Grillmat, piercing og tatovering.>

Skjønner du? Jeg kan som sagt leve av grillmat i sommer. Det er deilig, og i dag var en perfekt dag til å grille på. Uansett, det er sikkert kjedelig å høre om grillinga vår. Derfor tenkte jeg at jeg skulle nevne piercinger litt.

Det med piercinger i trynet var noe jeg og Kaj diskuterte litt i dag. Vi er begge enige om at vi ikke syns det er særlig fint med piercinger i trynet. På noen er det selvfølgelig fint og kledelig, men personlig fikk jeg nok av piercinger den gangen jeg besvimte etter en liten tur inn på Tattoo World for å gjøre noe så crazy som å ta hull i navlen. Det er egentlig en litt morsom historie. Mange av vennenne mine satt inne på Tattoo World, og jeg satt ute på en benk for å få litt luft etter at uvelfølelsen hadde kommet krypende. Plutselig kan de se en stykk besvimt Drea deise inn i ruta. Ansiktet glir nedover ruta slik at leppene henger igjen, om du forstår. Ansiktet mitt ser antagelig ganske…rart ut. Jeg våkner forvirret og bekymret for hvorfor jeg har lagt meg ned for å sove på asfalten, og blir ikke mindre bekymret da jeg finner ut at jeg blør fra leppa. At jeg begynner å løpe hver gang jeg besvimer er for meg en gåte. Hvor idiot er jeg? Hvorfor i all verden reiser jeg meg opp fra benken og løper? Er det normalt? Jeg har faktisk gjort det flere ganger.

Tilbake til det med piercinger. For min del går det for langt når hele trynet er dekt av store og fargefulle nåler som stikker gjennom og ut overalt. For min del går det for langt når hele øra ser ut som en eneste metallskulptur. Jeg er rett og slett ikke noe særlig glad i piercinger. Tatoveringer derimot. Det liker jeg. Det finnes selvfølgelig grenser for hva som er pent og ikke med det også, men jeg har en superfin tatovering som jeg aldri blir lei av. Jeg liker den kjempegodt. Altså: JA til tatovering, NEI til piercing. Eller?