Plutselig har jeg blitt voksen, jeg. Så godt som. Jeg sitter i nytt hus nå. Ett jeg leier. Helt alene. Det er faktisk første gang jeg har flyttet et sted helt alene. Uten å flytte sammen med noen. Også er jeg i gang i ny jobb. Fast jobb som journalist. Og jeg trives veldig. Og jeg har bare oppkjøring før jeg har førerkort. Også må jeg kjøpe bil. Og vips! Så var jeg plutselig noen hakk mer voksen enn før. Mer strukturert liker jeg også å tro at jeg har blitt. Mer bestemt på å være det i alle fall. Det er vel en start. Litt mindre mor har jeg blitt, da. Mindre i tid i alle fall. Helgemamma Drea. Føles ikke supert. Det er den største og eneste ulempen med å ha flyttet tilbake til Frøya for å bli litt mer voksen. Anyways. Bilder av mitt nye hjem kommer selvfølgelig etterhvert. Stryk selvfølgelig. Skjønner at det ikke er noen selvfølge lenger, med tanke på hvor lite jeg har sagt her inne i det siste. Men… Sånn går det når man plutselig skal bli voksen. Det tar tid å bli voksen, visst. I noticed. God natt.
spennende med ett nytt liv!
Helt ærlig, jeg har også fått snudd livet på hodet og det tar tid å finne seg selv litt på nytt. Men jeg i alle fall, liker at jeg er mer voksen enn jeg var før.
Åh, du er på femelle nå. Så gøy :D
Gratulerer med alle nyhetene, Drea! Gratulerer med litt mer voksent liv! Gleder meg til å se bilder av nyhuset, og høre hvordan det går framover. :D
Jeg så Vilja og Kai her en dag, og fordi jeg har fulgt med på bloggen din og sett mange bilder av Vilja var det akkurat som om jeg fikk lyst til å si hei. Jeg har da sett henne mange ganger før liksom! Så slo det meg, synes du ikke det er litt ekkelt? At randoms kjenner igjen dattera di og eksen din på gata, vet hva de heter, litt hva de driver med, at du er moren/eksen og at du er fotograf. Kai bor på Frøya, du bor i Trondheim og Vilja skal vokse opp to steder. Du spiller poker, Kai er en del eldre enn deg og du henger en del på Familien. Alle sånne småting for gjennom hodet mitt når jeg så de to, og det slo meg at selv om det bare er en bitteliten brøkdel av livet ditt du deler bloggen så følte jeg at jeg visste utrolig mye om de to fremmede personene, som ikke aner hvem jeg er. Jeg tenkte at jeg er glad ikke fremmede kan gå rundt å vite slik om meg. Så jeg gjentar bare spørsmålet, synes du ikke dette er litt ekkelt?
Jeg bare håper du har tenkt å blogge litt snart igjen!