Utvikling

Vet dere, jeg har faktisk skikkelig tro på at vekteryrket er noe for meg! At det er noe som jeg kan fungere godt i, som er lystbetont og som kan være til stor hjelp til en positiv utvikling for meg! Jeg var på praksis forrige helg, og det gikk veldig greit. Jeg merket jo at det er en del man må huske å tenke på, som enda ikke går helt av seg selv for meg, men jeg vet det kommer etterhvert. Så nå gjenstår det kun noen timer med praksis og trinn tre av vekterutdanningen som gjennomføres de to første helgene i januar. Etter det er jeg altså ferdigutdannet og klar for å jobbe! Endelig skal jeg tilbake i jobb. Endelig kan jeg føle meg litt nyttig igjen.

Jeg har faktisk allerede merket at hele denne prosessen med å komme meg tilbake i jobb hjelper på psyken. Altså, ikke misforstå, det er jo ikke magi, og det tar ikke vekk alt som er vanskelig just like that, men… Jeg har allerede tatt bedre valg i noen situasjoner, jeg har klart å tenke konsekvenser i større grad, og jeg har unngått å falle inn i destruktive mønstre i situasjoner hvor jeg tidligere så definitivt har gjort det. Nå har jeg liksom noe mer å tenke på. Noe med mening jeg ikke vil gå glipp av. Noe jeg ikke vil miste. Mer på spill, rett og slett. Noe som holder meg igjen litt ekstra i forhold til før. Også har jeg jo selvfølgelig kanskje også blitt flinkere til å kjenne på kroppen hva som er bra og ikke bra å gjøre. Ikke alltid, men forhåpentligvis blir det bare mer og mer av det fremover. Poenget er: jeg håper det jeg føler på nå er utvikling. Positiv utvikling. Jeg krysser fingrene hardt for at alt skal gå skikkelig bra. Jeg er i alle fall utrolig motivert og veldig klar for å bli en så god vekter som overhodet mulig, og jeg er hundre prosent motivert til å lykkes! ♥