Litt trist og lei. Det er ikke alltid like lett å være liten, altså! Men det er noe med grinebilder som bare fenger meg. Det er nydelig! Bare se på søteste Sofia. Vakker! Hugs.
William og Nelly Linea.
Tjohei! Her kommer noen bilder av William og Nelly Linea, et søskenpar jeg tok litt bilder av for en stund siden. Nelly Linea er faktisk omtrent like gammel som Vilja, så det var gjennom et babyforum jeg «ble kjent med» mammaen hennes! Derfor var det jo litt ekstra gøy å møte dem begge. Og selvfølgelig pappaen og lillebror William (6 måneder gammel) også. :)
Princess.
Vilja i dag.
Black and white.
Julie og Silje.
Det har vært en sånn dag. En dag hvor mye (om ikke alt) går galt. Jeg har i det siste hatt litt vondt i det ene kneet, og tok det derfor rolig på styrketrening i dag. Jeg trente mest overkropp, og det gikk fint. Så gikk jeg til søstersen, og mens jeg går så skjer det noe i kneet som gjør at det går fra å være litt vondt til å bli kjempevondt. Det var vel på tide at dette kneet også fikk seg en trøkk, siden det andre allerede har blitt operert to ganger. Feilfordeling liksom. Apropos feilfordeling. På jobb mista jeg kameraet på tåa på den andre foten igjen, så nå er jeg blå på den også. Snakk om å være uheldig, dere! Eller kanskje er jeg bare klumsete. Kjipt er det uansett grunn, og jeg er sikker på at jeg snart kommer til å måtte bli en av de som er nødt til å gå i überstygge joggesko heeeeeele tiden, bare for at det er komfortabelt. Usj…
Men nok syt, og over til noe morsommere! Nemlig Vilja. Jeg er nødt til å filme henne mer fremover, så dere får se hvor flink hun er til å prate nå! Og hvor morsom hun er. Hvor rar hun er. Siden brødet var tørt så fikk Vilja Tom & Jerry-kjeks til frokost i dag, og da det bare lå igjen en liten kjeks i skåla hennes så ropte hun fortvilet: «Mamma! Det e MASSE tomt!» Jeg lo selvfølgelig, og hun lo også – bare for at hun elsker å være den som er morsom. Hun er seriøst så herlig!
Vilja med lugg klipt av Kaj. Hehe.
Lese bok – helt selv.
DA tror jeg endelig bloggen fungerer sånn nogenlunde igjen. Det går i alle fall an å kommentere, og jeg har fått postene opp på bloglovin´ igjen også. Ikke verst! Derfor vil jeg vise dere ett av mine favorittbilder av fine Filippa. Jeg syns det ble kjempesøtt, og jeg går egentlig bare rundt og tripper mens jeg håper på fler bestillinger på hjemmefotograferinger. Det er noe ekstra spennende med å få dokumentere barn slik de er i vante omgivelser. Det er… fint. Veldig fint.
Filippa, hjemmefotografering.
Påskeferien er over, og jeg sitter på kontoret og redigerer bilder igjen, og tenkte derfor at jeg kunne poste en god del bilder fra hjemmefotograferingen jeg hadde litt før påske. Jeg var hjemme hos Filippa og foreldrene hennes, og jeg må bare si det; hjemme/utefotograferinger er noe av det gøyeste som finnes! Spesielt når man må løpe etter hovedpersonen til man blir helt svett. Det er gøy! Og dessuten får man jo helt personlige bilder også. Bilder ingen andre har lignende av, og man kommer helt klart utenom de typiske, veldig oppstilte bildene. Jeg liker det! Dette vil jeg helt klart gjøre mer av. Hugs!
Summer.
Sommerdag. Varmeste dagen ved kysten så tidlig på året, noensinne. Jeg (og alle andre) nøt det så lenge det varte, og krysser fingrene for at dette bare var en liten sniktitt på hvordan store deler av sommeren blir. Vilja har løpt naken rundt i hagen, og det er da man vet at våren er her for å bli til sommer nå, og ikke for å bli til vinter i nye tilbakefall. Jeg knipset mange fine bilder av henne der hun løp, men det er bilder jeg dessverre holder for meg selv. Vilja har vel rett til å velge om hun vil ha rumpa si klint over bloggen selv, og når jeg spør henne nå kan jeg ikke gjøre annet enn å ta nikkinga med ei klype salt. Dessverre, for det ene bildet passet perfekt i midten over her. Jaaaaja. Sånn er det. Hugs.
Gravidfotografering.
I går tok jeg bilder av dette flotte paret, og jeg gleder meg veldig til å treffe dem igjen! For jeg skal nemlig ta nyfødtbilder av babyen deres når han eller hun bestemmer seg for å forlate mors mage. Veldig greit å kombinere gravidfotografering med nyfødtfotografering, så får man litt av alt!
