Leggetid. Elliot sovner nesten alltid først. Jeg legger ham fra meg i sprinkelsenga som står ved siden av senga mi, og Tomine tar over plassen i fanget. Leggetid er alltid tid for litt samtaler mellom meg og henne, om stort og smått. Noen ganger er det om dagen som har vært. Om barnehagen. Om bæsj. Om dinosaurer og enhjørninger og troll. I går var det om døden.
Tomine: «Mamma, ska vi bli dø?»
Meg: «Ja, men det er kjempe, kjempe, kjempelenge til! Vi skal bli kjempegamle!»
Tomine: «Æ vil ikke bli gammel og dø.»
Så blir vi stille litt. Så promper hun, så ler vi. Så er vi stille litt igjen, før hun sier:
«Hvorfor skal vi bli dø?»
Store spørsmål fra en liten kropp, og få gode svar å få fra mammaen, som vel egentlig skal vite alt.
