Jeg har ikke så mye annet å poste for tiden enn bilder av Tomine. Det er jo henne dagene går i. Akkurat nå ligger hun faktisk og sover i senga si (!), og jeg sitter på stua og føler at jeg mangler noe her med meg, haha. 6 uker med henne i armene omtrent konstant gjør det med en. I dag var vi forresten på 6-ukerskontroll, og bolla har vokst rimelig bra! Hun har blitt hele 6210 gram, hun! Lengde ble ikke målt, men hun er ganske så lang også. Og se, så vakker hun er da! Smelt. Det er utrolig hvor mye som forandrer seg på de første månedene i livet til en liten baby! Jeg merker forskjell fra dag til dag, nesten. Nå smiles det så mye, og vi har lange samtaler sammen. Jeg ser frem til å se hvilken personlighet hun har, hvem hun er og hvordan hun blir! En ting er sikkert; hun er helt super! Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å gi henne en god og trygg oppvekst. Hjerte, hjerte!

Tomine er så utrolig smilende og blid på morran! Det er så herlig å stå opp med henne. Hun serverer smil etter smil, og prater litt tilbake. Livet og hverdagen har jammen forandret seg de siste årene. For tre år siden i dag var jeg innlagt på psykiatrisk. Siden den gangen har jeg ikke vært innlagt, og siden da har livet gått fra å være utrolig vanskelig til det her! En helt ny hverdag. Stabilitet og babysmil på morran! Who would have thought … Det er så godt! Det er så godt å nyte dagene, nyte hverdagen, føle seg meningsfull og dyktig! Når Vilja også er her sammen med oss så er dagen perfekt.

Nå er hun trøtt og klar for å sovne i armene mine, og da skal jeg sitte her og se på henne og nyte det maksimalt.

I dag er hun her seks uker gammel. Hun har ikke så mange rutiner enda, hun gråter når hun er trøtt og hun vil ha mat rimelig ofte – døgnet rundt. Også på natta. Jeg begynner med andre ord å bli litt trøtt, haha. Det er litt slitsomt når det står på. Når gråten ikke stopper selv om man har prøvd alt. Man er trøtt og sliten, og ingenting hjelper. Det skaper frustrasjon, som igjen skaper dårlig samvittighet. Men alt dette er vel helt normalt! Heldigvis er det mest kos, og hun er i grunn ei smilende solstråle mesteparten av tiden!

I helga skal jeg prøve å komme meg på første trening på treningssenter etter fødselen og. Jeg har 10 ekstra kilo på kroppen (kan ikke bare skylde på svangerskap, må nok skylde på litt sukkersug og!), og jeg føler meg ikke vel med meg selv, sp jeg gleder meg veldig til å kjenne på den der gode følelsen etter ei treningsøkt! Jeg må jo selvfølgelig starte litt rolig, men … jeg gleder meg til å komme i gang igjen! Jeg hater å ikke føle meg vel med meg selv. Jeg vil føle meg fab, haha! Til sommeren, det er målet!