Søndagene når Vilja har dratt hjem til pappaen sin igjen er de verste. Det blir så tomt. Jeg slår på høy musikk. Legger meg på rygg på gulvet; Bare da kan musikken virkelig fylle meg. Men det forblir like tomt. Jeg forblir like tom. Tristheten blir ikke mindre av vakker musikk.

liggerhersitat liggerher2

Jeg savner denne kosete pelsballen veldig i blant.

Tristhet har en tendens til å virkelig fylle meg når den først kommer. Jeg blir ikke bare litt trist. Jeg blir uendelig trist. Heldigvis vet jeg den ikke er kommet for å bli denne gangen. Ikke for å fylle meg så veldig lenge. Kanskje er den borte allerede i morgen. Kanskje må jeg bare lære meg å akseptere å bli uendelig trist i blant, som i dag, uten å legge så veldig mye mer i det. Kanskje må jeg bare lære å leve litt i omvendtland. Tenke det motsatte av det jeg egentlig tenker. Dette er ikke verdens undergang. Dette er ikke depresjon. Alt var ikke bedre før. Livet er mitt er ikke håpløst. Jeg er ikke håpløs. Jeg skal få til noe. Jeg skal bli noen. Forresten; Jeg er noen. Sånn. Omvendtland.

fizzaaa

dogggg

prøverigejen

Bilder av meg og fineste, beste Gizmo fra i fjorsommer. På torsdag kommer søstersen, mannen hennes og mine fine tre tantebarn + Gizmo på ferie til Norge. De bor jo laaang vekke i Sverige, så det er ikke bare å ta en svipptur på besøk for å treffe dem når man skulle ønske det. Derfor gleder jeg meg naturlig nok veldig til å treffe dem, og ikke minst treffe Gizmo igjen! Jeg har ikke sett ham på tre måneder, så jeg er litt usikker på om han kommer til å kjenne meg igjen. Haha. Jeg håper i alle fall det. Han er så god!

Hunder er gode dyr. Gizmo har nok flyttet til Sverige for godt nå, men heldigvis får jeg jo treffe ham i blant. Han er jo i familien, og ikke langt borte til noen jeg ikke kjenner. Jeg skal nok ha en hund igjen en gang – men da skal jeg ha mer plass, mer tid/energi og kanskje en type å bo med som kan være med på å hjelpe til. Og det skal være en Golden Retriever, ikke en liten hund. Men det blir nok noen år til. (Sjansen for at jeg finner meg en fyr som liker meg og som jeg liker er ikke særlig stor, nemlig!) Så får jeg være hundetante enn så lenge.

aron

aron3

jentenepåtur

gizz

Gizmo er liksom ikke like fotogen som Aron, han…

I dag ble det en (nesten) totimers gåtur med Linda og bikkja hennes ute i det fine været. Aron er så nydelig! En svær og flott rotweiler. Det ser kanskje litt rart ut der vi kommer gående sammen. Jeg, som er 177 centimetre, med en liten hund på knappe 4,5 kilo, ved siden av Linda, som kanskje er… 1,50 høy og har ei bikkje som veier like mye som henne selv! Hahaha. Om vi skal være veldig stereotypiske, så hadde det vel kanskje sett mer «rett» ut om det var jeg som hadde rottweileren og hun som hadde en sånn liten en som man kan stappe ned i veska. Fnis. Men, det var i alle fall supergodt å komme seg ut, og det er alltid like hyggelig å være med vakre Linda. Faktisk så hyggelig at vi gjentar det igjen imorgen! 

friends dogs voffsen

Tidlig i uka var jeg og Gizmo i Trondheim en tur, og gikk tur med Nora og Guapo. Gizmo er jo ikke kjent for å være verdens mest sosiale hund, men så fort vi kom i gang med gåinga, ble de gode turkamerater. Jeg er overbevist om at Gizmo er homo, da. Han har aldri vist noen form for interesse for tisper, men hannhunder humper han på rett som det er. Han kler det. Å være homo altså. Så fikk jeg vel en homovenn allikevel, da…

dreaoggizzetassen

dreasmil

fallin

sidwwayyyys

Selv om det er snart sommer, sol og lyse kvelder, står håret og humøret mitt i stil. Nesten helt svart, faktisk. Håret liker jeg i det minste. Humøret – not so much. Men jeg har verdens fineste Gizze som vekker meg med å dytte nesa si opp i ansiktet mitt og kile meg med pelsen sin. Jeg har verdens fineste Gizze, som alltid ligger så nærme meg som han overhodet klarer, og som alltid er like glad og snill. Han er god å ha. Han er ekstremt god å ha.

dreaoggizzzze

Tjohei! Da er det plutselig blitt ettermiddag, og jeg har fått unna både jobb, trening og en finfin gåtur med Gizmo i det fine vårværet. For ja, været fortsatte akkurat det der slapp i går – med sol og fin temperatur. Det er dessuten mandag og ny uke, og jeg teller stadig ned dager til jeg reiser til Dublin! Nå er det bare 11 dager til avreise! (Tror jeg…? Jeg telte på fingrene, og er visst ikke så god på det…) Jeg reiser i alle fall neste fredag, og da blir jeg i Dublin i 10 dager for å få med meg alt av poker-NM! Men det har jeg vel allerede nevnt cirka tjue ganger allerede. Sa jeg at jeg gleder meg…?

