Da er forresten eksamen levert, så får vi håpe jeg står. Nå har jeg ingenting mer å stresse med, og det er herlig. Endelig slipper jeg å tenke på eksamener på en god stund. Jeg slipper å tenke på skole overhodet, og når jeg først må tenke på det igjen så skal det bli noe gøy å tenke på. For da får jeg jo velge litt selv hva jeg vil, og jeg kan love dere at det ikke blir journalistikk. Jeg vet hva jeg aller helst vil, og jeg er sikker på at det er mulig å nå målet om jeg prøver hardt nok. Slik er det med det meste; vil du det nok, og jobber du nok for det, så er det mulig. Men nå trenger Vilja oppmerksomhet, og når hun sovner igjen må jeg oppdatere meg selv med shoppen. Har sikkert fått en god del mail kan jeg tenke meg, har jo ikke sjekket på en stund. Vel, arrivederci!
>