Garderobeskapet er endelig på plass.>

Ja, nå er endelig garderobeskapet på plass. Endelig litt orden på klær og sko! Føles faktisk veldig, veldig godt.
Her er noen bilder.

garderobeskap 021garderobeskap 019garderobeskap 012

Må fortelle litt om galskapen som foregår utenfor huset vårt nå. Det var i går at en gjeng plutselig kom på at de skulle lage skihopp. Vel, mye snø er det ikke her. Vel, frøyværinger er frøyværinger; lite snø er da aldeles ikke noe problem! Man tar bare en stykk lastebil, en stykk traktor og vips! Så har man masse snø. Ja, det er faktisk helt sant. I gårkveld stod det plutselig en lastebil med snø på utenfor. Jeg og Tina ble med lastebilen og henta snø. Morsomt. Rart. Virkelig rart.

Nå er de (de er en hel gjeng) i full gang med å lage hoppet. Tre lastebiler med snø får vel sies å være nok til å lage et brukbart hopp. Lurer på hvordan det skal gå. Kombinasjonen øl og drikke med skihopp høres ikke spesielt smart ut, spør du meg. Bilder av denne spesielle, rare, utrolig syke hendelsen kommer selvfølgelig seinere. Jeg må si at jeg plutselig fikk en kommende påsketradisjon rett utafor døra. Dette hadde vært utrolig morsomt å hatt som en påsketradisjon.

>

Dagen i dag – med ord. Bare ord.>

I dag har jeg faktisk latt kameraet ligge. I hele dag. Det er ikke ofte. Føler meg litt rastløs. Føler at jeg har glemt noe. Jeg har for all del ikke glemt noe, jeg har latt være med vilje. Jeg har ikke hatt noe spesielt å ta bilder av. Selvfølgelig, jeg kunne ha tatt bilder av den fantastiske middagen jeg og Kaj fikk hos Brynjulf, mamma og brosjan, men kameraet lå hjemme og hvilte. Kameraet har hvilt altfor lenge nå. Syns nesten litt synd i det, og da har det gått pittebittelitt for langt, spør du meg.

Vel, middagen var, som jeg allerede har sagt, utrolig deilig. Lammelår med sånn god greie. Lammelår som de lager på matprat-reklamene. Herlig, herlig. Koselig middag. Ellers har jeg ikke gjort altfor mye i dag. Jeg har selvfølgelig tatt steget med å lage videoblogg – som skuffende nok ikke har fått altfor stor respons. Vel, jeg overlever nok, skal du se.

I morgen skal vi ha innflyttingsvors her. Gleder meg. Regner med det blir endel folk. Regner med kameraet blir mer hyppig brukt i morgen. Kanskje jeg skal la omverdenen få et lite innblikk i hvordan fester er på Frøya? Her festes det med stor F. Virkelig.

Dette er vel en av få innlegg uten bilder. Trist? Uinteressant? Jeg vet hvordan det er. Om det ikke er noe bilde aner man ikke hva som står. Skulle tro dette gjorde det mer spennende. Skulle tro man ble mer nysgjerrig på hva som står, men nei. Innlegg uten bilder får liten oppmerksomhet, selv fra meg. Jeg blafrer lett forbi innlegg uten bilder. Synd, men sant. Tror jeg går glipp av mange gode innlegg ved å være så overfladisk. Men, det er da ingen vits å slenge med et bilde bare for å ha et bilde her. Jeg får heller bygge opp bloggen over tid, helt til noen orker å også lese disse bildeløse innleggene. Av og til sier ikke et bilde mer enn tusen ord. Eller, av og til har man bare ikke det bildet som sier nok. Rett og slett.
signatur drea>

Min første videoblogg.>

Her er min første videoblogg. Skummelt, skummelt. Vel, lyden er kanskje litt dårlig, og det er vel kanskje filmen også, men vær snill med meg. Dette er første film! Jeg syns jeg er søt, jeg; på tross av at det ene øyet mitt ser jævlig lazy ut. Det er ikke det, altså. Det er faktisk sola. Men, tro hva du vil. Det er helt greit. Og, jeg snakker faktisk ikke så bimbo til vanlig. Hva gjør man ikke for å få et knekkebrød interessant?
Forresten; knekkebrødet tilhører Tina. Jeg har stjelt det. Eller, hun la det igjen her og jeg spiste det. Uansett; det er TINA (www.tinareppe.blogg.no) sitt knekekbrød.
Enjoy.>

Jakten etter en påsketradisjon.>

Påsken er ikke lenger en høytid full av tradisjoner for meg. Det er lenge siden den var det, men jeg husker godt den lange og tålmodige jakten på påskeegget. Jakten var halve moroa. Da jeg fant egget ble jeg på en måte litt tom. Da var det ikke lenger noe gøy, for det å spise godteri har aldri vært noe som er gøy i mine øyne. Nei, etter jakta forsvant faktisk mer enn halve moroa. Det er vel kanskje derfor jeg og tvillingbroren min gjemte hverandres egg gang på gang på gang på gang, bare for å prøve å gjennskape den moroa som så uventet hadde forsvunnet.

