Ja, så har jeg altså flyttet for meg selv – for første gang. Helt alene. Okei, jeg har jo faktisk bodd alene tidligere også (i Trondheim), men jeg flyttet aldri dit alene. Og det ble aldri ordentlig mitt. Anyways. Det er ikke poenget. Poenget er hvordan jeg fungerer (eller rettere sagt; ikke fungerer) på egenhånd. Helt alene. Hvor skal en begynne…? Jeg begynner med i dag, så kan jeg heller jobbe meg baklengs. I dag skulle jeg spise frokost. Jeg åpna kjøleskapet. Løfta på melka. Kjente i grunn med en gang at den var litt… tung. Litt merkelig. Og joda. Den var selvfølgelig sur og klumpete. Jeg måtte lide meg gjennom å tømme klumpene ut i vasken, som er noe av det verste jeg vet. Jeg kødder ikke. Sur melk i vask = puke. Jeg spyr. Usj.
Tilbake til poenget. Etter å ha tømt ut melka med både øyne, nese og munn lukket, så gikk jeg til brødboksen. Åpnet den og… Æsj. Brødet var svart. Rett i søpla med det og ut med søpla.
Så var det tid for middag. (Ja, det har naturligvis gått endel timer siden frokost.) Jeg orka ikke dra på butikken etter jobb, så på bussen på vei hjem fant jeg ut at jeg kunne lage havregrøt. Det er enkelt, godt og kan lages i mikroen – siden jeg fremdeles ikke har stekeovn. Jeg dro hjem, og gledet meg til grøt. Kom hjem, vasket opp koppene, åpnet skapdøra. Jeg tipper du allerede har skjønt hva som kommer nå, men for sikkerhets skyld; tror du jeg hadde havregryn eller…? Næh. Selvfølgelig ikke. Så hva ble det da til middag? Joda. Rugsprø med ost. Oh joy. (Om du senser ironi i det siste der må jeg bare beklage – du er ikke et geni, dessverre. On the bright side; du har rett. Irony it is.)
Og ellers? Tja. Jeg har fått hengt opp gardiner og greier også, så det er da ikke all bad. I´m a survivor!
Gratulerer så mye :) Håper vi får høre mer om den nye journalistjobben din :) Spennende og godt med en ny start!
Haha, har heldigvis ikke støtt på slike problemer enda. Er nesten overfølsom på maten, siden jeg hater å ikke ha det jeg vil ha når jeg vil ha det. Melk kjøper jeg flere ganger i uken (er en laktoseintolerant kalv…), og passer alltid på å sjekke datoen på alt jeg kjøper. Har et ganske fullt kjøleskap for å bo alene faktisk. Stolt av mæ sjæl!
Æsj og æsj og æsj! :)
Men nydelige jenten er blitt så stor! :)
Må bare poste samme kommentar igjen, så sykt nysgjerrig på svar!!
Jeg så Vilja og Kai her en dag, og fordi jeg har fulgt med på bloggen din og sett mange bilder av Vilja var det akkurat som om jeg fikk lyst til å si hei. Jeg har da sett henne mange ganger før liksom! Så slo det meg, synes du ikke det er litt ekkelt? At randoms kjenner igjen dattera di og eksen din på gata, vet hva de heter, litt hva de driver med, at du er moren/eksen og at du er fotograf. Kai bor på Frøya, du bor i Trondheim og Vilja skal vokse opp to steder. Du spiller poker, Kai er en del eldre enn deg og du henger en del på Familien. Alle sånne småting for gjennom hodet mitt når jeg så de to, og det slo meg at selv om det bare er en bitteliten brøkdel av livet ditt du deler bloggen så følte jeg at jeg visste utrolig mye om de to fremmede personene, som ikke aner hvem jeg er. Jeg tenkte at jeg er glad ikke fremmede kan gå rundt å vite slik om meg. Så jeg gjentar bare spørsmålet, synes du ikke dette er litt ekkelt?