Facebook for real – for real!?

For en liten stund siden ble en kronikk jeg skreiv postet i VG, både på nett og i papirutgaven. Nettutgaven kan du finne her. Jeg tenkte også jeg skulle poste det her, så det er i arkivet. Så vær så god! Les i vei. Med et passende selfie-bilde også. Yay.

På torsdag denne uken gikk grunnlegger og leder av organisasjonen UngHjelp, Kathrine Dollst Kvinnsland, ut med kampanjen «Facebook for real», og ønsker med det å gjøre folk ærligere på sosiale medier. At folk ikke lenger bare skal vise bilder de gangene de faktisk drar på trening, men også de gangene de heller later seg på sofaen med magen hengende ut over kosebukselininga. Og ikke bare poste bilder av de fantastiske muffinsene med topping og det hele, men også av de mislykkede bollene som ligner mer på en tredjegradsforbrenning enn mat.

Så langt er jeg faktisk ikke så veldig uenig med henne. Uenig – ja. Men ikke fullt så mye. Jada, det er mye fiksfakseri ute og går. Som det alltid er. Livene våre er ikke alltid som på Facebook. Alle mennesker har motgang i større eller mindre grad i løpet av livet, men det er ikke alle som føler at å dele alle oppturer og nedturer med en hel drøss mennesker de egentlig ikke kjenner, er en god løsning på problemene. Hvem er de her i denne organisasjonen til å kalle andre unge mennesker falske bare for at de velger å være tilbakeholden med noen av sidene i livene sine i sosiale medier? Bør ikke en organisasjon som UngHjelp, som jobber med unge psykisk syke, forstå at ikke alle er like? At det ikke for alle er best å være åpen og ærlig om problemer og nedturer i hverdagen?

La oss tenke litt annerledes på det. I livet tar vi på oss mange ulike roller, alt etter hvor vi er og hvem vi er med. På jobb er vi ikke den samme personen som vi er hjemme. På puben er vi en annen igjen. Facebook er også et slikt sted. Et sted hvor vi ikke er oss, fullt og helt. Hvorfor skal ikke det være greit?

Dessverre blir det verre. UngHjelp tar opp psykisk syke som et viktig argument til hvorfor man bør være mer ærlig på sosiale medier. At psykisk syke har nok med å takle hverdagen i seg selv, om de ikke i tillegg må se alle andre leve sine drømmeliv gjennom sosiale medier.
Vel, jeg er psykisk syk selv. Det er ikke få ganger jeg har hatt lyst til å slette Facebookprofilen min, kun for at jeg rett og slett ikke har taklet å se andre ha det så bra som de har det. At jeg har blitt motløs av å se hvor mye andre orker, mens jeg bare har klart å gått fra senga til stua på en hel dag. Men… Det er jo ikke andres feil at jeg har det sånn. Det er jo ikke statusoppdateringene deres som gjør det. Og jeg vil da for all del ikke at folk ikke skal få poste akkurat det de føler for på Facebook, kun for at jeg er deprimert og motløs! Det er jo jeg selv som må ordne opp i det. Ikke alle andre. Om man har vondt i skuldra, så slår man seg jo ikke på kneet for å kjenne det mindre der det opprinnelig var vondt. Det er i alle fall ingen god løsning.

UngHjelp oppfordrer videre til denne kampanjen hvor parodiering og sarkasme er to sterke virkemidler som skal brukes for å få frem budskapet.
«Da legger jeg ut en parodi på selfie med trutmunn. Andre skal for eksempel legge hånden under bicepsen og skyve opp slik det ser ut som de har mye muskler. Mange slike bilder er falske, som når jentene pusher opp puppene før de tar bilde av seg selv», svarer Dollst Kvinnsland på Aftenbladets spørsmål om hvilket bilde hun selv skal poste i kampanjen.

Nå skal altså unge gutter og jenter bli mobba på Facebook for måten de bruker sosiale medier på. Å parodiere og le på bekostning av andre er mobbing. Jeg syns hele kampanjen er så selvmotsigende og dobbeltmoralsk at jeg nesten begynner å tro at det viktigste elementet med hele greia er å få kontakt med grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg. UngHjelp ønsker nemlig at kampanjen skal resultere i at de får kontakt med sjefen selv. For meg virker det som at unge Dollst Kvinnsland mistet seg selv og mange av sine verdier på veien. Det kommer veldig godt frem i UngHjelp sine egne Facebook-regler. Det er janteloven i ny forkledning. Regel nummer 1 er for eksempel «Thou shalt not take for granted that you are the most interesting photographical object on the planet. If that was the case you would probably be famous and rich by now. #selfies.» Og sånn fortsetter det. «Du skal ikke tro du er noe», «det er bare mammaen og pappaen din som bryr seg om hvor bra du har det» og «ikke ta bilder av de fine klærne dine, for vi lever ikke på en catwalk» er det jeg leser ut av det For meg virker det som at dette er et forsøk på humor, men jeg ler ikke. Ikke litt engang.