Utsette, utsette, utsette

Jeg gjennomførte ikke intervjuet. Jeg sendte en mail hvor jeg sa beklager, og forklarte at jeg ikke var helt i form verken fysisk eller psykisk. Så la jeg meg til å sove igjen, og turte ikke sjekke mailen igjen før nå nettopp. Jeg gruet meg til å sjekke mailen. Jeg hater å være en sånn som bare utsetter, som ikke holder ord og som bare ditcher alle planene man legger, og jeg er alltid like redd for å bli sett på som… Jeg vet ikke. Sett på som vanskelig. Journalisten var selvfølgelig mye mer forståelsesfull enn hva jeg fryktet, og i stedet for å avlyse hele greia, var det helt greit å bare utsette det litt. Så får jeg kanskje gjennomført det allikevel! Puh.

Og her er enda et gammelt bilde funnet på en gammel og glemt harddisk. Bloggen trenger litt mer rosa ballonger, så…
Forresten, who doesn’t? Hugs.

Unicorn

Jeg har en ting for enhjørninger, og derfor ble jeg ikke lite glad av å få disse i julegaven fra søstersen! Er de ikke dritsøte? Haha! Jeg elsker dem. Nå mangler jeg bare en enhjørning-onepiece (ja, for det står høyt oppe på ønskelista!), så er jeg klar for pysjparty. Jeg har planer om å tatovere en enhjørning eller to og, men jeg vet ikke hvor på kroppen, og jeg vet ikke helt hvordan de skal se ut. Enda. Jeg finner vel ut av det. Nå: senga. Migrene. (Forhåndslaget innlegg, I must admit.) Hugs.

Så liten

Poster bare noen bilder etter et dypdykk i gamle harddisker her om dagen. Fremdeles dårlig med ord, så… Ja. Men hei! Tenk at Vilja har vært så lita! Det er helt merkelig. Nå er hun snart åtte år. Åtte år! Shit.

Det har vært lite søvn på meg i det siste, så i dag skal jeg krølle meg inn under teppet i sofaen, drikke kakao, spise ProPud og se tv. Har nettopp sett masse Dexter på nytt igjen, og nå fikk jeg plutselig lyst til å se hele Californication på nytt og. Jeg orker ikke nye serier, for da må jeg følge med mye mer enn jeg må om jeg ser noe jeg allerede vet hvordan ender. Haha. Hugs.

Status

Hei. Jeg er her. Jeg er bare litt tom for ord for tiden, så blogging blir litt tricky. Jeg er tilbake der at jeg vil «hjem» igjen, og alt jeg har lyst til å si er «jeg vet ikke». For jeg vet virkelig ikke (noe som helst), og det er rimelig frustrerende. Jeg skriver ikke, jeg blogger ikke, jeg tar ikke bilder, jeg trener ikke. Jeg gjør ingenting av det som tidligere har vært livet mitt, og kanskje setter det i gang en ond sirkel hvor jeg ikke lenger føler at jeg er jeg. Og når jeg mister jeg-følelsen, så vil jeg bare «hjem» – selv om jeg sitter hjemme i stua. Men så får jeg ikke til disse tingene lenger. Alt bare… Stopper seg. Alt som tidligere har vært så gøy og lett. Det er ikke så lett å forstå, og det er ikke så lett å tenke når alt jeg tenker er «jeg vet ikke».

Vel. Jeg har bedt om å få en utskrift av journalen min nå, og jeg håper at å lese den kan gi meg et eller annet. Hjelpe, på en eller annen merkelig måte. Få i gang litt tanker, sette mer ord på ting, skjønne noe, eller bare… Noe. Ett eller annet. Jeg grugleder meg, og håper bare ikke det blir en total bommert og ødelegger mer enn det hjelper. Fingers crossed.

Bloggtrøbbel

I det siste har bloggen blitt hacka et par ganger, og i dag ble det plutselig noe feil med themet jeg brukte. Ingenting så ut som det skulle se ut lenger, og jeg ante ikke hvordan jeg kunne fikse det. Løsningen ble å kjøpe et helt nytt theme. Quick fix! Jeg syns ikke det ble så verst, jeg. Hva syns du? Er teksten lett å lese? Fonten grei? Bloggen bred nok? For bred? Burde jeg hatt et headerbilde – som før? Eller er det greit sånn som det er nå? Er det noe du syns burde vært annerledes? Fortell meg veldig gjerne hva du syns. Hugs!

Growing up

Jeg har ikke så mange ord å komme med, jeg har ikke noe jeg vil si om året som har vært, jeg har heller ikke noe jeg vil si om året som kommer. I stedet poster jeg tre gamle, nyredigerte bilder av Vilja. Fra den gangen jeg klæsjet på henne litt sminke og ba henne være modell, noe hun velvillig var med på. (Den gang da…) Hugs.

Those eyes

Sisters

Da var plutselig jula egentlig over for denne gang. I morgen skal Vilja hjem til pappaen sin, og da kjører jeg liksågreit hjem til Trondheim i samme slengen, siden jeg allikevel må kjøre et stykke på vei. Og da har jeg nesten ingen planer før nyttårsaften. Litt pokerspilling på onsdag, men ellers skal jeg bare holde meg i ro, stresse helt ned, sove masse, og prøve å komme i gang med trening igjen. Jeg er drittlei av å spise mat og godteri nå, så jeg trenger virkelig å bare… Vel. Kjenne litt på sultfølelse igjen. Haha. I-landsproblem, much?

Men vipps, så er det jo nyttårsaften og, og den skal jeg blant annet feire sammen med denne fine frøkna. Søstersen! (Legger ved et crappy iPhone-bilde av oss, jeg. Bare for at vi er så fiiiine, så!) Håper det blir en finfin kveld. Frem til da: Søvn, trening og litt poker. Hugs!

Søstersen, Gina, og meg. Hjerte, hjerte! 

Christmas eve

Gårsdagen i litt bilder. Barna ble litt utålmodige mens vi ventet på nissen, men ellers var kvelden en suksess fra start til slutt. Og jeg vant familiejulepokeren, og fikk derfor en finfin pokal. Haha! Vel, jeg har egentlig ikke så mye å skrive, så bildene får tale for seg selv. Hugs!

Jepp – antrekket er også on fleek. Pysj fått i julegave!

Barnlig glede

Nå er barna i seng, og jeg sitter her og tenker på hvor mye de antagelig gleder seg til i morgen. Julaften. Åh, som jeg skulle ønske det var mulig å være syv år igjen, og virkelig føle den spenningen med jul og nisse og pakker som jeg husker så godt. Det er fremdeles veldig kos med jul altså, men det er helt klart noe annet når man er barn. Derfor er det veldig godt å feire jul sammen med Vilja og tre tantebarn. Da får jeg på en måte oppleve den barnlige gleden gjennom dem. Herlig. står nrk1 på her, og det betyr tid for tradisjon: Grevinnen og hovmesteren. Haha. Vi er nok ikke de eneste som ser det år etter år etter år… God jul, alle.