Det er ikke lett å lage Smoothie.>

I går laget jeg Smoothie for første gang. Ja, jeg veit at det var på tide. Jeg har selvfølgelig smakt det før, men jeg har aldri laget det selv. Dette på tross av at vi har hatt blender siden jul, minst. Det var altså i går jeg plutselig, etter flere måneder med muligheten, bestemte meg for å lage en av disse berømte Smoothiene. Jeg stod på kjøkkenet, spent og begeistret da jeg trykka på knappen så alt inni der snurret seg rundt til en god og flytende konsistens. Jeg følte lykke av å trykke på knappen. Jeg var i kontroll over denne snurringa. Jeg hadde kontroll over om og når bærene skulle smoothes sammen til en drikkende gjørme. Jeg elsker å trykke på knappen til blenderen. Det er gøy.

Etter noen minutter med barbarisk bærpining bestemte jeg at smoothien var ferdig. Nå var det på tide å tømme over gusjet (jeg kaller alt som er av den konsistensen for «gusj») i glass. Jeg løfta på den greia. Hva kaller man det? Mikseren? Jeg løfta i hvertfall det store begeret av mikseren, og rosa guffe (det er det andre ordet jeg bruker om slik konsistens) tøyt ut fra alle kanter. Jeg slengte meg bort til vasken og holdt det over. Jeg var lettere forskrekket. Hvorfor lak blenderen? Den var jo helt ny, eller rettere sagt; helt ubrukt! To glass med smoothie ble fyllt i en fart, og jeg bestemte meg for å reparere dingsen med det samme. Jeg skrudde og skrudde. Plutselig kunne jeg kjenne kald smoothie over hele handa. Jeg hadde skrudd feil vei. Nå lå hele min dyrebare jomfrusmoothie i vasken. (Nesten) alt gikk i vasken, bokstavlig talt. På benken stod to ensomme glass fylt med kald, rosa gugge. Kald, rosa og deilig gugge. Jeg ville ha mer. Jeg har nå funnet ut at jeg også elsker smoothie, og om du ikke blir fristet av dette glasset kan du bare komme til meg så skal du få slikke opp Smoothien fra vasken.