Ja, jeg vet de er utbrente. Men de skal være sånn. Jess.
God dag! Det er lørdag, og det var altfor godt å ligge i senga i morrest til å stå opp, så jeg lå liksågodt litt lenger. Kaj var flink og dro seg opp før klokka var blitt syv, og det er jo egentlig umenneskelig. Superhero. Nå rocker vi løs med Gitarhelt, og vi er selvfølgelig litt superheroes da også. So long!
♥ Mokkavest 1499,- ♥ Volangkjole 699,- ♥ Blondejakke 399,- ♥ Mokkahansker 199,-
♥ Shorts 249,- ♥ Veske 299,- ♥ Ballongkjole 499,- ♥ Alt fra H&M.
Det ser ut til at vi går en mørk tid i vente – på flere måter. På H&Ms nyheter var det mange svarte godsaker å finne. Ahrg, jeg sikler. Jeg får virkelig lyst til å bruke penger jeg ikke bør bruke. Men jeg skal selvfølgelig være flink pike, smile pent og ikke la shoppingbesettelsen ta helt over. Jajamensann.
Gårsdagen var forresten litt travel. Først jobbet jeg hjemme, deretter jobbet jeg i svømmehallen, så kom lokalavisa for å lage en artikkel om det lille «firmaet» mitt, og til slutt var jeg hos tanta mi en liten tur. Da jeg kom hjem var klokken blitt halv ti, og jeg var helt kake. Trøtt kan man vel også kalle det.
I dag våknet jeg til en gjennomvåt Vilja i en gjennomvåt seng. Bleien var litt for full, så senga måtte ta litt av støyten. Kjipt. Nå skal jeg hive meg rundt og redigere litt bilder før Vilja våkner, bilder som bør være ferdigredigerte til neste uke. Later!
Fake leather dress from H&M, lace dress from Nelly.
Se, jeg fikk tak i kjolen allikevel! Men (det er jo alltid et men); jeg kjøpte den for stor. Det er så typisk meg. Jeg overvurderer meg selv. Så nå har jeg altså en superkul kjole som er for stor. Den glir ned med en gang, og da ser det ut som jeg har puppene langt ned på magen i stedet for der de skal være. Men uansett. Her er to bilder fra det ikke helt ferdige studioet. Vi har ikke fått hengt opp bakgrunnene enda, så dette er bare tatt mot veggen. Fungerer jo det også. Midlertidlig i alle fall. Nå: pipende Vilja. Må gå!
Heihei! I gårkveld så vi Bowling for Columbine, og jeg gråt. Igjen. Før jeg fikk Vilja kunne jeg telle filmer som har fått meg til å gråte på tre fingre. Løvenes Konge, Ronja Røverdatter og Requiem for a Dream. Etter jeg fikk Vilja? Jeg tror jeg har grått av hver eneste film jeg har sett omtrent. Og nei, jeg gråter ikke av fine ting, for slik kommer jeg nok aldri til å bli. (Om noe er fint er det da ingen grunn til å gråte! Da ler jeg heller. Eller smiler.) Tårene presser på fortere enn Bolt klarer å løpe. Og jeg hater det.
Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ser filmer som får meg til å gråte om jeg ikke liker det, om det drar meg ned og om det får meg til å hate verden litt, men jeg tror jeg har godt av det. I bunn og grunn så har vel de fleste godt av å se litt av andres virkelighet, og ikke bare innsiden av sin egen lille, lykkelige verden. Selv om det hadde vært deilig. Nei, nå skal jeg dra meg selv ut av denne tenkende tilstanden, og heller tøyse og leke litt med Vilja før hun skal sove igjen. Later.
Jeg har tenkt å tapetsere den ene røde veggen vi har på soverommet. Jeg er lei av den røde fargen, og er hundre prosent sikker på at det hadde vært mye finere med en stilig tapet. Så er spørsmålet; hvilken tapet? Ovenfor har jeg samlet seks tapeter jeg tror hadde vært kule. Bare se for deg ei svær, svart seng, hvite vegger, svart hylle og beige sengeteppe. Hvilken hadde vært finest, tror du? Eller kanskje ingen av dem? Nummer fem kan jeg nok utelukke med en gang. Den liker jeg bare mindre og mindre. De andre liker jeg forsåvidt ganske godt, men jeg må nok lete litt mer for å se om jeg finner noe enda bedre. Ciao!
