gnom – bestevenn. (Bildene er tatt av meg, og er av Kaizers.)
Denne sangen er bare helt herlig. Gammelbandet til Janove og Geir fra Kaizers, og at jeg elsker alt som har med Kaizers å gjøre er vel allmennkunnskap nå. Føler jeg bare må dele denne med dere, så nå forventer jeg at dere hører hele sangen og nyter det. Fin, fin, fin. Ciao!
Har du noengang holdt en så myk og god kattepus at du har fått lyst til å bare klemme så hardt du kan, mens du har tenkt: «aw, pusen, du er bare så god!»? Jeg husker jeg holdt Rufus slik en gang. Da jeg var gravid. Så sa jeg til Kaj: «Tenk hvor glad jeg kommer til å bli i babyen da, når jeg er så glad i Rufus. Tenk hvor flat jeg får lyst til å klemme den, du!»
Jeg hadde rett. I gårkveld lå Vilja på senga vår, og jeg lå vedsiden av henne. Jeg så på henne. Hun smattet godt på dyna, for alt er jo bedre enn smokke. Med jevne mellomrom så hun bort på meg og lo. Det er i slike øyeblikk, og dem er det mange av, man får den jeg-har-så-lyst-til-å-klemme-deg-flat-følelsen. Det er litt rart, men hun er så god at jeg må bite tennene sammen i blant, bare for å la være å ta et godt bestemortak i de herlige bollekinnene hennes.
Sånn er det i grunn med Kaj også. I blant er han så snill og god og søt at jeg får lyst til å klemme ham litt flat. Som den gangen da jeg fant mange koselige meldinger skrevet på post it-lapper hengende på badespeilet. Til meg. Eller den gangen denne samtalen foregikk. Eller hver gang jeg ser ham leke og tulle med Vilja. Jeg kan nevne så mye. Jeg skjønner egentlig ikke hva godt jeg har gjort for å fortjene så fine mennesker i livet mitt. Og nå slår det meg forresten hvor teit alt høres ut når jeg snakker om kjærlighet. Kjærleik. Det er mulig kjærlighet høres mye bedre ut på nynorsk, men jammen føles det ikke minst like godt på trøndersk også.
Før joggeturen. Fremdeles med godt mot.
Herrejemini. Man merker at man ikke har trent på godt over to år når man først bestemmer seg for å hive på seg joggesko og treningsbuksen, som ble kjøpt en gang da den ble brukt daglig, med godt mot. Jeg visste jo at jeg var i dårlig form, men jeg ante virkelig ikke at det kunne gjøre så vondt å jogge. Jeg kjente blodsmaken i kjeften nesten før jeg var kommet ut av døra, og det tok ikke mange metrene før melkesyren var på plass heller. Men nå er jeg i alle fall i gang, og jeg har ingen intensjon (uansett hvor mye det frister) om å stoppe nå. Det kommer til å bli noen jævlige uker fremover, men jeg vet jo hvor godt det blir når man først begynner å komme i form. Jeg elsker jo egentlig å trene. Bare ikke enda. Auauau.
Stavanger, kjøkkenutsikten vår og Stavanger igjen.
Jeg liker jo å prøve nye ting, og ikveld bestemte jeg meg for å prøve en ny sort redigering. Jeg juksa en hel del, og kan egentlig ikke påstå at jeg har gjort noe veldig krevende, men jeg poster resultatet allikevel. Senere skal jeg komme med ordentlige slike bilder. Gjort på ordentlig vis. Jeg må bare finne noe spennende å ta bilder av først. Kreativiteten er ikke på topp, og jeg føler jeg har gått tom for spennende ting å ta bilder av rundt her. Det er fordelen med å bo i by. Der er det så enormt mye (mer) å ta bilder av! Anyways. Nok fotobabbel. Nå skal jeg og Kaj spille bowling på Wii, og jeg skal knuse ham. Muwaha! Ha en herlig mandagskveld, dere!
Haha, jeg må bare le. Av meg selv. Jeg trodde ikke jeg var en av de som var litt bitter for at jeg bare har falt lenger og lenger ned på alle blogglister man kan finne, men det har jeg altså vært. Helt til nå. (Tror jeg, man kan jo aldri vite helt sikkert. Jeg trodde jo ikke jeg var bitter og sjalu i utgangspunktet heller, så… ja, du skjønner tegninga.) Jeg bestemte meg plutselig for å ta en titt innom bloggene på topplista, og førstemann (kvinne) ut ble Voe, ei jente jeg ikke ante hvordan jeg skulle uttale navnet på. Jeg visste forøvrig ikke at det var ei jente engang.
Anyways, back to the case.
Jenta viste seg å være en ekstremt søt trettenåring med humor, fine klær og gode videoblogger. Jeg ble med andre ord svært positivt overrasket. Jeg kan forstå at denne jenta ligger på topplisten. Hadde jeg vært tretten-fjorten år hadde jeg nok kunne drept (en flue, frosk eller gris) for å se slik ut. Jeg var jo ei fotballspillende guttejente som så godt som bodde i treningsdressen da jeg var tretten, og som trodde ord som «tuppere» og «foundation» var noe man brukte når man skulle bygge hus. For å oppsummere litt: Voe overrasket meg positivt, og jeg skjønner hvorfor hun er på topplisten. Jeg syns til og med hun fortjener det, og for å ikke skape misforståelser; det er ikke basert på det gode utseendet hennes.
