Alltid har jeg fått hørt at man skal ta hensyn til de eldre. Man skal reise seg på bussen for dem, hjelpe dem over gata, bære varene deres og alltid tilby en hjelpende hånd. Dette er i og for seg helt greit. Eldre mennesker er ikke lenger så kjappe, sterke og utholdende som de en gang var, og det er fint at vi unge kan være hyggelige og hjelpsomme. Likevel føler jeg at det er på tide at noen sier til de eldre at også de må ta hensyn til andre mennesker. Selv om at man har blitt gammel har man ikke automatisk fått retten til å stå hvorsomhelst (i veien), kjøre på hvemsomhelst med handlevogna si eller komme med en spydig kommentar akkurat høyt nok til at alle i nærheten kan høre det. De siste to dagene har jeg opplevd to av disse tingene. I går kjørte ei gammel dame handlevogna si rett inn i handlevogna vår så det sa PANG!, og hun gjorde det selvfølgelig med vilje. Hun kunne ikke stoppe opp, dytte vekk vogna vår litt og snike seg forbi. Eller kanskje si: «unnskyld, kunne du ha flytta litt på vonga di?». Neida. Det kunne hun så absolutt ikke. Men å kjøre handlevogn som en tulling? Ja, det kunne hun. Sure, gamle, uhøflige kjerring.
I dag skulle vi pakke sammen varene våre på butikken, men det var absolutt ikke like lett som det pleier å være. Ei gammel dame kommer plutselig bort til oss, dytter litt på Kaj og stiller seg i veien. Alt dette bare for at hun skulle se over skuldra til den gamle mannen sin når han kjøpte Flax-lodd eller hva det nå var han brukte alle småpengene sine på. Har ikke disse eldre menneskene hørt om det å ta hensyn til andre? Hvor har det blitt av høfligheten? Den hverdagslige høfligheten alle maser så fælt om til dagens ufordragelige ungdom. Gjelder ikke denne lenger for mennesker over fylte seksti? Finnes det egne, uskrevne regler for mennesker med lang livserfaring? Snakk om urettferdighet, dere.>
