Dagens bytur og hurra for ny blogg!

Da var det på tide med mitt første innlegg på min nye blogg, og vet du hva? Jeg er skikkelig fornøyd. Herlig å eie sin egen blogg, for å ikke snakke om hvor fin den ble utseendemessig også. Jeg prøvde å få til alt selv først, men når det ikke fungerte helt slik som jeg ville, så fikk jeg hjelp av flinke Thomas. Dagen ble reddet, og bloggen ble fin. Jeg er veldig fornøyd. Hva syns du om bloggen og hele flyttinga?

I dag var vi altså i Trondheim, og ovenfor kan du se to bilder fra dagen. Vilja fikk litt behandling for vondt i nakken, og så dro vi hjem igjen. Ingen lang bytur med andre ord, men i helgen blir det nok morsommere. Da blir det nok mange, mange, mange bybilder vil jeg  tro. Jeg liker bybilder, men det er kanskje ikke så rart. Jeg bor jo på ei øy med fire tusen mennesker. Det er ikke store greiene. Vel, vel. Ha en fin kveld!

Forresten. Følg meg på bloglovin’!´

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. (Blah, blah, blah, men det gjøres.) Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Isn’t it ironic?

Litt ironisk, hva? Jeg postet nettopp et innlegg hvor jeg klaget høylydt over dårlig sommerblogging, også har jeg dabbet litt av de to siste dagene selv også. Det er bare en travel uke. Jeg har blitt helt opphengt i noe, og når jeg bestemmer meg for å få til noe så klarer jeg nesten ikke slutte. Jeg klarer ikke ta pauser engang, bortsett fra når jeg må. Vel, nok om det for nå, mer om det kommer i morgen. Da skal nok alt være klart. Forhåpentligvis.

Apropos i morgen. I morgen drar vi på dagstur til Trondheim, og jammen skal vi ikke kjøre dit på fredag også. I helga skal jeg og Vilja på forumtreff sammen med ganske mange andre februarbabyer (og mammaer), og det blir nok morsomt. Dessuten skal vi møte June, og forhåpentligvis får jeg shoppa litt også. Jeg trenger nye gensere. Og topper. Og gjerne en fin sommerkjole også. Og sko. Godt jeg har penger på kontoen ser jeg.

På torsdag skal jeg til tannlegen, for nå har jeg endelig ringt og bestilt time. Da blir det antageligvis borring, for jeg mistenker et hull i høyre hjørnetann. Heldigvis har jeg ikke tannlegeskrekk, så jeg gleder meg egentlig bare til jeg har vært der. Da slipper jeg å tenke mer på det. Forresten; har du tannlegeskrekk? Om du har det; hvorfor? Ciao.>

Tilbakeblikk – igjen.


Mars 08.

Siden jeg er sliten og lite kreativ i kveld (på grunn av leggeproblemer med Vilja), så poster jeg to gamle bilder av meg som blond. Syns det er litt gøy å se hvor annerledes jeg så ut med blondt hår. Mye meg på bloggen i det siste, men hei. Det er jo min blogg. Vil jeg klæsje (kult ord?) trynet mitt over hele bloggen så må jeg nesten få lov til det. Right?

Syns du jeg kler blondt eller oransje hår best? Jeg har ingen planer om å gå tilbake til blondt igjen altså, men det var jo ikke så ille, var det? Vel, når jeg tenker tilbake på platinafarget tyggishår som måtte klippes ganske kort; det var kanskje litt ille. Jeg husker Storåsfestivalen for tre år siden. Det regnet enormt (da snakker vi mengder med vann!) og håret mitt ble av den grunn så ekkelt å ta på at jeg vurderte å skinne meg der og da. Og for å gjøre historien enda bedre; jeg hadde brunt underhår. (Hvor mange år er det siden det var populært igjen?) Og for å gjøre det enda-enda bedre; jeg veide på det tidspunktet femten kilo mer enn jeg gjør i dag. Det er like mye som da jeg gikk høygravid.

Vel, nok om det. Nå skal jeg lage meg en kopp med kakao (det gjør jeg jo nesten aldri, så hvorfor ikke?), og jeg skal blaffre gjennom alle kanalene vi har på jakt etter en eller annen form for underholdning. God natt everybody! (Uttales som raringen i Simpsons sier det.)

>

Bleikfis kan du være sjæl!


Bleikfis.

Tre grillbilder fra i går. Grillmat, en kjekk kjæreste, en sovende Vilja, hjetesolbriller og en stor og varm Kaizersgenser. Slikt kan man ikke klage på. I dag har jeg og Vilja vært på trilletur, og det gjorde godt for oss begge. Har jeg forresten nevnt at jeg for et par dager siden tok den første turen på rollerblades siden oktober? Det var slitsomt, det. Hvor er det blitt av kondisjon og muskler i rumpe og lår? Borte i alle fall. Helt b-o-r-t-e. Jeg fikk blodsmak i munnen før jeg var kommet til Mega, og det er ikke langt til Mega altså. Det var godt. Vondt og slitsomt, men godt. Godt på en slags sær, selvpinende måte. Ciao!

>

Faded.


Meg med mitt kjære Canon 40D og det nye objektivet.

God kveld. Bare et par bilder av meg og mitt kjære kamera. Jeg tester mange ulike redigeringsmåter for tiden, og syns denne ble ganske så fin. Dus, lett og… sommerlig. Forresten. Jeg vet at det er sommer, fint vær, festivaler og alt det der, men hvorfor har alle nesten sluttet å blogge? I alle fall de bloggene jeg leser. Trist. Jeg jo ha noe å lese på. Jeg tror faktisk jeg er litt avhengig av å lese blogger, jeg. Blogg folkens! Neida, ikke hør på maset mitt. Det sikkert bare jeg som har altfor lite å gjøre. Ciao.