Jeg savner påsken litt. Jeg savner jakten på påskeegget. Likevel føler jeg det ikke er noen vits å gjenoppta dette. Det blir aldri det samme. Det blir ikke som før, så hvorfor gidde? Jeg vil ikke ødelegge minner med å skape nye minner som ikke kommer til å bli like gode. Derfor må jeg finne en ny påsketradisjon jeg kan holde gående i mange år fremover. Jeg vil at det skal være en interessant tradisjon. En tradisjon jeg ikke glemmer til neste år, for det er faktisk et helt år til neste påske. Det må være noe spesielt. Det må være noe som passer meg, for dette er tross alt noe jeg gjør for meg selv.

Jeg vil at påsken skal bli noe annet for meg enn «bare» fri. (Misforstå meg ikke; jeg elsker å ha fri, og det faktum at påska gir fri fra både jobb og skole kommer aldri til å få mindre betydning.) Jeg vil at påska skal få meg til å smile. Jeg trenger virkelig en påsketradisjon som kan få meg til å glede meg til påska – og ikke bare til å ha fri. Jeg trenger en påsketradisjon som kan få meg til å si «god påske» igjen, i stedet for det jeg nå har begynt å si til folk: «god fri». Og det er akkurat her dere lesere (aner ikke hvor mange lesere jeg har, eller hvor mange av mine unike besøkende som «bare» er besøkende. Nok en gang; ikke misforstå. Jeg er svært takknemlig for at jeg både har lesere og besøkende.)

Har du et godt tips til en ny og spennede påsketradisjon for meg? En tradisjon som kan gjøre påska mi til litt mer påske. For å hjelpe deg vil jeg bare si at jeg er ateist. Kristendommen har ingen betydning for meg, så en kristen tradisjon kommer ikke på tale. (Ja, jeg er litt streng nå, men nå har jeg lov til å være litt egoistisk; det er mi påske jeg snakker om).
Jeg kan selvfølgelig gjemme et påskeegg selv, for så å måtte leite etter det. Jeg er absolutt distrè nok, men dette kommer nok til å stride mot tankene mine om å ikke bytte ut gamle minner med nye. Jeg trenger bedre forslag.

Takker på forhånd. Hadde vært fint med mange gode forslag.
signatur drea>

Dagens kjøp.>

Her er noe av det jeg kjøpte i dag. To kjoler og en langhalset genser. Alt dette kjøpte jeg på en butikk som heter… husker ikke helt hva den heter. Den har et lokalt navn, så er ikke så lett å huske…
Alle plaggene er av merket Floyd.
Langhalset genser: 199 kr.
Svart kjole: 399 kr.
Rutet kjole: 499 kr.

 Nå har jeg prøvd plaggene også (se forrige innlegg), og er kjempefornøyd med alt jeg kjøpte! Utrolig. Men, fikk en liten overraskelse også. Jeg oppdaget at jeg hadde kjøpt det ene plagget jeg hadde tenkt å henge tilbake på butikken. Plagget hadde tydeligvis sneket seg med, noe som faktisk er helt greit. For at plagget skal bli veldig fint skal jeg sy på et par knapper. Syns det mangla. Men, det fikser vi lett.
Kjøpte litt sminke også. Kjøpte en nydelig øyenskygge. Gull/bronse-farget. Fin, fin, fin!

nye klr 001 nye klr 006

>

Sala i vårsola.>

Endelig litt vår! I dag er det sol og null vind. Det er vel den deiligste dagen som har vært her på lenge, og her er et par bilder av Sala som koser seg i solen. Eller, vel… Solen er ikke alltid praktisk for oss mennesker, og ikke for hunder heller. Å få sola i øynene er aldri hyggelig. Sant nei, Sala? Men, det ble et utrolig søtt bilde. (se bilde nr.1.)

salasol
salavovven

I dag har jeg og Kaj vært på Hitra. Hitra er naboøya til Frøya. Frøya er øya jeg bor på. Der shoppa jeg litt klær. Eller, endel klær faktisk. Ikke bare litt. Bilder kommer senere. Skal prøve på alle klærne på nytt etter at jeg har vært ut å gått tur i den deilige sola. Jeg prøver alltid klærne jeg har kjøpt når jeg kommer hjem. Det er en Dreatradisjon, kan man på en måte si. Det er da jeg virkelig skjønner om jeg har vært kjempesmart, eller helt motsatt – kjempedum. Krysser fingrene for at jeg har vært smart i dag. Det er så trist å føle at man har brukt penger forgjeves. Jeg hater det.

