Jeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers «talent» hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre.
Oppdatering: Jeg lurte mamma pittelitt. Jeg ringte og spurte om hun hadde penger å låne meg, på tross av at jeg nettopp har hatt mye penger på sparekontoen. De hadde jeg brukt opp. Jeg sa jeg trengte fem tusen. Mamma ble ganske forferdet, kanskje til og med litt forbanna. Jeg filma hele greia, men tviler på at jeg legger det ut. Jeg klarte ikke å holde meg så lenge. Synd. Jeg trenger skuespillertalent NÅ!
Noen som ble lurt i dag? Hvordan?
(BIldet: Her er forresten meg med brunt hår. Jeg syns jeg kler blondt bedre.).>
