firstbildnew

Det er rart hvordan man kan føle seg som en dårlig mor, selv om man gjør det som er best for barnet. Jeg kvier meg alltid for å si «Jeg er helgemamma, jeg. Jeg har Vilja kun annenhver helg.» Selv om de aller fleste antagelig ikke mener å dømme, så ser mange av dem alltid litt forvirret ut, og spør – på varsomt vis – hvorfor. Som mor må man ha en grunn til å ikke ha hovedsamvær med barnet sitt. Man må rettferdiggjøre det med noe. Som for eksempel at jeg er bipolar, ustabil og ikke helt egnet som mor.

At jeg faktisk har en grunn, er en sak. At jeg trenger en, er en annen. Det er klart jeg er egnet som mor. Det er jo akkurat det jeg er – når jeg klarer å sette barnet foran mine egne behov. Syns jeg det gir god mestringsfølelse å ikke være involvert på måten jeg helst skulle ha vært i livet hennes? Lage middag til henne hver dag. Hjelpe med lekser. Være med på svømmekurs. Kjenne vennene. Kjenne foreldrene til vennene. Arrangere barnebursdag. Nei, jeg syns det er like trist hver eneste dag at jeg går glipp av så utrolig mye. Men hva er alternativet? Sånn er det. Og alt i alt er det best for alle.

De fleste foreldre er opptatte av å se barna sine glade. Heldigvis. Men det er utrolig hvor raskt det kan glemmes når det blir samlivsbrudd og bråk. Foreldre setter plutselig barna i midten – og ikke fremst. Ikke foran alt annet. Barnas interesser glemmes nesten, i et kappløp om hvem som skal være den mest egna og beste forelderen. Eller bare den som skal vinne kampen. Ens egne problemer og utfordringer glemmes også. Man blir blind på hva som er rett å gjøre.

Jeg er stolt over at jeg har gjort valg som er gode for Vilja. At jeg alltid har tenkt på henne og hennes beste. At jeg og pappaen kommuniserer godt, samarbeider og jobber sammen – for henne. Men føler jeg meg litt dømt i blant? Føler jeg meg som en dårligere mor enn jeg skulle ønske jeg var? Helt klart. Ja, Vilja har det bedre med å bo fast hos far. Men om det er mor som har hovedansvaret, så spør man aldri hvorfor. Man tenker aldri at far må ha en jævla god grunn til å ikke ha mer samvær. Man setter ikke spørsmålstegn til hans evner til å være far. Far er far, mor er mor, liksom. Det er vel kanskje derfor jeg kvier meg for å fortelle at jeg er helgemamma og. «Åja, men det er noe galt med deg, ja. Da skjønner jeg.» Sånn kan det føles, selv om tankene bak er automatisert, og ikke ondsinnet.

høst5hlst6høst4høst2høst1
Fler nye gamle bilder. Det har blitt fredag – endelig. For ja, nå er det bare godt med helg, og ikke kjedelig som det har vært i en god stund nå. Jeg blir sprø av hodepina som fremdeles plager vettet av meg, så nå skal jeg ta kveld, legge meg i senga og sove så lenge som jeg bare vil i morra. Ingen spennende fredagskveld med andre ord, og i morgen blir det ingen spennende lørdagskveld heller. Hugs.

playpretend

Vi tar et bilde til, vi. Snille, omsorgsfulle, vakre, flinke Vilja. Dette bildet er fra 2012. Den kaninen har virkelig fått vært med på en hel masse. Da hun var ni måneder gammel, var vi på Barnas Hus i Trondheim. Plutselig strekker hun ut armene og gir et sterkt inntrykk av at det er noe hun vil ha tak i. Jeg plukker frem en leke etter den andre, mens hun bare blir mer og mer grinete og utålmodig. Så ser jeg kaninen, og løfter frem den. Siden det øyeblikket har kaninen alltid vært med. Overalt. I senga, i barnehagen, på reise, i lek, til meg, til pappaen. Nå er hun syv år – og selv om kaninen kanskje ikke har den samme fluffy «pelsen» lenger, er den fremdeles like viktig. Jeg syns det er megasøtt! Kaaaaanin, som den ble kalt. Med lang a.

Ohwell, nok mimring for nå. Nå skal jeg sminke meg litt, og fyke til skolen! Det blir en lang dag i dag, så nå gleder jeg meg veldig til fredagskveld og helg. Jeg skal jo dessuten ta bilder av Noras lille Ulrik som ble født nå på… Mandag? Jeg tror det. Eller søndag. Han er i alle fall ikke gamle gutten! Det blir kos.

nyserie3 nyserie1

To gamle bilder i ny drakt. Jeg har nyfikset hele denne serien, og den finner du i sin helhet i portfolioen min. Direktelink her om du er lat. Haha! Jeg er egentlig ganske sur, for jeg har snudd hele leiligheta på hodet for å finne en harddisk jeg savner. Og ikke finner jeg den heller! Søkkvekk. Dritkjipt, for jeg har en hel del bilder jeg savner som jeg vil fikse på nytt. Snufs. Jaja. Nå er det natt for lenge siden, og jeg må bekjempe lakenskrekken asap. Hugs. 