Må bare minne om min kommende videoblogg. Prøvde å lage en imorrest, men fikk ikke lyd på webcam. Vet ikke om det er meninga det skal være lyd når jeg filmer med det, men det får så være. Skal finne frem et digitalkamera jeg kan bruke. Det blir nok videoblogg etterhvert. En på trøndersk.
signatur drea>

Litt skryt, en lang historie og litt filosofering til slutt.>

Jeg er bare nødt til å skryte litt. Dette er til alle Kaizers Orchestra fans der ute. Se hva Kaizers skreiv til meg på MySpace for over ett år siden! (Og ja, jeg veit at det er mange der ute som syns det er «patetisk» å skryte av noe sånt på grunnlag av at de ikke husker meg uansett, og på grunn av at det sikkert finnes mange fler som har fått en slik hilsen, men jeg er veldig, veldig glad for denne hilsenen.)

Kanskje jeg skal fortelle litt om hvorfor jeg fikk hilsenen? Om du ikke er interessert kan du bare hoppe over dette avsnittet, og heller se på det jeg har skrevet litt lenger ned, for det er om noe helt annet.

skryteskryte

I år blir jeg nitten år. Det vil si at jeg var sytten i 2006. Da er man desverre for ung til å komme inn på de fleste konserter, og det inkluderte, uheldigvis for meg, Kaizerskonserten på Samfundet i Trondheim. Vel, det stoppet ikke meg og venninna mi i å prøve. Vi bestemte oss for å dra på konserten samme dag konserten var, og kjørte til Trondheim i full hast rett etter skolen. Tror faktisk, til norsklæreren mins store forskrekkelse, at vi dro før timen var over. Vi bestemte oss for at vi skulle rekke boksigneringa som varte til klokka fem. Da hadde vi ihvertfall sett Kaizers, bare i tilfelle vi ikke kom inn på konserten (noe vi var ganske sikre på at vi kom til å gjøre…)
Vi kjørte i full hast klokka tre. Det var vinter, og turen fra Frøya, øya jeg bor på, til Trondheim tar egentlig to og en halv time. Vi skjønte at tiden kanskje var knapp, men det skulle holde så akkurat. Trodde vi. Desverre for oss avsluttet Kaizers boksigneringa ca. et kvarter før planlagt. Det resulterte i at vi missa signeringa. Her kan vi ha gjettekonkurranse: hvor mange minutter for seine var vi? Ja, akkurat: ca. femten minutter. Trist, trist.

Jaja, tenkte jeg. Da jeg bare komme inn på konserten. Jeg ser da ganske voksen ut for alderen? Jeg er høy og voksen av meg. Det skal vel gå bra. Vi dro med positive sinn på vorspiel, drakk litt og koste oss med Kaizers-allsang. Tida nærma seg konsert, og vi gikk mot Samfundet. Der stod vi i kø bortimot en time. Det som er så tragisk med det hele er at ventinga i køa var det nærmeste Kaizers jeg kom. Venninna mi kom inn på konserten, men jeg ble selvfølgelig spurt om legitimasjon. Som du forhåpentligvis allerede har skjønt så hadde jeg aldeles ingen legitimasjon på meg. Eller, jeg hadde jo. Synd det der sto svart på hvitt at jeg var sytten.

Det som skulle bli min konsertopplevelse of a lifetime ble til reine helvette. Jeg grein, grein og grein. Der sto jeg; utenfor Samfundet og sang på Kaizers: «Her er det ingen plass for nok en blindpassasjer…».

Historien endte godt likevel. Jeg kjøpte billetter til Vega i København, og dro på konsert. Jeg fikk i tillegg konsertbilletter fra Kaizers selv på grunn av at en kompis fortalte min triste historie til dem. Snillt av både kompisen min og Kaizers, syns jeg. Konserten i Køben var virkelig min beste konsertopplevelse.

