Jeg er forresten tjueseks uker på vei i dag, og for et par dager siden fikk jeg bekreftet at magen min har blitt stor. På tirsdag spurte en om jeg skal ha baby. Etter formuleringen å dømme kunne man kanskje tro det var en femåring som spurte, men det var ikke det altså. Det var en voksen mann. Hadde det vært et barn hadde jeg nok ikke sett på det som en bekreftelse. Barn sier så mye rart uansett. Men, altså. Han spurte om jeg skulle ha baby, og et slikt spørsmål er ikke akkurat noe man pøser ut med til alle og enhver. Man er som regel litt forsiktig med å spørre om sånt, i tilfelle det ikke er noen baby inni der, men pizza, brus og sjokolade. Alle husker vel «Her har det skjedd ting»-reklamen fra TV. En slik situasjon vil man helst unngå. Da venter man heller litt, ser om magen vokser, og spør igjen senere. Derfor er det når man først blir spurt at man vet at man virkelig ser gravid ut. Og vet du hva? Det er deilig at det vises. Det er deilig at mennesker kan se at jeg er gravid. Endelig.
>