Så tok jeg turen innom Ulrikke Lund, og lærte noe nytt om meg selv der også. Jeg var/er (jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger) ikke så fordomsfri som jeg trodde jeg var. Ulrikke har farget håret mørkere, og fremtrer nå som en mye mer voksen og ekte jente enn tidligere. Hun ser mer naturlig ut, og virker dermed mer sympatisk. Og jeg som trodde jeg var nesten fordomsfri… Jeg oppdaget nå at jeg tidligere har dømt Ulrikke som litt overfladisk og dum på grunn av hårfargen hennes. Jeg burde jo visst bedre, jeg som selv var platinablond i flere år, og som ble rasende hver gang noen automatisk antok at jeg var stokkdum uten å gi meg en sjanse til å motbevise det. For fakta kan man ikke motbevise, fikk jeg høre.
Nå må jeg oppsummere litt her, både for min egen og deres del. Jeg har i løpet av kvelden blitt imponert over mennesker jeg aldri trodde kunne imponere meg (på grunn av idiotiske fordommer, sjalusi og bitterhet. I admit it!), og jeg har forstått at jeg ikke er så snill og god som jeg selv skal ha det til. Dermed har jeg nå gitt meg selv et kraftig spark bak for å bli et bedre menneske, og jeg begynner med å utvide trangsyntheten jeg ikke la merke til at jeg hadde. (Dette innlegget må vel sies å være en god start?) Ikke verst på en søndagskveld, vel? Takk, toppbloggere! Takk, takk, takk. A much needed wake-up call.
Jeans og lue fra H&M, genser fra Bardot.com.au, smykke fra Etsy.com, blazer fra Forever21, sko fra Din Sko og veske fra Accessorize, ring fra Asos.com.
I dag er en slik dag hvor jeg skyr kameraet. Jeg føler ikke for å ta bilder av meg selv, men gjør det allikevel. I dag er en slik dag hvor klesskapet er tomt, men jeg finner noe å ha på allikevel. Jeg liker ikke klærne mine i dag, og skulle gjerne brukt titusenvis av kroner på klær. Det er på slike dager det føles ekstremt godt å shoppe. Dermed skal jeg bestille meg en kjole jeg har siklet lenge etter, og kanskje et par sko i samme slengen. Men nå skal jeg kose med Viljaklumpen min, for hun savner meg. Ciao!
Det er jo ikke akkurat lenge siden jeg postet dette bildet, men nå poster jeg det i en ny variant. Nyredigert i kveld, siden jeg ikke har stort annet å finne på enn å kose meg med redigering før So you think you can dance begynner. Jeg tenkte jeg kunne guide dere litt gjennom hvordan jeg har redigert dette bildet, for det har vært etterspurt lenge nå. Here we go! (Bra eller ikke bra? Let me know!)
Først minsker jeg bildestørrelsen til 600 x 400 px, og deretter dupliserer jeg bildet ved å trykke ctrl + j. Så jukser vi litt. Last ned denne action’en, og kjør den. Flatten image (høyreklikk på et layer og trykk flatten image), og trykk ctrl + j igjen. Deretter går du på filter -> other -> High Pass. Sett den på 42 pixler (om du har samme bildestørrelse som bildet mitt), og trykk OK. Dette ser jo ikke så bra ut, så det neste du må gjøre er å endre layerstyle fra normal til overlay. Flatten image igjen, og trykk ctrl + j. Gå (nok en gang) til filter -> stylize -> glowing edges. Jeg brukte innstillingene 1-2-3. Endre layerstyle fra normal til soft light. Flatten image, og gå til filter -> sharpen -> smart sharpen. Jeg brukte innstillingene 34% og 3,0 pixler. Der det står remove skal det stå Lens Blur. Det siste vi skal gjøre er å lage litt mørke kanter i bildet. For å få denne effekten går du til filter -> distort -> lens correction. Prøv deg frem med innstillingene under Vignette, og voilà! En kool effekt. Enjoy!
Siden Vilja har fått to tenner må vi nesten pusse dem, så vi kjøpte en fin, gul tannbørste og barnetannkrem her en dag. Så var det bare å prøve. Vilja ville selvfølgelig sutte på kosten og spise opp tannkremen, så det så ikke ut til at hun hadde mye i mot det nye ritualet. Nå pusses det hver morgen og kveld, for du vet hva de sier; puss, puss, så får du en suss.
I gårkveld var jeg på festival, så det ble et par øl og god livemusikk med gode venner. Det resulterte i en svak hodepine i dag, så nå skal jeg kurere den med paracet og Viljakos. Det må vel være den beste formen for rehabilitering vel. Later!
For en stund siden tok jeg litt bilder av blant annet denne jenta, og jeg tenkte jeg skulle vise frem disse bildene og fortelle at jeg har lagt inn litt fler bilder i portfolioen min nå. Der ligger det ut litt søskenbilder av Julie (ovenfor) og Ole Jakob. Litt dårlig lyssetting og slikt, men hei. Jeg har jo egentlig ikke peiling, så da er det vel lov. Nå vet jeg i alle fall hvordan jeg skal gjøre det til neste gang, så jeg får lyset akkurat som jeg vil. Enten helt hvitt, eller helt grått. Ikke litt av begge deler som over her. Det er godt man lærer mens man lever, og jeg skal leve lenge. Det blir mye læring, det! Anyways. Nå skal jeg ta med meg Vilja ut i det fine været. So long!
Dette er altså den nye veska, min nye yndlingsveske. Den har alt. Sløyfe og nagler! Den er kjøpt på Ebay, og om du er interessert i å kjøpe en selv kan du blant annet trykke her. Auksjonen slutter om et par dager, så be quick! Jeg er i alle fall superfornøyd med min. Ciao.