Vi (i alle fall jeg) ler hysterisk av noe, Sala geiper, Rufus vil helst løpe vekk og Vilja sover.
Da har vi hatt en liten familiephotoshoot, og heldigvis fikk jeg Jørgen, tvillingbroren min, til å trykke på knappen for meg, så slapp jeg å løpe frem og tilbake til kameraet hele tiden. Vel, jeg sprang vel litt frem og tilbake likevel, slik at jeg kunne oppdage småfeil jeg helst ville slippe. Som for eksempel ei avkutta tå. Det er synd dette ble en av de fineste bildene likevel, på tross av at halve foten til Kaj er kappa av. Jeg irriterer meg stort over småfeil, og kan konkludere med at jeg faktisk liker meg best bak kamera når bildene skal tas – på tross av alle selvdiggerbilder jeg har kommet med gjennom tidene. Så nå vet dere det.
Nå skal jeg se gjennom bildene en gang til, bare for å se om jeg blir positivt overrasket over bildene denne gangen. Jeg tviler, for jeg har ikke blitt det alle de andre gangene jeg har bladd gjennom dem i håp om å finne et bilde vi faktisk kan bruke. Æsj, jeg blir furten av slikt, jeg. Jeg blir furten av å ikke få det til akkurat slik jeg vil. Og jeg orker ikke alt styret for å ta nye bilder heller. Det er ikke bare-bare å holde styr på en trøtt baby, en utålmodig katt og en hund som føler hun har for liten plass i sofaen. It's not only only, but but. Ha en fin dag!
>
