Etterlengtede bilder.>

Da er vi kommet oss hjem fra sykehuset, og da kommer det endelig noen skrytebilder av Vilja. Er hun ikke vakker så vet ikke jeg, og det beste er at hun er ti tusen ganger så nydelig i virkeligheten. Hun er fantastisk, og jeg er kjempeforelsket. Jeg kan nesten ikke forstå at hun er min. Men jeg forstår det jo likevel. Jeg merket jo mildt sagt at hun kom ut. (Men det skal jeg fortelle om senere, for det er jeg for trøtt til å skrive om nå.)

Uansett. Det var utrolig godt å komme seg hjem, og dagen har gått fort. Nå er jeg i grunn ganske trøtt og sliten, så jeg skal nok sove litt snart. Vilja sover nå, så det bør jeg vel utnytte. Hun har nemlig et litt omvendt søvnmønster for øyeblikket. På natta vil hun helst ligge helt inntil enten meg eller Kaj, og hun vil absolutt ikke ligge alene i sin egen seng. Koselig det altså, men da er det ikke like lett å sove godt. Ikke for at jeg er redd for at jeg skal rulle over henne, for det gjør jeg nok ikke, men for at… jeg kan egentlig ikke forklare det. Jeg vil vel ikke forstyrre henne når hun sover. Skumpe borti henne eller noe. Vel, da tar jeg kveld. Eller i alle fall snart. Frem til da skal jeg bare slappe av og se litt på tv. Ha en fin kveld!