>

Glemte minner bortgjemt i esker.


Dansende ballerina. Smykkeskrinet til Gina.

Skattekommoden min med gamle “brev”.

Når man bestemmer seg for å lete etter en spesifikk ting på loftet blant alle bortgjemte, nedstøvede esker, finner man alltid mye annet enn det man faktisk leter etter. I dag håpte jeg å finne et armbånd som jeg vet ligger blant alt rotet oppe på loftet et sted, men i stedet fant jeg minner. Minner pakket ned og gjemt i en veldig liten kommode. Minner i form av små brev som “skjult” ble sendt rundt i klasserommet, fra elev til elev helt til den kom frem til rett person. Han. Jeg var tydeligvis veldig forelsket, for i brevet jeg hadde skrevet stod det “Jeg elsker deg” med store bokstaver. Utallige hjerter kranset rundt ordene, antagelig bare for å visualisere at jeg visste hva ordet “elsker” betydde, selv om sannheten var at jeg ikke hadde peiling. Jeg var jo bare ti.

Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp – igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.>

Can you tell me the time?

Jeg har så fryktelig lyst på ei klokke. Jeg har ikke hatt klokke siden jeg var… tja, ti kanskje. Og jeg trenger egentlig ei også, for jeg har aldri med meg mobilen rundt omkring. Den glemmer jeg støtt på enten soverommet, badet eller en eller annen idiotisk plass som gjør det umulig å finne den. Ring den da, tenker du vel. Det kan jeg godt gjøre, men det er liten vits når det alltid står på lydløs. Anyways. En av disse hadde ikke vært så dumme. Finfine klokker av merket Tritoni fra Nelly.com. Koster rundt tusenlappen per stykk. Ciao!

>

Pappakos.


Kaj og Vilja før Vilja skal lalle.

Klokka har passert midnatt, Vilja sover, jeg redigerer bilder og Kaj spiller playstation. Det er så varmt på soverommet at Vilja bare sover i bleien i natt, og jeg måtte derfor ta litt “bleiebilder” av henne før hun skulle lalle. Det finnes ikke noe bedre enn Vilja i bare bleie. Hun er så god. Bolla mi. Dagen i dag har jeg brukt på å bli bedre kjent med det nye objektivet mitt, og jeg merker at det tar litt tid å bli vant til det. Vi blir nok gode venner i løpet av helga tenker jeg. Men nå må jeg sove. Jon Blund har banket på døra rimelig lenge nå, så om jeg ikke slipper ham inn grenser jeg til å være uhøflig, rett og slett. Det kan vi jo ikke ha noe av. God natt alle sammen!

>

Outfitbilde tatt med nytt objektiv.


Vest og jeans fra Gina Tricot, kjole (her brukt som topp) fra Koola Anna, hårbånd fra Nelly, sko fra Skopunkten. Foto: Kaj.

Hurra! I dag fikk jeg nytt objektiv i posten. Jeg fikk Canon 50mm f/1.4, og det kjøpte jeg brukt. Ser at jeg må ha litt mindre blenderåpning enn det jeg hadde på disse bildene, for her ble jo trynet mitt ganske uklart også, men dette var jo i grunn bare prøvebilder. Jeg ville se hvor uklar bakgrunnen kunne bli, og det fikk jeg svar på. Den blir perfekt uklar. Akkurat som jeg vil ha den. Neste gang skal jeg få ansiktet mitt klart også. Det blir bra. I neste uke skal jeg ta bilder av Nora, og det blir skikkelig gøy. Jeg er så glad! Hejdå!

>

It was just a dream.

I natt drømte jeg mange rare ting. Jeg drømte blant annet at Jørgen, tvillingbroren min, spilte Wanderlust av Nightwish på ei handlevogn! Ja, han brukte handlevogna som instrument, og det lød fantastisk. Jeg aner ikke hvordan han fikk det til, men hele butikken klappet da han var ferdig. Det var helt utrolig. Tenk så kult det hadde vært om han hadde klart det der på ordentlig også, og ikke bare i drømmen min.
Jeg drømte også at jeg stod på en busstopp. Etterhvert kom Atle Antonsen gående langs gangfeltet, stilte seg ved siden av meg på busstoppet og spurte om jeg hadde fyr. Han viftet med røyken, og jeg fant frem lighteren jeg mot all formodning hadde i lomma. Jeg tente siggen hans, men før han rakk å ta et drag tok jeg den rolig ut av munnen hans, kastet den på bakken og trampet hardt på den. Ikke hysterisk, bare veldig rolig og behersket. Med et smil kan man vel si. Ikke med et glis, for jeg var ikke selvtilfreds der jeg stod. Jeg var bare rolig og behersket.

“Hvorfor gjorde du det?” fikk Herr Antonsen frem etterhvert.
“Det er ikke sunt å røyke, men det er jo ikke mitt problem. Den egentlige grunnen? Jeg stod her først.”
“Du stod her først?”
“Ja.”
“Vet du ikke hvem jeg er?”
“Hva har det med saken å gjøre?”
Stillhet.
“Du kan jo ikke bare gjøre sånt! Det er faktisk lov å røyke her.”
“Godt poeng, men som sagt; jeg stod her først.”

Så våknet jeg. Jeg tror jeg har en liten rebell inni meg, jeg. En kjendisrebell. En rebell som er lei av at kjendiser slipper unna med alt, og i dette tilfellet røyking på busstoppet. Som faktisk er lov, men svært irriterende for en ikke-røyker. Det var heldigvis bare en drøm.

>