Jeg ble omringet av flammer. Flammene var overalt. Varme, hete, skremmende flammer. Jeg strakk meg etter bryteren som kunne få meg vekk derfra, men forgjeves. Forgjeves, helt til jeg plutselig nesten hoppet opp fra senga og tok telefonen. «Hallo?» Flammene ble borte, og jeg kjente meg endelig fri. Fri fra flammene, fri fra den ekle drømmen. «Hei, det er fra DHL dette. Jeg har en pakke til deg.» Jeg så på klokka. Ti over halv åtte. Så tidlig? Jaja, det gjør ingenting. Pakken min er her (Jiiiiiiiiiiippiiiiiiii!), og jeg slapp unna den ekle drømmen. Det var en vinn-vinn-situasjon. Så våken har jeg nesten aldri vært klokka ti over halv åtte før. Utrolig nok delte ikke Kaj den samme opphisselsen i like stor grad som meg. Han hadde antagelig ikke drømt det samme som meg, og det var ikke hans objektiv som nå lå i en bil ikke lange stykket unna seg. Altså ingen vinn-vinn-situasjon for stakkars Kaj.
Uansett. Nå er objektivet her, og jeg skal gå på bildejakt! Det regner ute, så jeg tørr ikke gå ut for å ta bilder. Objektivet kan da ikke bli vått, spesielt ikke på første dag. Derfor får jeg forbli inne. Problemet er at det ikke er så veldig mye å ta bilder av her. Jeg kan selvfølgelig ta bilder av meg selv – igjen, men det er noe med det som ikke frister i dag. Let's face it; håret burde vært vasket i går, og jeg angrer stort for at jeg ikke «orket» å fjerne sminke i går. (Hva er det å orke?) Jeg ligner på et slitent Kiss-medlem. Så, ingen bilder enda. Ikke før jeg har tatt en laaaang, lang dusj. Men, jeg kommer garantert tilbake med fiiiine bilder senere i dag! Fine bilder, håper jeg. Hvis ikke har jeg brukt over seks tusen på ingenting. Det hadde vært litt dumt, det. Det høres usannsynlig ut, spesielt med tanke på testbildene jeg nettopp har tatt. Det lover bra. Det lover svært bra.>
