playpretend

Vi tar et bilde til, vi. Snille, omsorgsfulle, vakre, flinke Vilja. Dette bildet er fra 2012. Den kaninen har virkelig fått vært med på en hel masse. Da hun var ni måneder gammel, var vi på Barnas Hus i Trondheim. Plutselig strekker hun ut armene og gir et sterkt inntrykk av at det er noe hun vil ha tak i. Jeg plukker frem en leke etter den andre, mens hun bare blir mer og mer grinete og utålmodig. Så ser jeg kaninen, og løfter frem den. Siden det øyeblikket har kaninen alltid vært med. Overalt. I senga, i barnehagen, på reise, i lek, til meg, til pappaen. Nå er hun syv år – og selv om kaninen kanskje ikke har den samme fluffy «pelsen» lenger, er den fremdeles like viktig. Jeg syns det er megasøtt! Kaaaaanin, som den ble kalt. Med lang a.

Ohwell, nok mimring for nå. Nå skal jeg sminke meg litt, og fyke til skolen! Det blir en lang dag i dag, så nå gleder jeg meg veldig til fredagskveld og helg. Jeg skal jo dessuten ta bilder av Noras lille Ulrik som ble født nå på… Mandag? Jeg tror det. Eller søndag. Han er i alle fall ikke gamle gutten! Det blir kos.

nyserie3 nyserie1

To gamle bilder i ny drakt. Jeg har nyfikset hele denne serien, og den finner du i sin helhet i portfolioen min. Direktelink her om du er lat. Haha! Jeg er egentlig ganske sur, for jeg har snudd hele leiligheta på hodet for å finne en harddisk jeg savner. Og ikke finner jeg den heller! Søkkvekk. Dritkjipt, for jeg har en hel del bilder jeg savner som jeg vil fikse på nytt. Snufs. Jaja. Nå er det natt for lenge siden, og jeg må bekjempe lakenskrekken asap. Hugs. 

Her kommer to videoer med en samling av videoklipp av lille-Viljis! Jeg syns jo hun er verdens søteste. Det har hun alltid vært! Håper dere liker disse to videoene. Jeg ler jo hver gang jeg ser dem, haha! Rop ut om videoene er i feil størrelse, for jeg sliter litt med å få til akkurat det der, nemlig. Annoying! Er det forresten noen som så Superjenter som jeg pratet om i forrige innlegg, da? For det ligger på Sumo! Just a reminder. Haha! God helg!

bursdag4kanelsnurrbursdag2viljablåse
Da var dagen over, og Vilja har nok kost seg en hel masse. Det virka som hun ble veldig fornøyd med gavene sine, og selv om kanelbollene ikke var de beste jeg har bakt, så ga hun overøsende skryt av de og. Jeg ga henne forresten 10 Disney-filmer som jeg gleder meg veldig til å se sammen med henne. Det kan bli mange koselige fredag-og lørdagskvelder her hjemme fremover av det.

Jeg har forresten også kost meg veldig! Den jenta altså… Hun er verdens snilleste, søteste, kuleste og beste! Det er alltid godt å være med henne, selv om det kanskje blir bittelitt slitsomt i blant óg, når humøret er så som så og nakken/skuldrene er så stive og vonde at det slår ut i en ekstrem smerte midt i bakhodet. Haha. Jeg tror jeg aldri har fått i meg så mye smertestillende som nå, jeg. Og på tross av det, så føler jeg at jeg trenger mer.

Jeg har forresten lagt merke til at alt som kan gå galt, går galt når humøret ikke lenger er helt på topp, Okei da, ikke alt, men mye. Det kommer nok av at jeg blir veldig mye mer glemsk, faktisk på nivå med Doris i Nemo (!), og mer klumsete enn Mr.Bean. En miks av Doris & Mr.Bean der, altså. Pluss en dose uflaks. Sånt jo bare ende i katastrofe… Så da skaper jeg altså litt fler utfordringer for meg selv enn hva godt er. Det resulterer i en stykk frustrert Drea. Men hey! Vilja lyser opp sånt og.

Men nå skal jeg synke sammen som en sekk i sofaen, og se mer The Killing. Jeg hadde planer om å kose meg med ei skål jordbær med mager vaniljekesam på, men den klarte jeg selvfølgelig å glemme nede hos bror, hvor vi feiret bursdagen i dag. Typisk! Da jeg oppdaget det etter jeg fikk Vilja i seng for en times tid siden, ble jeg skikkelig skuffa. Typ jeg-griner-nesten-skuffa. Når det føles som at alt går i mot en, så er det jammen ikke så mye som skal til. Vel. Ha en fin lørdag, alle! Det skal jeg, for miksen av Doris og Mr.Bean kan da vel ikke gjøre så stor skade i sofaen! (Oh-oh. Det burde jeg nok ikke sagt… Nå søler jeg vel te over hele macen…)

serie1 serie2 serie3 serie4 serie5 serie6 serie7 serie8 serie9 serie10 serie11 serie12

I Facebook-appen «På denne dagen», fikk jeg i dag opp at jeg postet denne serien på denne dagen for to år siden. Den ble jo selvfølgelig ikke tatt i januar, men på sommeren i 2011. Nå har det seg sånn at jeg ikke finner harddisken disse bildene på, men forhåpentligvis ligger den nedpakka i en eller annen flytteeske jeg fremdeles ikke har pakket ut. Poenget er altså at jeg ikke har fått redigert dem på nytt, så… Vel. Dette er ikke særlig bra redigering. Og jeg måtte resize bildene større for å passe inn på bloggen som den er nå, som ikke er alfa omega for kvaliteten på bildene. Meeeen, vi får prøve å se bort fra begge de to irritasjonsmomentene, og heller fokusere på hvor utrolig søt denne serien er. I stedet for at Vilja fikk ballen, så ga William henne en stein. Det var hun så veldig tydelig ikke særlig fornøyd med. Haha! Jeg elsker i alle fall disse bildene, på tross av dårlig redigering og bildekvalitet. Så jeg håper virkelig jeg finner igjen bildene, så jeg kan gjøre en liten oppgradering av dem…

