Litt bilder fra hytta. Vilja badet sittende!

Nå er vi hjemme igjen. Vi har hatt noen fine dager på hytta. Jeg og Kaj har spilt Trivial Pursuit en god del ganger, og har nok av den grunn blitt litt smartere også. Jeg skal ikke skryte på meg å ha god allmennkunnskap, for det har jeg virkelig ikke. Men, men. Jeg vant da noen kaker jeg også. Det er gøy å spille uansett! Apropos spill. På posten lå det en Wii-konsoll til oss, og i dette øyeblikk står Kaj og spiller bowling. I kveld skal det spilles, dere! Det lå forresten mer på postkontoret også. En annen pakke. Jeg har fått meg ei ny yndlingsveske. Aw, den er så fin! Bilder kommer selvfølgelig i nærmeste fremtid. I like it alot. So long!

Nå er vi på hytta. Fuglene kvitrer fornøyde, badevannet er kaldt og oppfriskende, sola er varm og utmattende, og brettspillene er ikke langt unna. Vi har ingenting vi skal eller må gjøre, så her er det meste totalt avslappet. Jeg vet ikke helt hvordan, men med en gang jeg setter føttene mine her kommer jeg i en helt annen sinnstilstand. Jeg stresser ikke med en eneste ting. Hjernen tar på en måte litt ferie, og kroppen slenger seg med. Jeg er aldri så avslappet som på hyttetur. Det er noe spesielt med det. Det er så stille her, så lite mas og stress. Jeg liker det. Jeg liker det veldig. Dette må vi virkelig gjøre oftere. Hele meg har godt av det. Åh, det er så herlig. Ciao!

Update kl. 20.08: Det gikk ikke an å kommentere dette innlegget før nå. Litt tekniske problemer. But now it’s fixed!

Sånn kan resultatet bli med et kamera og en hårføner. Jeg kan ikke akkurat påstå at det er lett å ta bilder med en hårføner i den ene hånden og fjernutløserknapp i den andre, men det gikk da, og jeg syns bildene ble heftige. Etter å ha tatt disse bildene (og kommet hjem til min kjære rettetang) har jeg slått fra meg ideen om å farge håret brunt. For now. Det kan bli en gang senere. Vi vet jo alle at jeg er svært ubestemmelig når det kommer til hårfarge, så neste gang jeg prater om å farge det; minn meg på å se på disse bildene igjen. Da ombestemmer jeg meg sikkert. (Om jeg ikke gjør det, så er tiden antagelig inne for å farge det.)

Nå skal jeg og Kaj se siste episode av Harper’s Island, en idiotisk serie vi bare er nødt til å se ferdig for at vi en gang begynte å se. Det er en slik skrekkserie som tar helt av, og plutselig er ingen av karakterene i live. Alle blir enten drept eller… tja, drept. Latterlig konsept. Men som sagt; vi er bare nødt til å se ferdig. Kan jo ikke kaste bort så mye tid på å se de tolv første episodene, for så å ikke se den siste. Det er bare… mer latterlig. Okei, nok. Zip it. Ciao!