Jeg har forresten begynt å like mandager, jeg. Ny uke, nye krefter, nye treningsøkter. En uke nærmere sommer, en uke nærmere bedre trent kropp, en uke nærmere Dublin, en uke nærmere… Resten av mitt liv. Høhøh, jada, jeg vet det hørtes skikkelig corny ut, og det var meninga og. Det er så ikke-meg å si noe sånt. Men jeg mener det egentlig litt, må jeg pinlig innrømme. Tidligere har jeg brukt så mye tid å tenke på alt jeg ikke vil, at jeg faktisk har glemt å tenke på hva jeg faktisk har lyst til! Nå prøver jeg å snu det litt, og heller se på hva jeg vil fremover. Og mandag gir alltid en ny sjanse til å gjøre akkurat det, om du skjønner hva jeg mener uten å tolke det så pompøst som det høres ut som. Herregud. Jeg gir opp. Jeg får ikke forklart det godt nok. Og ja, jeg har skiftet bloggadresse. Ta turen innom www.gladkristenogpompøs.no, da… Klemz.

bwny viljaoggizzmo2ifangetsøtø

Egentlig skulle jeg ta noen bilder av Vilja ute i dag for å vise frem den nye, fine vårjakken hun fikk i bursdagsgave, men så ble alle bildene plutselig gjort om til svarthvitt. Så da får jeg heller komme med noen fargebilder senere. Her er i alle fall en liten serie av Vilja og Gizmo. Bestevennene. Det er de virkelig. Som de to leker sammen! Hver kveld når Vilja legger seg, så er Gizmo så sliten at han sover helt til jeg skal legge meg. Uten å lage en eneste lyd. Og da hun kjørte vekk herfra i bilen til mormor og «mosse» nå nettopp, så så han etter bilen og peip lenge før han roa seg. Jeg peip litt jeg og. Savn. Allerede.

bloggbilde2 bloggbilde1

Litt av ei stue, bokstavlig talt, altså. Litt av stua mi. Jeg har vel egentlig aldri vist frem så mye av det lille huset jeg bor i som på disse to bildene. Her er, som sagt, litt av stua. Og inngangen til kjøkkenet. Veggene er ikke gule altså, det er bare lyset som får det til å se sånn ut. De er like kritthvite som huden min, kan jeg røpe. Og dere får se Gizmo med hår. Mitt hår. Snakk om hentesveis! Og dere får se at jeg har en svær blåflekk på kneet. Og at jeg ikke har det helt superryddig på stua mi. Og at Gizmo antageligvis er drittlei av å bli tvangfotografert sammen med meg. (Men så var det jo det der med at han bare løper rundt føttene mine om jeg ikke holder han fast, så…) Ja, så her får dere i alle fall se mer av stua enn dere har fått fra før!

helg5 tøffflhelg4fredag

Jeg er tydeligvis litt kamerasky i dag, ser jeg. Ser ikke i kameraet på noen av bildene! Det er litt rart. Men ohwell. Dette er min fredagskveld. Tøfler, daffeklær (og om du tror det blir kaldt med shorts, har du helt sikkert glemt at jeg har verdens beste varmepledd i sofaen), musikk, TV og kos med Gizmogutt. Grunnen til at han ble med på alle bildene er egentlig at han blir så jævla plagsom hver gang jeg skal ta bilder av meg selv, og hopper opp for å leke. Så. Da måtte han bare bli med, da. Men det er kos det, altså. Alltid godt med litt Gizmokos! Men anyhow – jeg har i alle fall tenkt å starte helgen på rolig vis, så får jeg heller ta resten av helgen som den kommer. Og for en gangs skyld, så føles det bare digg. God fredag. 

gizzetazz
Her er kosegutten min, Gizmo, som jeg både hater og elsker om hverandre. Neida, hat er kanskje et sterkt ord, men… Han er utrolig irriterende av og til. Å få valp er veldig hyggelig på mange måter. Mange, mange måter. Men før man skaffer seg valp er det lett å kun tenke på disse sidene, og ikke på at man til tider føler for å rive hodet av bikkja når han bjeffer ustanselig midt på natta eller da man må ut med han syv ganger på rad uten at han klare å skvise ut  noe av verken det ene eller det andre hullet. Så blir han sittende og stirre på deg og pipe igjen og igjen og igjen. Og enda har jeg ikke kommet til hvor bundet man blir. Det er ikke bare å si «hei, jeg skal bort ii helgen, ta bikkja da» til hvemsomhelst. Folk har som regel planer selv, de og.

Jeg skulle kanskje ønske jeg tenkte litt mer nøye på sånne ting før jeg valgte å skaffe meg Gizmo, men… Så kommer han tuslende mot meg i sofaen, strekker seg opp mot kinnet mitt og gir meg en kos, og da er jo alt det like fjernt som det var før jeg skaffa meg ham. Dessuten er han utrolig snål når han lener seg mot sofaputa – stående – og krever kos på magen. Fnis. Og det er selskap i ham. I massevis. Å se en lykkelig hund som er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg, så han løper rundt og rundt bordet i full fart istedet, det gjør ikke akkurat humøret dårlig. Alt i alt; jeg er glad for at jeg har Gizze.