– Hvorfor vil du hjem?
– Jeg vet ikke… Jeg vil slippe unna folk. Jeg er lei av å være pasient, jeg er lei av sykdomsprat, jeg er lei av angsten jeg får av å være innlagt.
– I rapporten fra tidligere i dag står det at du følte deg litt bedre enn du har gjort resten av dagen.
– Ja, jeg gjorde vel det.
– Var det for at du var sammen med familien din at du hadde det bedre? At du var ute?
Jeg skjønner hun sikter til meninga med aktivitetsplanen som er satt opp for meg. At jeg skal gå tur med en av de ansatte på hver vakt, at jeg skal spille biljard, at jeg skal oppholde meg en del på stua. Sånt jeg så absolutt ikke vil. Sånt som gir meg mer panikk enn glede for tiden.
– Nei, jeg begynte å føle meg litt rar da vi var ute. Vi spiste is til og med, og det var ikke noe feil med isen, sier jeg og ler litt.
– Hvordan da «rar»?, spør hun.
– Vel… Det er vanskelig å forklare. Jeg føler meg ikke helt som meg selv. Jeg føler ikke at det som skjer rundt meg, virkelig skjer. Jeg ser syner. Sånn som da jeg ble litt fjern da jeg satt på senga her i sted. Da rørte madrassen på seg, uten at den egentlig gjorde det. Jeg så forandringer som egentlig ikke var der.
– Husker du jeg spurte om du har mye angst?
– Ja?
– Synsforstyrrelser er et tegn på angst, sier hun.
Det visste jeg faktisk ikke. Det har jeg aldri tenkt på. At jeg kan se syner av angst. Men det henger på greip. Det imponerer meg at hun vet det. Ikke at mennesker som jobber på slike steder ikke bruker å ha peiling altså, men… Jeg tror jeg har googlet meg ihjel på alt som har med psykisk sykdom å gjøre. Men dette – dette har jeg faktisk aldri tenkt over. Og ingen har noen gang sagt det, heller.
– Folk snakker ikke om sånt, fortsetter hun.
– De tenker kanskje at de har blitt gale. Men det har de jo ikke. Det er angst.
Du er vel den minst gale personen som er her akkurat nå ;-)
<3 klem klem <3
Hahahaha, ja, nå er det nok godsaker å velge i ass! :P Klem <3
Du skriver så utrolig bra ??
Du skriver bra, skal ikke si noe på det. Men vet ikke om jeg liker og bli kaldt «godsaker» på denne måten.. Hva vet vell dere egentlig om meg, og mine problemer? Barefordi jeg ikke forteller om hva som ligger bak…?
Vel, det kommer jeg ikke til å beklage. Jeg nevner ikke avdeling en gang – det er det jo du som gjør. At jeg syns det er mange raringer her nå, det står jeg for. Og du er helt sikkert ikke en av dem en gang. Jeg har aldri sagt noe om historien til noen. Jeg vet jo så veldig godt at det ofte ligger mer bak enn hva man ser. Det forandrer ikke at det skjer veldig mye rart på slike institusjoner, og at jeg omtaler mennnesker som «godsaker» i morsom sammenheng… Vel. Jeg er her selv. Jeg er i så fall også en sånn godsak.
Enig med Drea. Du er nok ikke en av de det siktes til her. Etter som de trenger hjelp til å bruke en telefon og du er på nettet så er jeg rimelig sikker på at du helt klart ikke er i den gruppen;-)
Så utrolig bra du skrive. Eg sko ønska eg va lika god som deg på å skriva om psykisk helse. Du e ein inspirasjon og eg heie så innmari mye på deg.
Du er modig, tøff og jeg er så glad for at du skriver om dette.
Hah. Da lærte jeg noe nytt. Mine synsforstyrrelser hører til angsten, og er ikke noe ekstra ræl som jeg trenger å være redd for.