Nå skal jeg snart til Vega igjen. Tviler på at jeg får en slik kommentar i år, desverre, men jeg lever lenge på denne fra 2006.

Over til noe annet.
Vel, i dag har jeg vært plagsom til å blogge. Med det mener jeg at jeg har publisert endel innlegg for så å slette dem fem minutter senere. Jeg angra meg for at jeg publiserte dem, så jeg trakk dem tilbake. Kanskje ganske feigt, og sikkert utrolig plagsomt å trykke på en tom link. Jeg liker det ikke selv heller, så jeg beklager. Det skal ikke skje igjen. Jeg vurderte til og med å poste en videoblogg, men fant ut at det er noe dere ikke vil se. Jeg har enda ikke møtt på en trønder som har videoblogga, så på det grunnlaget vurderer jeg det faktisk sterkt enda. Det hadde vært kult å vært først… Det hadde også vært kult å gitt uttrykk for den søte, sjarmerende, fantastiske og jordnære trønderen jeg er. Kanskje jeg kan endre den harry oppfattelsen av trøndere? Store byrder hviler på mine skuldre nå.
Vel, vi får se. Kanskje i morgen? Meninger mottas med takk.
signatur drea

>

Dagens (trenings)outfit.>

Har nettopp vært hos fysioterapeut, så derfor treningsklærne. Er ikke helt i form heller, så kommer nok antagelig til å beholde denne trenings/daffestilen i hele dag. Har ikke så mange planer om å gå noen steder, i hvertfall ingen steder av betydning.

treningsklr 006Dette kommer virkelig til å bli en kjedelig dag. Først skal jeg rydde, støvsuge og gjøre annet husmorarbeid man må gjøre når man har kjøpt seg hus med kjæresten, og i løpet av dagen skal jeg prøve å komme meg ut å gå en tur i det «fine» påskeværet. Det «fine» påskeværet består da av vind, snø, slafs (som er betegnelsen på skikkelig våt snø) og kulde. Deilig, deilig. Til og med Sala (hunden min ) skyr været. Hun løper raskt ut rett utenfor huset for å gjøre sine ærend, og kommer pilende tilbake raskere enn til vanlig. Om været er fint bruker hun irriterende lang tid på å finne akkurat rett plass til å gjøre fra seg. Det orker hun ikke nå. Det er da jeg vet at været faktisk er dårlig, og at det ikke bare er jeg som klager.
Som dere kanskje skjønner så har jeg ikke de store påskeplanene. Mer interessant: hva skal dere i påska?

PS: Beklager det dårlige bildet. Aner ikke hva jeg tenkte på da jeg fiksa innstillingene på kameraet, og heller ikke hva jeg tenkte på da jeg redigerte det. Derfor er bildet bitte, bitte lite.

Jakke: Carlings.
Capribukse: Ellos.
Sko: Ellos.
Singlet: Aner ikke.
Legger: sånne får man av å spille fotball i 7 år.

>

Ikeabilen har vært her.>

Eller, det var faktisk ikke en Ikeabil. Det var bare jeg som hadde forventet en Ikeabil. Egentlig så var det bare en stor postbil som kom kjørende hit med alle Ikeavarene våre klokka åtte i morrest. Stakkars postmann. Skuffende. Jeg som så for meg en stor, blå og gul trailer med en svensk Ikeamann i. Alt som kom var en stor, rød postbil med en trondhjemmer. Skuffende.

(Illustrasjon: Drea. «Ikeabilen og Glad Ikeamann.»)
ikeabilen

Uansett; Ikeabil (les: postbil) betyr garderobeskap! Som jeg gleder meg. Apropos gleder meg; gleder meg til jeg har så mange lesere at jeg får minst tjue kommentarer på et slikt innlegg. Kommentarer hvor folk skriver: «Å, så gøy! Skjønner at du gleder deg» og «Å, så fin tegning! Så flink du er med Paint, Drea!»
Det blir gøy, det!>

Mitt nye par converse.>

Mine nye elskbare converse. Har ikke gidda å tatt på skolissene enda, men skal definitivt ha de røde på. Eller hva syns dere? Jeg elsker ihvertfall de nye skoene mine! Nå mangler jeg bare et par røde, et par gule og et par knallblå…

Disse kjøpte jeg på formatshop.no. Veldig bra butikk som gjør til at skoene plutselig ligger i postkassa. Det tok ikke mange dagene. Heldigvis. Sjekk ut Formatshop.no  om du vil kjøpe sko.

(Forresten; jeg aner ikke hvorfor skrifta ble rosa her. Den er egentlig rød…Rart.)

converse


>