I det siste har jeg reist frem og tilbake til Frøya, og for øyeblikket sitter jeg på Heimdal. Jeg jobbet på Fame på tirsdag og i går, og jeg har jobbet endel med egne fotograferinger også. Pluss at jeg holder på å fikse ny nettside. Så det har blitt litt dårlig med blogging de siste dagene- igjen. Jeg løper bare rundt meg selv, og får liksom ikke gjort noe som helst. Men, det tar seg alltid opp igjen, det vet vi jo. Nå er det plutselig blitt påske, og i dag skal jeg og Vilja ta turen til Gina, William og Mattias for å feire ettårsdagen til fineste William, og deretter tar vi turen til Frøya igjen. Så da får jeg kanskje litt mer ro i rævva (som vi sier på trøndersk). Da håper jeg dere alle får en finfin påske, enten det er på hytta eller hjemme. Hugs.
Finally weekend.
Her kommer et bilde av Silje. Og med det sier jeg faktisk bare god natt, og så går jeg og legger meg. Jeg er s-t-u-p-t-r-ø-t-t, men veldig lykkelig, for i dag gikk jeg på rollerblades igjen. Første (ordentlige) tur i år, og det ga meg en så god lykkerus at jeg tror adrenalinet ga meg et ekstra spark bak. Det gikk fort, kanskje litt for fort, og nå har jeg fremdeles blodsmak i munnen. Men imorgen er det ny dag med tid til ny tur, og jeg skal dessuten på håndballkamp og sushivors også. På Frøya, for det er her jeg er. Jeg tror det blir en finfin lørdag, og jeg skal selvfølgelig knipse litt så dere får se hvor fin en lørdag kan være. Men nå har jeg jo bablet mye mer enn jeg hadde tenkt, så nå går jeg. God natt.
Tough love.
Alt fra H&M.
Her kommer noen bilder av Julie igjen. Dette er bare en liten del av dyreprintserien jeg tok, så det kommer fler etterhvert. Både av Julie og Silje. Og av begge to sammen. Meeen, retusj tar tid, og når jeg tror jeg er ferdig (og poster bildene på facebook) så oppdager jeg plutselig nye ting som må fikses på. Det er liksom alltid noe. Jeg deler opp bildet i biter bare for å ikke bli distrahert av selve bildet, og leter etter ting som ikke ser så bra ut som de kan gjøre. Midt i denne prosessen tenker jeg alltid «hvilke feil ville Bjørn Opsahl så kreativt spydig kommentert?» Gotta love tough love, spesielt når ord som «kjøttkakehals» blir endel av tilbakemeldingene. Det gjør det jo desto mer interessant. Jeg mener… det er sånt man husker. Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme å tusje en hals igjen, for da popper det ekstremt morsomme ordet kjøttkakehals opp i hodet mitt med en eneste gang, og jeg kan ikke gjøre annet enn å le og takke Opsahl for at han sier ting som de faktisk er – rett ut, uten å nøle.
Jeg digger jo at folk peker ut feilene for meg, for det er jammen ikke lett å se alle småting selv. Spesielt ikke når man stirrer på det samme bildet på den samme skjermen i timer i strekk. Det samme gjelder egentlig litt mer generelt også. Litt mer… dypt. Du vet, selvinnsikt og sånne greier. Når man tilbringer tjuefire timer i døgnet oppi sitt eget hode er det jammen ikke lett å se sine egne feil og mangler til enhver tid, og derfor er det fint at det finnes mennesker som tørr å ta sjansen på å fornærme andre, i håp om at det kan ringe en bjelle eller to. Det er bare ett eneste stort men; fåtallet av menneskeheten tar imot slik hjelp med åpne armer. Jeg har aldri helt forstått hvorfor. Det kan virke som at folk flest heller vil drite seg ut enn å faktisk få en sjans til å forbedre seg, uansett hva det gjelder. Underlig.
Det er en hyklersk verden. Ærlighet varer lengst sies det. «Ærlighet varer lengst så lenge sannehten er den jeg vil høre» passer bedre. Vi foretrekker løgn fremfor vanskelig sannhet, selv om det aldri innrømmes. Vi tåler aldri å høre noe som kan såre oss. Da vil vi mye heller lukke øynene og la ting passere. Vel, merk mine ord; blind mann kan også se. Så det så. (Høhø.) Men nå har jeg altså fått et innlegg om retusj til å handle om brutal (men nødvendig) ærlighet, så da er det vel på tide å gi seg. Nå.
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 22
- 23
- 24
- 25
- 26
- 27
- 28
- …
- 49
- Eldre innlegg