DK
Bildegalleri

Black leather dress.

Fake leather dress from H&M, lace dress from Nelly.

Se, jeg fikk tak i kjolen allikevel! Men (det er jo alltid et men); jeg kjøpte den for stor. Det er så typisk meg. Jeg overvurderer meg selv. Så nå har jeg altså en superkul kjole som er for stor. Den glir ned med en gang, og da ser det ut som jeg har puppene langt ned på magen i stedet for der de skal være. Men uansett. Her er to bilder fra det ikke helt ferdige studioet. Vi har ikke fått hengt opp bakgrunnene enda, så dette er bare tatt mot veggen. Fungerer jo det også. Midlertidlig i alle fall. Nå: pipende Vilja. Må gå!

Look, I got the dress I wanted so bad afterall! But (there’s always a but, isn’t it?) it’s too big. It’s so typical. Anyways. Here are two photos from the studio which isn’t quite finished yet. This is just the white wall, but it works aswell. Temporary. Well, got to go! Vilja is weeping. Later!
Bildegalleri

Movies make me cry.

Heihei! I gårkveld så vi Bowling for Columbine, og jeg gråt. Igjen. Før jeg fikk Vilja kunne jeg telle filmer som har fått meg til å gråte på tre fingre. Løvenes Konge, Ronja Røverdatter og Requiem for a Dream. Etter jeg fikk Vilja? Jeg tror jeg har grått av hver eneste film jeg har sett omtrent. Og nei, jeg gråter ikke av fine ting, for slik kommer jeg nok aldri til å bli. (Om noe er fint er det da ingen grunn til å gråte! Da ler jeg heller. Eller smiler.) Tårene presser på fortere enn Bolt klarer å løpe. Og jeg hater det.

Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ser filmer som får meg til å gråte om jeg ikke liker det, om det drar meg ned og om det får meg til å hate verden litt, men jeg tror jeg har godt av det. I bunn og grunn så har vel de fleste godt av å se litt av andres virkelighet, og ikke bare innsiden av sin egen lille, lykkelige verden. Selv om det hadde vært deilig. Nei, nå skal jeg dra meg selv ut av denne tenkende tilstanden, og heller tøyse og leke litt med Vilja før hun skal sove igjen. Later.

Life of Drea

Tell me your opinion.

Jeg har tenkt å tapetsere den ene røde veggen vi har på soverommet. Jeg er lei av den røde fargen, og er hundre prosent sikker på at det hadde vært mye finere med en stilig tapet. Så er spørsmålet; hvilken tapet? Ovenfor har jeg samlet seks tapeter jeg tror hadde vært kule. Bare se for deg ei svær, svart seng, hvite vegger, svart hylle og beige sengeteppe. Hvilken hadde vært finest, tror du? Eller kanskje ingen av dem? Nummer fem kan jeg nok utelukke med en gang. Den liker jeg bare mindre og mindre. De andre liker jeg forsåvidt ganske godt, men jeg må nok lete litt mer for å se om jeg finner noe enda bedre. Ciao!

I want to apply some wallpaper on our single red wall in the bedroom. I’m so tired of the red color, and I think some changes would have been nice. The question is; which one of these wallpapers look the best? Try to imagine our room. White walls, large black bed, black shelves, beige bedspread. What do yo think? Perhaps neither of them? Number five is excluded allready. I dislike it more and more for each minute. Soon I’m hating it I guess. Well, ciao for now!
Life of Drea

She amuse me.

Tegnet av Guðrún Jóna. (Of course.)

Ikke lenge etter at jeg postet disse bildene, fikk jeg en mail med denne nydelige tegningen fra Guðrún. Jeg trenger vel i grunn ikke å nevne at det er hun som har tegnet den, for det sier seg selv. Hun tegner særegent, så særegent at det er lett å kjenne igjen tegningene hennes. Applaus og takk til Guðrún, jeg har ikke ord for hvor flink jeg syns hun er. Nå stikker vi på middagsbesøk hos mamma og Brynjulf. Ciao!

This drawing is drawn by the very good Guðrún Jóna. Click here to see the original picture. I can’t explain how good she is, so take a look for yourselves. Visit her blog here.. Now it’s dinnertime. Ciao!
Bildegalleri

Converse Love.

God morgen! Mine herlige Converse (ett av de mange parene jeg har, that is) har stått ubrukte altfor lenge nå. Jeg har rett og slett glemt å bruke Converse på… gud vet hvor lenge. Men fra nå av skal jeg huske dem. Alle. Forresten, det var ikke før jeg googlet Converse Love (jeg bruker å google titlene mine, bare for å se hva som popper opp) at jeg skjønte at dette ikke var noen original idè. Doh! Jaja. Ciao!

Bildegalleri

Pinkalicious.