Men skal jeg og Vilja se på gamle videoklipp som jeg har liggende. Det er jo en del, og Vilja syns det er minst like morsomt som meg å se videoer fra da hun var lita. Jeg burde kanskje poste en liten film her og, så dere får se hvor mye humor det er. Om dere vil se, da. Hugs!

søtestesøte

Søteste Vilja er på plass her hjemme hos meg, og det gjør veldig godt. I helga blir det bursdagsfeiring, siden hun fyller hele 7 år på mandag! Hun er ei skikkelig storjente nå, altså. Beklager for kornete mobilbilder, men jeg skal ta litt finere bilder med kameraet på bursdagsfeiring i morgen. Det blir kos! God fredag, alle!

viljalita2 viljafixed bolla viljafavoritter2 søtestiverden viljafavoritter toår viljadior favoritt salaogvilja Untitled-18 kakaovilja fun2 lekevilja

Her er noen av mine favorittbilder av Vilja oppgjennom årene. Kvaliteten på bildene er ikke noe særlig å skryte av, for jeg har lagret dem fra bloggen og forstørret så de skal fylle ut bloggen som den er nå. Derfor ser fokusen rimelig crap ut. Jeg orker ikke lete etter alle enkeltbildene rundt omkring på mange forskjellige harddisker, så for denne gangen får det bare gå! Sooorreeey! Tenk at hun snart fyller syv år. Og tenk at jeg har tatt så enormt mange bilder av henne, bilder jeg syns er skikkelig fine – selv om det er lenge siden og jeg ikke ante hva jeg dreiv med omtrent. Joda, jeg lærte meg raskt manuelle innstilliger på kameraet, men resten hadde jeg vel aldri særlig peiling på. Jeg gjorde det jeg syntes så bra ut. Ofte trodde jeg nok at jeg var bedre enn jeg var, men disse bildene… De liker jeg fremdeles, selv om de har sine feil og mangler. De to øverste for eksempel… De er litt vel glatte, haha. Jeg skulle kompensere for høy iso, og tok litt hardt i… Sånn er det. Vilja er i alle fall alltid vakker, og jeg får vel aldri understreket nok hvor mye hun betyr for meg. Hvilket av disse liker du best?

threeeeevilja
Endelig ble det Vilja-helg! Ei helg med jenta som er så ubeskrivelig god! Ei helg full av planer. Vi skulle både på skøyteisen og en tur i bassenget, for det hadde Vilja bestemt. Hun var veldig ivrig på å vise meg hvor flink hun har blitt til å gå på skøyter. I det minuttet jeg ser henne når jeg henter henne, så endrer det seg i meg. Det er alltid like godt å høre henne rope «mamma!» når hun ser meg. Gleden i stemmen hennes, den lille kroppen som kommer løpende for å bli løftet opp i armene, lykkelig og tilfreds.
På butikken kjøpte vi hver vår rosa drikkeflaske. «Den er bra, sjø, mamma! Jeg har sånn hos pappa!», sa hun ivrig, og forklarte meg i detalj hvordan den fungerte. At det var umulig å søle med den.
Så tok vi bussen hjemover. Vi satte oss bakerst, da alle de andre setene var opptatte. Noen hadde tegnet på seteryggen foran henne, noe hun selvfølgelig både la merke til og kommenterte.
– Det er ikke lov til å tegne på setene, mamma.
– De bør komme i fengsel, sier hun humoristisk.
Så ler hun.
– Små barn tegner på setene, men ikke jeg, for jeg er stor. Også har jeg ikke med meg blyant , da. Ikke tusj heller.
Jeg måtte le. Den type latter som bare er ekte tvers gjennom. En latter som Vilja får frem til stadighet, som gjør meg lykkelig fra innerst og ut. Så ler hun og, og vi er i gang. Domino-effekt.
Vi drar hjem, fyller saft i de nye, rosa drikkeflaskene våre. Vi skåler. Og ler. Dagen går så alt for fort, og plutselig er hun i seng, klar for å lade batteriene for en høyst aktiv morgendag. Jeg blir sittende på stua og høre henne snorke lett inne på soverommet. Den skapningen der. Hun er den beste i verden.

Midt på natta våkner jeg med feber og en enorm trang til å… Vel. Spy. Hei, spysjuka. For et latterlig tidspunkt å komme på. Du er ikke velkommen her. Det ser ikke ut til å plage den noe særlig, for den forsvinner ikke. Den vil heller ikke høre på meg når jeg sier at den heller kan komme neste helg.

Vilja drar hjem til far tidlig på lørdag. Jeg ligger i sofaen med pleddet og selvmedlidenheten på, men det er ikke omgangssyken som plager meg mest. Det er savnet, det er følelsen av at jeg ble fratatt denne dyrebare helga med jenta mi, at det er to uker til neste gang, og at jeg med ett føler meg som en mor som ikke er der nok. Jeg strekker ut arma for å få tak i drikkeflaska mi, og ser plutselig på Vilja sin – som fremdeles står på bordet full med fruktfest-saft. Jeg begynner å grine. Sånn på ordentlig, tårene bare renner i ukontrollerbare strømmer av typen som ikke er så lett å stanse. En fin kombinasjon av omgangssyke, Vilja-savn og den voksende, tunge følelsen i brystet jeg har kjent på i det siste.