Tegnet av Guðrún Jóna. (Of course.)
Ikke lenge etter at jeg postet disse bildene, fikk jeg en mail med denne nydelige tegningen fra Guðrún. Jeg trenger vel i grunn ikke å nevne at det er hun som har tegnet den, for det sier seg selv. Hun tegner særegent, så særegent at det er lett å kjenne igjen tegningene hennes. Applaus og takk til Guðrún, jeg har ikke ord for hvor flink jeg syns hun er. Nå stikker vi på middagsbesøk hos mamma og Brynjulf. Ciao!
God morgen! Mine herlige Converse (ett av de mange parene jeg har, that is) har stått ubrukte altfor lenge nå. Jeg har rett og slett glemt å bruke Converse på… gud vet hvor lenge. Men fra nå av skal jeg huske dem. Alle. Forresten, det var ikke før jeg googlet Converse Love (jeg bruker å google titlene mine, bare for å se hva som popper opp) at jeg skjønte at dette ikke var noen original idè. Doh! Jaja. Ciao!
Sen kveldsblogging. Jeg bør virkelig slutte med å blogge så sent. Det er så… teit. (Å jada, jeg har sterke ord på lager.) Men uansett. Her er to bilder av fine, søte og sinte Vilja fra i dag. Det var gøy å teste studioblitzen, selv om det ble en altfor kort shoot. Vilja ble sint, men jeg ble (for en gangs skyld) veldig fornøyd med resultatet. I alle fall disse to. Men nok om det. Nå skal jeg sove godt. Natta. ♥
Top from Manoush, jeans from Cheap Monday, bracelets and shoes from H&M.
Hei og hopp! Da har jeg endelig litt tid til å blogge. Nå skal jeg ta en liten rask «dette-har-jeg-gjort-idag»-oppsummering. Først sov jeg til ni, to timer mer enn vanlig, deretter frokost og bla, bla, bla, etterhvert tok jeg noen bilder av en sinna og utålmodig Vilja, så kom Noravennen på besøk, mamma og Brynjulf var også innom, jeg farget håret, jeg tok bilder av meg selv, jeg badet og la Vilja, og nå sitter jeg altså her. Jeg har helt glemt å spise siden frokost, så nå blir det mat og litt tv-titting. Jeg er så sulten at jeg ikke kommer på noe morsomt å spi… skrive. Der ser du. Spise, spise, spise. Later!
Vilja før leggetid. (Vilja before bedtime.)
I morgen er det tid for ny Viljashoot. Planlagt shoot, ikke bare «vanlige» bilder som blir tatt på måfå, som det ovenfor. Jeg skal prøve meg frem med blitzene mine, men har ikke tenkt å bruke hvit bakgrunn i studio. Jeg vil ha vanlig gulv og hvit vegg. Hvit vegg som kanskje kan se en anelse grå ut, om alt går etter planen. Nei, nå må jeg virkelig slutte å snakke om foto. Jeg er helt hekta. Jeg klarer jo nesten ikke tenke på noe annet. Hver gang jeg ser film tenker jeg «åh, det der hadde vært et fantastisk bilde!» minst hundre ganger. Kjører vi bil ser jeg steder jeg får lyst til å ta bilder på. Ser jeg mennesker som skiller seg ut ser jeg for meg hvordan jeg kunne fotografert dem på best mulig måte. Jeg tenker foto konstant, men det trenger vel ikke å bety at jeg skal plage dere med det hele tiden. Skjerpings! Og litt sånn forresten; jeg har tenkt å oppsummere innleggene litt på engelsk på slutten, selv om jeg har glemt hvordan man skriver på engelsk. Greit at unorske mennesker kan forstå noe av hva som står også, er det ikke?