Sen kveldsblogging. Jeg bør virkelig slutte med å blogge så sent. Det er så… teit. (Å jada, jeg har sterke ord på lager.) Men uansett. Her er to bilder av fine, søte og sinte Vilja fra i dag. Det var gøy å teste studioblitzen, selv om det ble en altfor kort shoot. Vilja ble sint, men jeg ble (for en gangs skyld) veldig fornøyd med resultatet. I alle fall disse to. Men nok om det. Nå skal jeg sove godt. Natta. ♥

Here are two photos of my cute Vilja from the shoot today, and I’m very pleased with the result. Now it’s nighty night. ♥
Outfits

Pink ruffles.

Top from Manoush, jeans from Cheap Monday, bracelets and shoes from H&M.

Hei og hopp! Da har jeg endelig litt tid til å blogge. Nå skal jeg ta en liten rask «dette-har-jeg-gjort-idag»-oppsummering. Først sov jeg til ni, to timer mer enn vanlig, deretter frokost og bla, bla, bla, etterhvert tok jeg noen bilder av en sinna og utålmodig Vilja, så kom Noravennen på besøk, mamma og Brynjulf var også innom, jeg farget håret, jeg tok bilder av meg selv, jeg badet og la Vilja, og nå sitter jeg altså her. Jeg har helt glemt å spise siden frokost, så nå blir det mat og litt tv-titting. Jeg er så sulten at jeg ikke kommer på noe morsomt å spi… skrive. Der ser du. Spise, spise, spise. Later!

Hi there! Finally I’ve got some time to blog. Here’s what I’ve done today: I woke up later than usual, ate breakfast and blah, blah, blah, I photographed Vilja, Nora came over, mum and Brynjulf stopped by as well, I coloured my hair, I photographed myself, gave Vilja a bath and put her to bed, and now I’m just sitting here. I haven’t eaten since breakfast, so I’m soooo hungry. Eat, eat, eat. I must eat. Later!
Bildegalleri

Drea goes international!

Vilja før leggetid. (Vilja before bedtime.)

I morgen er det tid for ny Viljashoot. Planlagt shoot, ikke bare «vanlige» bilder som blir tatt på måfå, som det ovenfor. Jeg skal prøve meg frem med blitzene mine, men har ikke tenkt å bruke hvit bakgrunn i studio. Jeg vil ha vanlig gulv og hvit vegg. Hvit vegg som kanskje kan se en anelse grå ut, om alt går etter planen. Nei, nå må jeg virkelig slutte å snakke om foto. Jeg er helt hekta. Jeg klarer jo nesten ikke tenke på noe annet. Hver gang jeg ser film tenker jeg «åh, det der hadde vært et fantastisk bilde!» minst hundre ganger. Kjører vi bil ser jeg steder jeg får lyst til å ta bilder på. Ser jeg mennesker som skiller seg ut ser jeg for meg hvordan jeg kunne fotografert dem på best mulig måte. Jeg tenker foto konstant, men det trenger vel ikke å bety at jeg skal plage dere med det hele tiden. Skjerpings! Og litt sånn forresten; jeg har tenkt å oppsummere innleggene litt på engelsk på slutten, selv om jeg har glemt hvordan man skriver på engelsk. Greit at unorske mennesker kan forstå noe av hva som står også, er det ikke?

I’m planning a shoot with Vilja tomorrow. I’m gonna use my studio flashes for the first time, but I’m not gonna use white boring background. I’m thinking… no. I must stop talking about photo all the time. I shouldn’t bother you with this crap. Anyways. I’ve just started to translate my posts into English! Now everyone can understand what I write. (If I remember how it’s done. Feel free to correct me, ’cause I haven’t written in English in a few years.) Great, huh?
Shopping

Manoush.

Topp fra Manoush, kjøpt på Asos Outlet.

Det går plutselig opp for meg at jeg har kommet inn i en slags rosaperiode, og det finnes selvfølgelig en naturlig forklaring på det også. Jeg har ikke brukt rosa på evigheter, for jeg syntes det krasja med hårfargen min. Rosa og oransje sammen er ikke helt min stil. Men nå har jeg jo brunt hår, og rosa passer perfekt sammen med brunt hår! Jeg måtte ha denne toppen. Rosa og herlig og med enormt søte knapper. Og det beste av alt; den var på tilbud. Nydelig, nydelig, nydelig. Ciao!

Bildegalleri

Balloons are usually filled with simple hot air.

De tre første. Kommer nok fler bilder i løpet av de neste dagene tenker jeg, for det ble en god del bilder. Det var (som vanlig) veldig vanskelig å få det til akkruat som jeg hadde sett for meg, og det er ikke før nå det har gått opp for meg at det er rimelig umulig. Man kan selvfølgelig være heldig i blant, og treffe blink, men hva er sjansen? Jeg er både bak og foran kameraet, jeg holder tre ballonger i hånda som flyr hver sin vei, vinduet peker mot masse trær og hus som forstyrrer bildet og… ja. Det er noen av hindringene. Noen ble da heldigvis OK. Ikke supre, men helt ok. Men nå er det mat og X-factor. Hugs!