Jeg har fått en ny vane. Etter lunsj på jobb så tar jeg et bilde av meg selv i speilet på doen på jobb. Okei, ingen ny vane kanskje, men… Det hender. Jaja. Nye klær! Ganske nye i alle fall. Oh, shopping. Jeg vil shoppe. Men, nå kommer mamma på besøk snart. Hun har bestemt at vi skal pynte litt her hjemme hos meg. Bra noen tar ansvar. Jeg gjør det jo ikke, så. Trenger som regel litt pyntehjelp. Ciao!
Vilja. Savn. Jeg har ikke helt blitt vant til å være helgemamma, jeg. Det er tomt å bo helt alene mesteparten av tiden. Hver uke. Uten latteren. Kan jo selvfølgelig sitte her og le for meg selv, men det blir ikke helt det samme det heller altså. På tide å få opp litt Viljabilder på veggene, kanskje. Det må hjelpe. Også fyller jeg jo rommet med Viljalatter i blant, selv om hun ikke er her. Takk til skype og videokamera. Takk og god natt.
Jeg fortsetter bildetrenden, for jeg har fremdeles ikke så mye på hjertet. Men her er jeg. Med rødt-ish hår og greier. Og ja. Det var det jeg hadde å komme med i dag. For et bidrag til menneskeheten, dere. Klapp, klapp, klapp.
Når jeg ikke har ord, så har jeg i alle fall bilder. Mange av dem. Her er to. God kveld.
Å jobbe som journalist er absolutt ikke feil. I det hele tatt. Jeg trives utrolig godt! Jeg får skrive, ta bilder, treffe folk, snakke med folk, se og oppleve mye og ingen dager er like.. Ja, jeg digger det! I dag for eksempel. Da jeg tok bussen til jobb tidlig i morrest så ante jeg lite om at jeg plutselig kom til å ta bilder på 22-konsert. Konsert midt på dagen, i arbeidstida er absolutt ikke feil. Om du vil se fler av bildene og lese litt om hvordan jeg endte opp der i dag, så kan du ta en tur innom Hitra-Frøya. Do it! Nå skal jeg ta (tv-)kveld. Lang nok arbeidsdag nå. Ciao!