Her kommer et litt kjedeligere bilde av oss, men her vises vi i alle fall. Litt greit å se hvordan vi ser ut også. Litt greit å se hvem som blir brun, og hvem som ikke blir det. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg blir aldri brun. Jeg er bleik tvers gjennom, men det verste er at jeg har skille også. Tenk hvor bleik rumpa mi er da, når hendene mine er så bleke som du kan se på bildet. Men, jeg blir da brunere for hver dag som går her nede. Kanskje jeg klarer å spare opp en bitteliten brunfarge til vi skal hjem igjen. Vi får se. Det er egentlig ikke så viktig for meg. Jeg trives godt som bleikfis, jeg! Bortsett fra når det kommer til èn ting. Foundationvalg. Jeg velger alltid for mørk foundation, og det er ikke særlig flatterende. Men, det kan vi ta en annen gang.
Nå sitter jeg på hotellrommet, alene. Kaj kjører go-cart. Jeg fikk selvfølgelig ikke kjøre, for sånt er tydeligvis for farlig for både meg og magen min. Typisk. Vel, jeg koser meg likevel. Jeg hører på Tori Amos i halvsøvne, og spiser greske druer. Fryktelig hvor trøtt jeg plutselig ble også. Tror faktisk jeg må ta en liten siesta nå, så jeg ikke sovner klokka før klokka åtte i kveld. Da forsvinner jeg antagelig inn i drømmeland straks, så vi snakkes seinere. Ha en fin dag da, dere!
>