Her kommer to videoer med en samling av videoklipp av lille-Viljis! Jeg syns jo hun er verdens søteste. Det har hun alltid vært! Håper dere liker disse to videoene. Jeg ler jo hver gang jeg ser dem, haha! Rop ut om videoene er i feil størrelse, for jeg sliter litt med å få til akkurat det der, nemlig. Annoying! Er det forresten noen som så Superjenter som jeg pratet om i forrige innlegg, da? For det ligger på Sumo! Just a reminder. Haha! God helg!

bursdag4kanelsnurrbursdag2viljablåse
Da var dagen over, og Vilja har nok kost seg en hel masse. Det virka som hun ble veldig fornøyd med gavene sine, og selv om kanelbollene ikke var de beste jeg har bakt, så ga hun overøsende skryt av de og. Jeg ga henne forresten 10 Disney-filmer som jeg gleder meg veldig til å se sammen med henne. Det kan bli mange koselige fredag-og lørdagskvelder her hjemme fremover av det.

Jeg har forresten også kost meg veldig! Den jenta altså… Hun er verdens snilleste, søteste, kuleste og beste! Det er alltid godt å være med henne, selv om det kanskje blir bittelitt slitsomt i blant óg, når humøret er så som så og nakken/skuldrene er så stive og vonde at det slår ut i en ekstrem smerte midt i bakhodet. Haha. Jeg tror jeg aldri har fått i meg så mye smertestillende som nå, jeg. Og på tross av det, så føler jeg at jeg trenger mer.

Jeg har forresten lagt merke til at alt som kan gå galt, går galt når humøret ikke lenger er helt på topp, Okei da, ikke alt, men mye. Det kommer nok av at jeg blir veldig mye mer glemsk, faktisk på nivå med Doris i Nemo (!), og mer klumsete enn Mr.Bean. En miks av Doris & Mr.Bean der, altså. Pluss en dose uflaks. Sånt jo bare ende i katastrofe… Så da skaper jeg altså litt fler utfordringer for meg selv enn hva godt er. Det resulterer i en stykk frustrert Drea. Men hey! Vilja lyser opp sånt og.

Men nå skal jeg synke sammen som en sekk i sofaen, og se mer The Killing. Jeg hadde planer om å kose meg med ei skål jordbær med mager vaniljekesam på, men den klarte jeg selvfølgelig å glemme nede hos bror, hvor vi feiret bursdagen i dag. Typisk! Da jeg oppdaget det etter jeg fikk Vilja i seng for en times tid siden, ble jeg skikkelig skuffa. Typ jeg-griner-nesten-skuffa. Når det føles som at alt går i mot en, så er det jammen ikke så mye som skal til. Vel. Ha en fin lørdag, alle! Det skal jeg, for miksen av Doris og Mr.Bean kan da vel ikke gjøre så stor skade i sofaen! (Oh-oh. Det burde jeg nok ikke sagt… Nå søler jeg vel te over hele macen…)

serie1 serie2 serie3 serie4 serie5 serie6 serie7 serie8 serie9 serie10 serie11 serie12

I Facebook-appen «På denne dagen», fikk jeg i dag opp at jeg postet denne serien på denne dagen for to år siden. Den ble jo selvfølgelig ikke tatt i januar, men på sommeren i 2011. Nå har det seg sånn at jeg ikke finner harddisken disse bildene på, men forhåpentligvis ligger den nedpakka i en eller annen flytteeske jeg fremdeles ikke har pakket ut. Poenget er altså at jeg ikke har fått redigert dem på nytt, så… Vel. Dette er ikke særlig bra redigering. Og jeg måtte resize bildene større for å passe inn på bloggen som den er nå, som ikke er alfa omega for kvaliteten på bildene. Meeeen, vi får prøve å se bort fra begge de to irritasjonsmomentene, og heller fokusere på hvor utrolig søt denne serien er. I stedet for at Vilja fikk ballen, så ga William henne en stein. Det var hun så veldig tydelig ikke særlig fornøyd med. Haha! Jeg elsker i alle fall disse bildene, på tross av dårlig redigering og bildekvalitet. Så jeg håper virkelig jeg finner igjen bildene, så jeg kan gjøre en liten oppgradering av dem…

Men skal jeg og Vilja se på gamle videoklipp som jeg har liggende. Det er jo en del, og Vilja syns det er minst like morsomt som meg å se videoer fra da hun var lita. Jeg burde kanskje poste en liten film her og, så dere får se hvor mye humor det er. Om dere vil se, da. Hugs!

søtestesøte

Søteste Vilja er på plass her hjemme hos meg, og det gjør veldig godt. I helga blir det bursdagsfeiring, siden hun fyller hele 7 år på mandag! Hun er ei skikkelig storjente nå, altså. Beklager for kornete mobilbilder, men jeg skal ta litt finere bilder med kameraet på bursdagsfeiring i morgen. Det blir kos! God fredag, alle!