I dag spiser jeg is. Det er ikke ofte jeg spiser is, og som du kanskje vet er is ekstra godt når man er varm av feber. Nå har jeg feber. Da er det lov med is. Uansett; har egentlig aldri helt tålt smaken av mye is etter at jeg hadde kyssesyka for et par år siden. Da jeg lå halvkvalt på sykehuset var is det eneste som såvidt kom seg forbi de enorme mandlene mine. Fysja, for noen fæle uker. Når ikke en gang ditt eget spytt kommer seg forbi mandlene dine er det på tide å ringe lege, bare så du vet det. Jo fortere du ringer, desto bedre.

sjokoladeis er gooodt

Aaah, hvorfor er jeg syk? Det er jentekveld hos Nora ikveld. Jeg kan ikke dra. Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Jentekveld med nybakte boller, fruktsalat, sladder og Frustrerte Fruer. Sound's great! Typisk. Jeg blir alltid syk på helt feil tidspunkt. Det passer aldri å bli syk når jeg først blir syk. (Når passer det i det hele tatt å bli syk?)

Jeg kjeder meg. Der er når jeg kjeder meg at jeg kommer på de utroligste ting å tenke på. Som for eksempel hvorfor gulrot heter gulrot når den ikke er i nærheten av å være gul. Gulrota er oransje. Oransjrot? Vel, det høres kanskje rart ut, men det er faktisk mer korrekt en gulrot. Og, har du noen gang sett en svart person med downs? Tenk deg om. Har du? Nei, du har nok ikke det. Svarte mennesker får ikke downs. Aldri. Rart, hæ? Når jeg tenker meg om er det ikke ofte jeg har sett en asiatisk dverg heller, men det kan vel være for at alle der er så små og kortvokste fra før. Et raskt bildesøk på google sier meg at de heller ikke finnes. (?) Jeg fant ingen i hvertfall. Om du finner en asiatisk dverg (her er det viktig å ha samme definisjon på dverg som meg. Husk forskjellen på kortvokste og dverger. Du ser forskjell.) Kortvokste teller ikke (nå høres jeg utrolig slem ut, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Jeg har fått nok av sinte mennesker på nett som føler de har blitt fornærmet.) Si fra om du finner en. Jeg vil se!

>

Se, jeg vant en konkurranse! Jeg er aldri heldig sånn. Jeg vinner nesten aldri noe, men se! Jeg vant, jeg vant! Sjekk ut denne bloggen.
Morsomt, morsomt! Chrissy lover fler konkurranser, så om du også har lyst å vinne må du trykke på linken.
Takk, Chrissy! You made my day!

konkurranse

>

Nå har jeg aktivt begynt å oppmuntre meg selv, og selvfølgelig også alle andre som er syke i dag, ved å finne fordeler med å være syk. Jeg har kommet opp med noen punkter. Her er de:
1. Man kan synge så høyt (les i mitt tilfelle: stygt) man bare vil. Om noen bemerker hvor stygt man synger kan man lett skylde på forkjølelsen. (*)
2. Man trenger ikke unnskylde seg for å se teite programmer på tv. I dag inkluderte dette i mitt tilfelle Postmann Pat og Dr.Phil.
3. Man (jeg) får lov til å ha dataen i sofaen i stedet for å sitte på spisebordet med den.
4. Man kan sende kjæresten til butikken for å kjøpe druer (eller noe annet man skulle ønske).
5. Man kan spise så mye Fisherman's Friend man bare orker. Ingen kommer til å si noe på hvor raskt du knasker i deg en hel pakke.
6. Slippe skolen. (Dette gjelder ikke lenger. Det fungerte sånn på ungdomsskolen, men på sisteåret videregående med mitt høye fravær er dette virkelig noe jeg bekymrer meg for.)
7. Man får trykke så mye man vil på fjernkontrollen, uten at andre krever å se noe du ikke vil se.

Kommer ikke på mer, jeg.
Har du gode punkter som mangler på lista mi? Hvilke fordeler ser du i det å være syk?

(*)

Apropos synging. Jeg bare fortelle hva jeg og kjæresten min, Kaj, gjør i senga. Wow, nei, for all del. Jeg mener ikke noe perverst her nå altså. Jeg snakker for all del ikke om…du vet hva. Nei, jeg snakker om ting vi gjør som får oss til å le. Ta i går som et eksempel. I går sang vi duett. Vakkert, det må jeg virkelig si. Vi sang “Soooomeeewheere ooover the rainboooow!” Nok en vakker sang som vi ødelegger. Igjen. Både jeg og Kaj synger som.. veeel, pent er det ikke.
Hvorfor må vi ta alle de gode sangene, Kaj?
>

