.
«Du kan jo ikke bare gjøre sånt! Det er faktisk lov å røyke her.»
«Godt poeng, men som sagt; jeg stod her først.»

Så våknet jeg. Jeg tror jeg har en liten rebell inni meg, jeg. En kjendisrebell. En rebell som er lei av at kjendiser slipper unna med alt, og i dette tilfellet røyking på busstoppet. Som faktisk er lov, men svært irriterende for en ikke-røyker. Det var heldigvis bare en drøm.

>

Bildegalleri

Hidden.>

Balmaininspirert vest fra Gina Tricot. Jeg liker den så godt! Den er utrolig stilig.

Puh. Det er når jeg blir sliten av å ta bilder av meg selv at jeg skjønner at jeg bør fikse utløserknappen til kameraet. Jeg får ikke til å ta bilder av meg selv uten den, det er jo ingen av bildene som blir bra, og det suger. Da er det waste of time, og jeg kunne heller brukt tiden på å sove. Noe jeg ikke gjorde i natt. Omtrent. Som sagt; puh. Aaanyways.

I dag har jeg holdt meg inne, og det trenger jeg vel ikke skjemmes over med tanke på været. Ingenting minner om sommer, og det er jo litt trist. Det er jo snart juli. Juli. Vi kan telle varme, sommerlige solskinnsdager som har vært på ei hånd.

I dag ringte det på døra, og jeg trodde det var Gina som skulle si ha det før hun dro til Trondheim, så jeg tuslet ned i nattkjolen med en trøtt og sinna Vilja i armene og åpnet døra. Til min store overraskelse var det ikke Gina som stod der, men en postmann som ville gi meg en pakke. Det var jo i og for seg helt greit, jeg hadde jo på meg jeans under nattkjolen, så jeg hadde jo ingenting å være flau over. Mannen merket sikkert ikke at det var en nattkjole engang heller, for menn tenker ikke over sånt. Da jeg i ettertid så meg i speilet oppdaget jeg derimot at jeg ikke hadde brydd meg om å trekke opp kjolen over puppene etter amming, så postmannen hadde antagelig sett både bh og ammeinnlegg, stakkars. Da følte jeg meg fresh du. Og smart. Og overhodet ikke bittelitt flau. Jeje.

I dag har jeg vært for trøtt til å gjøre noe, og jeg er egentlig for trøtt til å blogge også. (Dermed avslutter jeg sånn helt plutselig akkurat nå.)

>

Bildegalleri

Å være alene trenger ikke være så ille.>

To bilder av oss. Vi ser litt bleikere ut enn vi faktisk er. Eller… Kaj ser litt bleikere ut enn han er i alle fall, for han er en av de som er brune året rundt. Jeg er faktisk ganske så bleik, jeg. Hele tiden. Og trives faktisk med det. Hadde jeg bare hatt litt fler fregner så hadde det vært perfekt. Oh, jeg er så wannabe redhead. Det er jo så fint. Freshet faktisk opp hårfargen min litt i dag. Følte meg ikke så fresh, og måtte gjøre noe. Det fungerte.

Det er onsdag, Vilja sover, Kaj er på jobb, det er ingenting på tv og jeg er trøtt. Ser ut til å bli tidligkveld på meg også i kveld. Eller jeg kan sitte oppe å se dårlig tv og spise is. Ikke et dårlig alternativ det heller altså. Vet du hva, jeg satser på sistnevnte, jeg. Det er faktisk litt godt å sitte for seg selv en gang i blant også – uten Vilja, uten Kaj. Ikke ofte, men en gang i blant. En sjelden gang. Kanskje den gangen skal være i kveld. Jeg kan høre på musikk og spise is, danse litt på stuegulvet (uten at noen ler av meg), fise høyt (uten å bli småflau) og rape som en mann (jeg kan faktisk ikke å rape. Jeg raper nesten aldri). Å være alene trenger ikke være så ille – en sjelden gang. Ha en fin kveld!

>

Outfits

Hold on to your hat, it’s windy.>

Bluse, solbriller og hatt fra Forever21, jakke og sko fra H&M, skjerf fra Cubus, jeans fra Gina Tricot.

Jeg må ringe tannlegen, jeg må ringe tannlegen, jeg må ringe tannlegen. Jeg glemmer det alltid, og huset til Karius og Baktus, som for øyeblikket befinner seg i høyre hjørnetann, blir bare større og større. Jeg tror faktisk de bruker større og større hammer også, for det begynner å gjøre litt vondt. Jeg må ringe tannlegen. Uansett. I dag har vi gått tur, og vi gikk til kaia. Det blåste fælt, så det var ikke så varmt som det ser ut til å være. Det var kaldt, faktisk så kaldt at jeg tror ørene mine ligger igjen der. Jeg kjenner de i alle fall ikke. But then again; når kjenner man egentlig ørene sine? De bare er der liksom. Man tenker jo ikke over om man føler at dem er der eller ikke. Om du skjønner hva jeg mener.

>