(Først og fremst; all ære til Virrvarr for å ha gitt meg inspirasjon til å skrive dette innlegget på denne måten. Genial måte å få frem poengene i en tekst på, så jeg låner skrivemåten din litt. Håper det går greit! Vil forøvrig anbefale alle å ta turen innom Virrvarr for å se hvordan det virkelig skal gjøres.)
Samtale mellom kropp og hjerne i en skitten dobås på flyplass:
Hjerne: Kom igjen. Det er ikke farlig. Ingen sitter å hører på om det smyger seg en liten klump ut fra deg. Ikke så mye som en liten prump en gang.
Rumpe: Nehei? Hvorfor sitter du å tenker på det da, tørr jeg spørre?
Hjerne: Du kunne ikke understrekt poenget mitt på bedre måte. Jeg tenker på deg, kjære rumpe. Ingen annen rumpe.
Rumpe: Jeg forstår ikke…?
Hjerne: Gud… Altså. Se for deg den gamle dama som gikk inn på doen ved siden av rett før vi gikk inn her…
Rumpe: …wish not…
Hjerne: …og mitt spørsmål er; tror du hun sitter der og tenker på deg? Nei, hun har nok med å tenke på sin egen rumpe, for den var det absolutt nok av. Skjønner nå?
Rumpe: Jeg går ikke på det der. Jeg nekter.
Hjerne: Jeg prøver ikke å lure deg. Tenk over det. Dette er en do. Når man sitter på do kan man gjøre to ting. Det er helt normalt! Begge deler er like normalt. Alle gjør det.
Rumpe: De trenger ikke å høre det selv om alle vet at det skjer.
Hjerne: Å, for guds skyld! Press den ut og bli ferdig med det! Bagasjen har antagelig kommet allerede også, vi må skynde oss hjem, det er sent, han venter, kom igjen, få det ut! Tenk så deilig det blir etterpå. Slipper du å tenke mer på det.
Rumpe: Niks.
Hjerne: men du skal! Du vet hva som skjer ellers…
Rumpe: Tomme trusler funker ikke på meg.
Hjerne: Men…
Rumpe: Basta.
Hjerne: Idiot.
Jeg har aldri forstått poenget med å lage dobåser i stedet for ordentlige do hvor man kan få litt privatliv. Rettere sagt; rumpa mi har aldri forstått det. Dobåser bare…fungerer ikke i praksis. Ikke for meg.>
HAHA! helt enig