Er syk i dag også. Kanskje enda verre enn i går? Vet ikke. Jeg hoster, nyser, svetter, fryser, snufser. Derfor denne kampen mellom mine to personligheter (se bildet). Det er vanskelig å velge klær når man er syk. Enten kan man ta joggeklesstilen. Den stilen som er mest avslappet og kanskje best om man er syk. Det som er kjipt med denne stilen er at man bare føler seg verre. Man blir aldeles ikke i bedre form. Eller så kan man selfølgelig ta den motsatte stilen. Stilen hvor man har lagt litt i hva man har på seg. Man føler seg vel. Kanskje blir man mindre syk av å kle seg ordentlig? Hva skal jeg gjøre? Hva foretrekker du å ha på når du er syk? Eller even better; hva HJELPER på formen?

todjea

>

I dag er jeg forkjøla. I dag er jeg litt småsyk. Nesa renner, jeg nyser hele tiden, hodet føles tungt og øynene svir. Jeg er slapp. Jeg er absolutt ikke i superform. (Og, ja, jeg vet at jeg klager litt nå. Av og til er det lov. Bare av og til. Vær så snill…?)
Er det to ting som får meg i bedre form og humør så er det varm kakao og vannmelon. Kald, saftig vannmelon. Det er heller ikke hvilkensomhelst kakao jeg ha. Det er Options. Nam, nam, nam! Vannmelon og kakao bør prøves sammen. Vannmelonen gjør kakaoen mer smakfull, og kakaoen jør vannmelonen saftigere. Det er logisk om du tenker deg om. Prøv det! Det skal jeg nå. Mmmmmm! Sjalu?

Ja, jeg er klar over at jeg ikke har rørt i kakaoen. Pulveret må bort! Vræl.
varmkakao

Ellers har jeg lite å tilføye. Skal slenge meg ned i sofaen (ja, og jeg bruker å “finne” senga og “hoppe” i dusjen også. Rare greier. Hvorfor sier vi sånt? Jeg skal ikke slenge meg noen steder. Jeg skal sette meg i sofaen, rettere sagt.) og trykke febrilsk på tv-kontrollen til jeg finner noe som er verdt å se på. Noe som fortjener at jeg bruker tiden min på. Det er nesten aldri noe på tvn. Rettelse: det er nesten aldri noe interessant på tvn.
signatur drea

>

Sorry å måtte gni det inn, men: glory, glory Man United! Jeg er så glad. Veldig, veldig, veldig glad. Jeg bryr meg faktisk mye om fotball, og i stua her er det ganske ampert når United spiller mot Liverpool. Jeg er Unitedfan til tusen, mens kjæresten min, Kaj, er vel den største Liverpoolsupporteren jeg vet av. Nå har faktisk Kaj forduftet fra stua; det gjorde han vel ti minutter før kampslutt. Sorry, Kaj. Jeg vet du er sinna nå, men du vet hva de sier; må de beste vinne.
Muhahahahaha… (Er det nå jeg skal geipe og lage grimaser mens jeg sier: nænænænæn næ, eller holde kjeft og leve på denne seieren med stille stolthet? Vel… NÆ NÆ NÆ NÆ NÆ NÆÆÆ!)>

Her er dagens. En stund siden sist nå, så det var jammen på tide.
Jeg har på meg:

Kjole og langhalset genser fra Loyd.
Tights: Aner ikke hvordan merke, gidder ikke sjekke heller, men den er kjøpt på en butikk som heter Afrodite på Frøya.
Skjerf: Vero Moda.
Solbriller: B-Young.
Sko: Økonomi Sko.

outfit i pska

>

… og, nei, det er ikke jeg som skal få spørsmålene. Her er det jeg som stiller dem. Hadde vært veldig morsomt om du forteller din historie i kommentarfeltet under.

Dagens spørsmål er som følger:

Hva er ditt beste barndomsminne, og hvorfor?

Det er ingenting som er så morsomt å høre om som barndomsminner. Jeg elsker å få høre gode, morsomme, flaue, teite, rare, utrolige historier fra barndommen. Jeg vet at alle har mange historier som de bør dele med meg her. Jeg har ihvertfall mange flaue historier om hvordan jeg var som lita. Jeg var en skikkelig drittunge. Jeg lover. Hadde jeg møtt en unge som var som meg som barn hadde jeg antagelig blitt kjempeoppgitt. Jeg var masete, sta, kranglete, sint, til tider ganske ond, kontrollerende og hissig. Veldig, veldig, veldig hissig. Og, veldig sta. Hissig og sta er to sider av meg som ikke bør opptre samtidig. De passer ikke sammen, rett og slett. Om jeg er enten hissig eller sta kan jeg faktisk overleves, men sammen? Ikke en nubbsjans.

Mitt beste barndomsminne (eller, jeg vet ikke om det er mitt beste barndomsminne. Det var bare det første minnet som poppa inn i hodet mitt) er et minne som inneholder begge disse sidene av meg, faktisk. Kanskje tenker du at det er rart at i mitt beste barndomsminne var jeg både sta og hissig. Høres vel ikke ut som et godt minne, gjør det vel? Men, det er det. Jeg smiler alltid når jeg tenker tilbake på det.

