Jepp. Vi har kosa oss. Veldig. Har ikke tid til å skrive så mye mer, for nå må det jobbes. Hugs.
Bryllupsesong.
Bryllupsesongen er i gang, og forhåpentligvis får jeg posta litt bryllupsbilder her fremover! Har hatt to heldagsbryllup jeg er veldig fornøyd med, så håper å kunne dele litt fra dem etterhvert. Sitter og jobber med bildene nå faktisk, og det har jeg gjort nesten non stop siden klokka 11 i dag. Det tar litt tid, men det er veldig, veldig gøy. Hugs!
So long, Vegas.
Sukk. Da var man i Norge igjen. Det føles… trist. Neida. Trist er det jo ikke, men jeg savner Vegas allerede, jeg. Pokeren. Folka. Hotellet. Moroa. Det er mye å savne. Jeg har hatt en fantastisk tur! Og om du lurer på hvem den gamle mannen ved siden av meg på det nest siste bildet så heter han TJ Cloutier, og er en pokerlegende. Han har vunnet seks WSOP-bracelets, og er dermed et stort navn innen poker. Jeg havnet på setet vedsiden av ham på en turnering jeg meldte meg på, og ikke nok med det, men jeg tok alle sjetongene hans og slo han ut av turneringa også. Ikke alle som kan skryte av at de har busta en pokerlegende! Jeg havnet forøvrig på 55. plass av 759 startende, og ble rimelig forbanna på meg selv da jeg røk. Gjorde noe jeg selv mener jeg ikke burde ha gjort, selv om de aller fleste rundt meg sa at det var helt greit spilt. Men, det ble da penger! Jeg skal nok være fornøyd med å komme i pengene i min første turnering på Rio i Las Vegas.
Og ja, forresten. De to siste døgnene har jeg virkelig fått smake på jetlag. Da jeg reiste til Vegas kjente jeg ingenting av det, men nå… Djizess. Det er helt merkelig. Natt til i går fikk jeg kun sove tre kvarter, og dermed ble jeg rimelig trøtt de siste timene på heldagsbryllupet i går. Så trøtt at jeg var sikker på at facebook hadde skifta til nynorsk da jeg plutselig satt på hotellrommet på Stiklestad, kun fordi at jeg så ordet «kanskje». Jeg sovna sittende mens jeg skreiv ei melding på telefonen gjentatte ganger, og ga dermed opp og la meg til å sove rundt klokka tolv. Klokka fire sjokkvåkna jeg og var sikker på at jeg hadde sovet et helt døgn. Jeg måtte sjekke fire klokker før jeg trodde på at klokka ikke var mer enn midt på natta. Det var helt merkelig. Så nå vet jeg plutselig hva jetlag er jeg også. Jeg som skrøt sånn av at jeg ikke kjente noe til det da jeg ankom Vegas… Jaja. Anyways. Oppsummering; jeg har hatt en fantastisk tur og vil helt klart reise tilbake til WSOP igjen. Og da skal jeg spille WSOP-eventer selv også. Mange. Og vinne. Jess.
Lights.
Vegas er fin. Siden sist har jeg kjørt limo til en utrolig hyggelig BBQ-fest i et kjempefint nabolag, spilt poker, tatt bilder, badet, vært full og hatt det veldig gøy. Ikveld tar jeg pause fra alt. Jeg sitter i senga på hotellrommet og har bestemt meg for å bare sitte her og se litt tv-serier eller noe. Skal ned i kiosken her (eller hva jeg skal kalle det) og kjøpe meg en is. Og en brus eller to. Anyway, jeg koser meg fremdeles like mye, og skulle ønske jeg bare kunne være her hele tiden og leve som det her! Dreamworld det da. Men, virkeligheten hjemme venter vel tålmodig på meg. Heldigvis. Jeg savner Vilja. <3
Meg også, jo!
Her er litt fler bilder. Meg, meg, meg og en taxisjåfør som lovte at jeg skulle få en sånn fin, amerikansk caps. Haha! Gøy, gøy. Og til slutt; hotellet jeg bor på. Langt vekke fra. Nå sovner jeg snart, jeg. Føler jeg trenger en liten dupp. Klokka er halv åtte (på kvelden) her nå, og vi skal ikke spise før halv ti i kveld, så da rekker jeg nok en liten cowboystrekk. Tror jeg går for den. Gjeeeesp.
Edit: fikk ikke posta innlegget før etter cowboystrekken. Men det ble det. Og nå er det straks mat! Hejdå!
Enjoying Vegas.
