Seven months old.

Denne herlige, lille jenta har nå blitt over syv måneder gammel, og nå nærmer hun seg ni kilo. Hun er med andre ord ingen litenbaby lenger. På mandag skal studioet i garasjen omtrent være ferdig, så da skal jeg ta ordentlig fine studiobilder av klumpen. Jeg skal i alle fall prøve mitt beste for å få dem ordentlig fine, men om jeg klarer det aner jeg ikke. Noe bør jeg da få til.

Nå skal jeg ta meg en dusj, og deretter blir det jobb. Det er fredag, og derfor er jeg ekstra glad. Jeg er alltid ekstra glad på fredager, selv om jeg skal jobbe både i morgen og på søndag. Helg er helg allikevel, og ikveld skal jeg og Kaj kose oss med god mat og en god film. Eller noe. Kose oss skal vi i alle fall gjøre, film eller ikke film. Ha en herlig fredag.

Another one.

Smykke fra Oasis.

Nytt smykke kjøpt på Asos.com. Kom i posten i går. Jeg trenger egentlig ikke si dette, men jeg gjør det allikevel; det er så utrolig fint! Det gikk ikke opp for meg før i går at jeg har fått smykkedilla, men jeg skjønte det da Kaj utbrøt «enda et smykke!?» da jeg fortalte hva som befant seg inne i pakken. Enda et..?, tenkte jeg. Jeg har da ikke kjøpt mange, har jeg? Hm, la oss se. Det, det, det… ja, det… og det. Okei, kanskje et par…Det også ja… Joda. Smykkedilla.

Jenta i vinden.

Blondekjole (her brukt som topp) fra Nelly, jeans og sko fra H&M.

Så fungerte knappen plutselig allikevel, og jeg fikk tatt et par egobilder uten hjelp av Kaj. Det blåste for mye, og det var altfor kaldt til å gå ute i blondetopp. Klokken har plutselig blitt halv syv, og det er snart tid for å legge Vilja. Dagene går altfor fort, og de kommer ikke til å gå noe saktere fra nå av. Jeg begynte på jobb igjen i går, og snart er studioet oppe å går også. Da får jeg mer enn nok å gjøre. (Forhåpentligvis.) Døgnet skulle hatt mer enn tjuefire timer. Uka skulle hatt mer enn to helgedager, og året skulle hatt fler feriemåneder. Og nok en gang er jeg på vei inn i Dreas supre drømmeverden. Det må jeg virkelig slutte med. Let it go.

All is full of love.

Björk – All is full of love.

Herlig sang. Siden alt annet går litt i mot i dag. Jeg tenkte jeg skulle hive inn outfitbilder fra løragen, men så kom jeg på at jeg aldri tok bilder av det. Dermed skiftet jeg klær, løp ut i vinden, satte fra meg kameraet, løp tilbake, stilte meg opp, poserte og trykket på selvtuløserknappen. Knappen fungerte selvfølgelig ikke, så det ble jo ingen bilder. Irriterende. Dermed løp jeg bare bannende inn igjen, lei av hele dritten. Jeg får vel spørre pent om Kaj vil leke motefotograf i løpet av dagen i stedet. Om jeg orker. Om humøret tillater det.

Anyways, jeg har fått helt dilla på denne sangen (igjen). Har ikke hørt den på… gud vet hvor lenge, men den er fremdeles like bra. Hør på den, gjerne med full lyd og god bass. Det er da den er best. snart kommer Kaj hjem fra jobb, og da skal vi lage fotostudio i garasjen. Endelig, endelig, endelig! Vi regner med vi skal ha det klart til helgen. Jeg kan nesten ikke vente, men det er jeg vel fint nødt til. Det blir bra. Later!

Måneden august.

Måneden august begynte med en egoshoot…

…og fortsatte med en herlig tur til hytta.

Vi kjørte en god del turer til Trondheim denne måneden også.

Vilja har vokst mer, og blir bare søtere og søtere.

Vi har spist vafler…

…og tok turen til Steinkjer for å besøke oldemor.

Mens vi var der hadde jeg bursdag, og Kaj ga meg en gøy bursdagshangman.

Jeg tok bilder av søsteren min, Gina…

…og mottok billig sminke fra Elf.

Så ble det tid for roadtrip til Trondheim med Åse Kristine…

…og innflyttingsfest hos June med herlige jenter.

Så avslutter jeg med et bilde til av fine Åse Kristine. Snillere jente skal du lete lenge etter!

Unavailable.

Gina.

Æsj, det er så irriterende når internett ikke fungerer. Telenor har tydeligvis store problemer her ute, for internett har vært borte i lange perioder flere ganger den siste tiden. Inkludert mesteparten av dagen i dag. Så telenor; skjerp dere! Fix it. Hvis ikke kommer jeg løpende og denger dere hardt med pc’n min. Jeg kødder ikke. Jeg mener det.

Det var enormt godt å komme hjem i gårkveld, og dagen i dag har vært ekstra god. Vilja har vært skikkelig koseklump i hele dag, og begynte å sutre hver gang jeg prøvde å legge henne fra meg. Jeg tror hun har savnet meg litt, selv om hun selvfølgelig har hatt det supert med pappaen sin. Jeg liker i alle fall å tro det, for jeg savnet henne enormt på de tjuesju timene jeg var borte. Men nå skal jeg faktisk sove snart. Føler jeg må ta igjen litt tapt søvn. Nattinatt!

Alcohol makes people drunk.

