Enda en ting jeg fikk i pakken fra Betties Galleria. En kjempefin, gammeldags ring.
Alt som mangler på dette bildet er en frosk med krone på. En frosk som kan bli til en prins om jeg kysser den. Alt ser så… prinsesse i sumpen-aktig ut. Heldigvis trenger jeg ingen frosk som kan bli til en prins. Jeg har allerede en prins, jeg. Jeg er heldig. Ikke bare for at jeg har en prins, men også for at jeg slipper å kysse hundrevis av stygge frosker for å finne en som faktisk har prinsepotensiale. Det må sies å være heldig for meg. Veldig, veldig heldig. Til dere som fremdeles kysser frosker; håper dere finner en prins snart dere også.
Nå skal jeg dra meg ut av min lille verden som er fylt av dårlige metaforer, og heller bruke tiden på noe mer fornuftig. Ehm… eller på noe annet ufornuftig. Både jeg og Kaj har meldt oss på en pokerturnering på nett som begynner om omtrent femten minutter. Om poker er fornuftig eller ufornuftig skal jeg ikke uttale meg om, men gøy er det i alle fall. Dessuten kan man vinne penger. Man kan, men det er absolutt ikke bare-bare. Det er faktisk ikke så lett å vinne mot syv tusen andre pokerentusiaster. Det er heldigvis lov å prøve – igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen… og…igjen…
>