Jeg var fire år, og bodde på en plass som heter Rabben her på Frøya. Butikken lå ca. fem hundre meter unna huset. Kanskje mer eller mindre, jeg er dårlig på å tippe avstander. Uansett, det var ganske lang vei til butikken for en fireåring. Det var vel kanskje derfor jeg insisterte på å gå dit alene. Fire år. Fem hundre meter. Butikken. Antagelig så jeg på dette som en pilgrimsreise, selv om jeg ikke ante hva det var på dette tidspunktet. Reisen ned til butikken var som et eventyr for meg. Spennende, farlig og noe som måtte gjøres av meg. Selvfølgelig ble jeg nekta å gå dit alene. Jeg var lita. Altfor ltia. Det kjørte biler på veien. Ikke så veldig mange biler, vel og merke, men en bil er i mange tilfeller nok. Sta og hissig som jeg var godtok jeg selvfølgelig ikke dette svaret. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden; den eventyrlige reisen ned til butikken var en reise jeg skulle ta. Enkelt og greit. Det var lett å forstå for en fireåring, men for to voksne mennesker var det uforståelig vanskelig, beskyttende som de var. Etter mye… la oss si “diskutering” (høres mye penere ut enn kjefting, hyling, grining, tårer og slemme ord fra munnen til en fireåring), fikk jeg faktisk lov. Jeg skulle ta reisen. Jeg skulle ta den alene.

Det jeg husker best (bortsett fra den teite butikkdama på Rimi som bøyde seg ned å sa “og hva skal så du ha, lille venn?” med grøtete babystemme  til meg som om jeg var en liten drittunge, selvfølgelig. Jeg hata den dama i mange år etterpå. Jeg var da ikke en liten unge! Jeg var stor.), og det som gjør hele denne historien til et godt barndomsminne, er ansiktsuttrykkene til både mamma, pappa og tvillingbroren min som var halvt synlige gjennom det store vinduet hjemme. De stod i vinduet alle sammen, og venta på meg. Venta på meg; den store, flinke og stolte jenta som hadde gått til butikken alene for første gang.

Jeg tror nok grunnen til at jeg husker denne historia så godt er ganske enkel. Det er følelsen jeg husker så godt. Følelsen man får når man har beseiret noe. En følelse som jeg har følt mange ganger etter dette, men på en måte så var dette den første gangen (som jeg kan huske, vel og merke) jeg virkelig følte at jeg hadde klart noe. Jeg hadde tatt et stort steg, selv om føttene mine var ganske så små på den tiden.

Nå er jeg veldig spent på din historie! Ikke skuff meg. Vær så snill?>

Her kommer noen bilder fra i går også. Hadde, som jeg har skrevet tidligere, innflyttingsvors/afterski i går. Det ble vel både innflyttingsvors og “afterski”. Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan de gadd å sitte ute i kulden å grille. Det var virkelig iskaldt. Jeg holdt meg inne, jeg…
Det ble masse folk, mye drikke og god musikk. Etterhvert dro folket, inkludert meg selv, over til naboen som bor vegg i vegg med oss. Alle samla seg der. Veldig, veldig mye folk. Jeg syns synd på ham som må rydde. Vi har allerede rydda ferdig for lenge siden. Det tok ca. ti minutter. Tror nok han kommer til å bruke mye mer enn det, for å si det sånn.

Dro etterhvert til Skogly. Skogly er en… hva skal man kalle det? En pub her på Frøya. Der brøyt jeg handbak med ei som er Norgesmester i handbak. Vet du hva? Jeg tapte så sinnsykt. Men, det visste jeg før jeg la handa på det utsølte bordet. Jeg har nemlig prøvd før. Det er umulig. Ingen slår Nina i handbak. Morsomt likevel.

Se på den fine kaka formet som et hus, da! Den smakte forresten utrolig godt, og er laget av Nora. Nora er snill. Kake er godt.

festbilder

>

Her kommer de lovte bildene fra skihoppinga i går. Fantastiske bilder. Det må sies at alle overlevde, og hele greiene foregikk uten beinbrudd. Hva som får disse menneskene til å i det hele tatt komme på noe som det her aner jeg ikke. Hvem i all verden kjører med både lastebil og traktor for å samle nok snø til et gedigent skihopp klokka ti om kvelden? Ja, de begynte klokka ti på torsdag. Hoppet var vel ferdig i går ettermiddag. Gærne mennesker. Jeg sier det igjen; gærne mennesker. Dette må vel sies å være Frøyas største skihopp?

bertilggladtinakajsnekker

hele hoppetskihopp vorspiel 002
kajstge i farta

>