Livet i Vegas er fremdeles veldig greit, altså. Dagene brukes ved bassenget (og i bassenget, selvfølgelig) og kveldene brukes inne på ett av de mange kasinoene. Eller i pokerrommene. Eller på gode restauranter. I dag tok jeg også turen bort til Rio, hvor WSOP spilles. Gøy å se hvor svært det er. Hvor svært alt er. Gøy å se spillere man har sett spille på tv også. Jeg koser meg med andre ord veldig her, og syns dagene går så alt for fort! Heldigvis over en uke igjen, men… Vips! Så er jeg hjemme igjen. Sånn er det alltid. Abuhu. That´s life!
Viva las Vegas!
Hei! Her er jeg for øyeblikket. Og der er hotellrommet mitt. Nice, hæ? Joda, jeg trives ganske så greit. Med god margin! Spilte litt cashgame i natt, og gikk fra $100 til $300, så det er en grei start på pokerspillinga her borte. Wiiii! Ellers er det førti varmegrader og knallsol hele tiden, så nå skal jeg straks komme meg ut i varmen. Sole seg litt kanskje. Så jeg ikke lenger er den blekeste personen jeg vet av. Fnis. Ciao!
Å være glad.
Å være glad er en av hovedingrediensene i livet. Ja, det høres dritteit ut (og jeg er jo ingen god kokk engang, så valget av metafor er i grunn svært lite passende), men det er sant. Å være glad er det de aller, aller fleste av oss ønsker å være. Det er noe så og si alle har til felles, men av og til så er det lettere sagt enn gjort. Av og til så vet vi kanskje ikke vårt eget beste. Vi går gjennom mye som ikke gjør oss fullt så glade for noe vi håper kan gjøre oss det i lengden, uten at vi har noen garantier eller lovnader for at det kommer til å bli som vi ønsker. Vi lever i en evig tro om at ting kommer til å ordne seg selv. At ting kommer til å løse seg og gå vår vei, helt av seg selv – bare for at det er ment å være sånn.
Vel. Jeg så denne på fb-siden til SuperNora, og selv om jeg vanligvis ikke er noen fan av sånne typiske klisjèbilder med tekst om hvor lett det er å bare gjøre det man ønsker og bli den man vil være, så syns jeg denne var god. Og sann nok. Man kan ikke bestemme hvordan livet skal bli eller hva som skal skje hele tiden, men man kan bestemme om man vil fortsette å ha det sånn eller ikke. Man kan bestemme seg for å gjøre ting i livet som faktisk gjør en glad. Man kan gjøre det beste ut av det man har. Man kan gjøre valg selv, i stedet for å legge ansvaret over sitt eget liv på andre.
However; jeg er overbevisst om at mange liv høyst sannsynlig hadde blitt mye bedre om noen utenifra fikk lov til å bestemme over en. Om man hadde en slags «bestem-over-livet-til-personen-til-venstre-for-deg»-greie. Det er jo ingen hemmelighet at det er mye lettere å se klart utenifra og inn, enn omvendt. Å løse andres problemer er mye lettere enn å løse sine egne. Da er man ikke involvert i det selv, og da slipper man at sånne teite ting som følelser kommer i veien. Da kan man bare handle rasjonelt og matematisk. Mekanisk, nesten. Gå etter det som er logisk. Gjøre det som lønner seg i lengden. Velge det som gir minst mulig tap. Men sånn er det (heldigvis) ikke alltid. Det er nok bare meningen at vi skal satse alt og tape alt i blant, så vi skal huske hvor hedige vi er når det faktisk går veien.
En dag på stranden.
Det er fint i Sverige. Hvorfor har vi ikke sånne strender der vi bor? Med strandpromenade, strandrestaurant, isbar og sandvolleyballbaner. I flertall. Og sjø som det er mulig å bade i uten å dø. Nevnte jeg stranda? Stranda. Herlig, rein og myk sand. Sukk. Jeg vil bo ved en sånn. En gang.
Midtsommeraften.
I går var det midtsommeraften i Sverige, og det betyr hesteløp, tivoli, grilling og… Ja. Litt av alt. Tror alle koste seg i alle fall! Sol, vindstille og tjue varmegrader – what´s not to like? På kvelden ble det reker og loff, øl og vin til litt poker. Gøy, gøy! I dag er det litt mer overskyet, så i dag skal jeg, Gina, William og Vilja gå langtur. Det er vel i grunn de eneste planene vi har for dagen, så får vi heller ta resten som det kommer. Ta livet som det faller seg og alt det der. Hugs!
- Nyere innlegg
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
- 6
- …
- 13
- Eldre innlegg