KaChing! Her er mange bilder fra i gårkveld. Av en eller annen merkelig grunn tilbringte vi mesteparten av tiden på kjøkkenet. Det er kanskje ikke så merkelig allikevel når jeg tenker meg om, for det var rimelig fullt av folk på stuene. Dessuten er kjøkkenet praktisk. Iskald øl rett fra kjøleskapet, uten å gå en meter! Herlig. Som dere kanskje også legger merke til har jeg farget håret. Brunt it is, og jeg liker det. Hva syns du?

Workshoppen med Bjørn Opsahl ble jeg dessverre litt skuffet over. Jeg sitter ikke igjen med så mye etter åtte timer med skitprat, tøysing, tulling og prating om Bjørns liv. Dessverre. For all del, han er en flink og morsom mann som har opplevd mye som er gøy å høre om, men de åtte timene var nok ikke verdt 1750 kroner etter min mening. Jeg hadde store forventninger om å lære endel. Det jeg føler jeg har lært i løpet av dagen er at det kan lønne seg å være flink fotoassistent for en eller annen fotograf, at det er forbanna vanskelig å få publisert bilder i Elle og at Bjørn Opsahl ikke liker Mira Craig. Jaja, det er da noe. Nå er det tid for kakao. Ciao!

Home alone.

I dag drar jeg til byen (roadtrip med Åse Kristine, hurra!), og etterlater Kaj og Vilja alene hjemme helt til sent på søndagskvelden. Det vil med andre ord si at jeg ikke får sett Vilja før mandagsmorgen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie det. Heldigvis blir det to innholdsrike dager i Trondheim, så tiden kommer nok til å fly avgårde. I kveld blir det innflyttingsfest hos blant annet June og Christina (pluss tre andre jenter om jeg har forstått det rett), og i morgen er det som kjent workshop med Bjørn Opsahl. Jeg gleder meg skikkelig, både til fest og workshop. Kamera er selvfølgelig med, så dere skal nok få se hvordan alt går! Nå skal jeg begynne å finne frem litt klær. What to wear!? Alltid like vanskelig. Later.

Cheap make-up.

Dette ble kostende under 200 kr. med frakt. Woho, da slapp jeg toll og moms!

For en liten stund siden ble jeg tipset om veldig billig sminke hos Elf (Takk, kjære Ida!), og det måtte jeg selvfølgelig prøve. Hvem har ikke lyst til å kjøpe vannfast dipliner for femten kroner? Hva med en blush til samme pris? Eller en foundationkost? Nemlig. «Alt» (du kan selvfølgelig finne unntak) koster femten kroner. Vel, ingen vil vel bruke penger på dårlig sminke heller, uansett hvor billig det er. Holder Elf mål? Er sminken både god og billig?

Frem til nå har jeg bare prøvd foundationkosten, og den er jeg i alle fall kjempefornøyd med. Den er utrolig god, røyter ikke og gjør det mye lettere å påføre foundation jevnt. Resten skal selvfølgelig også testes, og det kan jeg kanskje (kanskje!) gjøre i form av en videoblogg. Vi får se. Min mening om Elf-produktene skal dere i alle fall få. Senere. Ciao.

Sjå kva katten drog inn.

Nå sitter jeg i sofaen. Jeg er kake. Jeg mener… jeg er virkelig helt kake. Jeg har kastet i meg en liter vann på noen få minutter, og fler skal det bli. Fingrene skjelver, og jeg klarer så vidt å trykke rett på tastaturet. Det har seg slik at jeg bestemte meg for å dra på håndballtrening i dag. Ja, du leste rett. Om vi ser bort i fra denne lille joggeturen har jeg ikke trent på to år, og jeg har ikke rørt en håndball på mer enn fire. Jeg har operert to ganger i kneet og jeg har født Vilja (excuses, excuses), så det er vel kanskje ikke så rart at jeg er helt kake nå. Det var nok litt av et syn. Se det for deg. Jeg prøvde å løpe, men skuldrene ble presset ned mot gulvet. Tunga mi kom slepende etter et par meter bak meg. Jeg ville, men herregud så vondt det gjorde. Jeg løp ikke. Jeg krøyp. Jeg kavet. Jeg sleit. Big time.

Jeg har jo tidligere nevnt at jeg skulle ønske teleportering var mulig, og det slår meg at jeg er et menneske som skulle ønske alt var lett. Som det med kondis. Jeg skulle ønske jeg bare kunne løpe og løpe og løpe i det uendelige uten å bli sliten, for tenk så mye morsommere det hadde vært å spille håndball da. Omtrent slik var det før. Jeg var så godt trent at jeg hadde god nok kondisjon til å komme meg gjennom ei hel trening (eller to) uten å være utslitt under treninga. Jeg sleit meg ikke ut, men jeg løp til jeg ble sliten. Helt greit sliten. Jeg var ikke spesielt interessert i å forbedre kondisen (for jeg har aldri vært spesielt glad i å presse meg selv fysisk til jeg spyr), men var rimelig fornøyd med hvordan jeg klarte å prestere på trening. Veien tilbake dit er lang. Og nå må jeg virkelig slite for det. Det har jeg antagelig aldri gjort før. Nå må jeg presse kroppen for å komme tilbake til formen jeg en gang hadde.

Æsj, jeg skulle ønske jeg bare kunne knipse, og vips! så hadde jeg god kondisjon. Slik hadde det vært i min* drømmeverden. (* det vil med andre ord si at det bare hadde vært jeg som hadde fått god kondisjon av å knipse. Ingen andre.) Hvor herlig hadde ikke det vært… Men nå skal jeg få Kaj til å løfte meg inn på senga, så skal jeg soooove. Natta!