The end

Nå er det plutselig over, gitt. NM-uka ble avslutta med en tolv timers reise fra Dublin og hjem i dag. Nå sitter jeg godt planta under pleddet i sofaen med søteste Gizmo i fanget, og tenker tilbake på alt som har skjedd de siste 10 dagene. Å oppleve NM i poker er noe man egentlig bare må oppleve selv. Jeg kan fortelle så mye jeg bare orker, men følelsen av å være der får jeg aldri frem godt nok. Men i alle fall – jeg kom på finalebord i ladies event, spilte kjempedårlig og endte på en skuffende 7.plass (som er skuffende på grunn av at jeg spilte ekstremt dårlig), jeg spilte main og røk etter 7,5 timers spill på dag 1, men var egentlig ganske fornøyd med spillet mitt, så da var det ikke så ille å ryke der allikevel. Sånt skjer jo i blant. Selv om man føler man spiller bra. Ellers har det vært endel festing, masse fine mennesker og masse cashgamepoker. En dealer fikk dessuten sparken etter at han befølte låret mitt under bordet, haha! True story. Galskap! Jeg har drukket øl til frokost, snudd døgnet og faktisk til og med hoppet over et døgn ved å nesten sove i tjue fire timer i strekk. Det er hardt å være på topp!

Alt i alt har det vært en superflott uke, som alltid. Det er alltid litt stille og trist å komme hjem igjen, men velkomsten jeg fikk av verdens fineste Gizmo var med på å gjøre det hele så veldig mye bedre. Og på torsdag reiser jeg, Gizmo og Vilja med mamma og Brynjulf til Sverige for å feire påske hos søstersen og gjengen. Det blir kos! Men nå må jeg bare finne senga, jeg. Tror jeg kommer til å sove ganske så greit i min egen seng i natt. Det blir digg. Hugs!