Sola er på vei ned, og det er i grunn jeg også. På sofan altså. I dag har vi handlet inn til påske, og vi var ikke de eneste på butikken for å si det sånn. Så mye folk er det sjelden på butikken samtidig. Det blir slik bare i ferier. Feriehysteri kalles det. Hamstring av god mat og drikke, for alle tror jo at tre dager er enormt lang tid, noe det ikke er, og må derfor handle inn nok. Butikkene åpner jo ikke før på lørdag. Nok. Det kan nesten høres ut som om det er liv og død vi snakker om. Vi må ha nok mat, slik at vi klarer oss frem til lørdag. «Har vi husket alt? Trenger vi kaaaanskje en pose med sjokolade til? Eller brus? Husket du øl? Hva med middag, herregud, middag! Holder tre kilo kyllingkjøtt, eller? Å nei, vi må nok ha mer av dette. Og dette. Og litt mer kattemat, man vet jo aldri…»
Jeg sitter her med en vond ankel, uten å helt vite hva jeg har gjort for å få den slik. Jeg tror jeg har forstrekt en muskel eller noe, men fy satan (kan man skrive sånt?) hvor vondt det gjør. Altså, vi snakker ikke fødselvondt, men… vondt. Totalt uinteressant, jeg vet, men jeg bare følte for å nevne det. Nå skal jeg se fotball (i dag også), og jeg håper jeg får se Chelsea knuse Liverpool. Det er ikke ofte jeg heier på Chelsea altså (typ nesten aldri), men i kveld hadde jeg ikke blitt lei meg om det ble borteseier. Ha en fin kveld. Ciao.>
